Ny bok om norske blomsterenger

Slåtteenga - fra levende genbank til truet naturtype

Norske blomsterenger – forbilder, frøblandinger, etablering og skjøtsel av Ingvild Austad, Leif Hauge, Ellen Svalheim, Kristina Bjureke, Line Rosef og Trygve Aamlid. 2023. Fagbokforlaget

- Jeg tror at den kan være interessant og viktig også for landskapsarkitekter, arkitekter og planleggere, skriver medforfatter og landskapsarkitekt MNLA professor emerita Ingvild Austad.

- Boken har vært veldig krevende å skrive da dette er et stort og komplisert fagfelt og vi både skal forholde oss til NiN (Natur i Norge), Miljødirektoratet, botaniske oppdateringer, til vårt eget fag og til allmennheten, skriver hun til landskapsarkitektur.no

Vil ta vare på artsmangfoldet

Mange naturtyper og enkeltarter med særlig tilknytning til kulturlandskapet er i dag sårbare eller truet. Denne boken har som mål å stimulere til å ta vare på artsmangfoldet, det vil si sørge for at det ikke blir flere kulturavhengige arter som trues av utrydding, og at de som i dag er truet, blir mindre truet gjennom nyetablering av blomsterenger med de gamle norske slåttemarkene som forbilder.

Gjennom å synliggjøre og beskrive et utvalg av ulike slåttemarkstyper i Norge og hvilke naturengarter som vokser der, vil vi vise hvordan mer blomsterrike nærmiljøer kan skapes og regional identitet styrkes, samtidig som pollinerende insekter får bedre muligheter til å overleve.

De gamle norske slåtteengene må være forbilder

Med tittelen «Norske blomsterenger» ønsker vi å understreke at en ved etablering av nye blomsterenger må ha de gamle slåttemarkene og slåtteenger som forbilder. En kan ikke etablere norske blomsterenger ved bruk av importerte frøblandinger, heller ikke om de inneholder frø av arter som også vokser i Norge.

Å etablere blomsterenger med de gamle norske slåttemarkene som forbilder er viktig. Dette både for å ta vare på viltvoksende markblomster samt bedre forholdene for ulike pollinatorer i landskapet. Norge er et variert og langstrakt land med et mangfold av slåttemarker hvor en kan hente inspirasjon og informasjon.

Ved etablering av blomsterenger er det viktig å ta hensyn til både til hvilke slåttemarker og hvilke markblomster som er vanlige i ulike områder, og til økologiske forhold blomsterengene skal etableres under. Boken presenterer forbildeenger i ulike regioner, og gir også råd om hvilke arter som bør velges hvor, hvordan en best etablere en blomstereng, bruk av friskt plantemateriale eller høy, frøinnsamling samt hvordan de nyetablerte blomsterengene skal skjøttes.

Hvordan styrke det biologiske mangfoldet 

Boken skal inspirere til økt interesse for natur og viltvoksende vegetasjon og gi praktiske råd om hvordan det biologiske mangfoldet kan styrkes. Boken samler eksisterende kunnskap fra ulike fagpersoner og forskningsmiljøer i Norge med erfaring fra nyetablering av blomsterenger ved hjelp av lokale donorenger, bruk av regionale frøblandinger og fra forsøk med utarming av grasarealer og næringsrikt jordsmonn. I tillegg omtales frøinnsamling, oppformering av frø fra stedegent plantemateriale og sammensetning av frøblandinger. 

Boken har blitt til ved et tett samarbeid mellom seks forskere:  Ingvild Austad (prosjektleder) og Leif Hauge fra Høgskulen på Vestlandet (HVL); Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo (UiO); Line Rosef, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU); og Ellen Svalheim og Trygve Aamlid, Norsk institutt for bio-økonomi (NIBIO).

Store endringer i landbruket de siste hundre år. Skjermbilde fra boka på issu.

Bla i boka og se på innhold og oppbygning

Boken er holistisk bygget opp hvor temaet blir belyst fra A- til Å. Den er løsningsorientert, og forener det faglige (tilpasset blant annet NiN) og det populærvitenskapelige i praktisk bruk. Den formidler dagens kunnskapsnivå om temaet og gir muligheter til fordyping i ulike problemstillinger gjennom en omfattende referanse- og litteraturliste. Den presiserer betydningen av stedegenhet. Den er både en fagbok og en lærebok samtidig som den også henvender seg til allmennheten. Den skal gi refleksjoner og forståelsen av ulike sammenhenger i naturen og hvilke muligheter vi selv har til å gjøre en innsats for miljøet.