Camilla Molden, arkitekt MNAL, partner Dyrvik arkitekter. Foto: privat.

Organisering av nabolag og fellesskap

Tekst Kjetil Husebø Sist oppdatert 10.04.2019
På kurset "Byboligen" presenteres eksempler og ulike innfallsvinkler til det å skape gode boliger og godt bomiljø i tette byer.

Få med deg kurset «Byboligen» 8. mai hvor du kan høre bl.a Camilla Molden, arkitekt MNAL, partner Dyrvik arkitekter, snakke om organisering av nabolag og fellesskap i kvartalet

Her kan du lese et intervju med Molden om temaet.

- Hva kjennetegner god bokvalitet?

— Bokvalitet i er summen av områdets kvaliteter, enkeltboligens kvaliteter (boligkvalitet) og prosjektets kvaliteter (bygget boligen er lokalisert i). For å skape god bokvalitet i urbane områder med høy tetthet av mennesker, er det i tillegg viktig at prosjektet tilrettelegger for gode sosiale strukturer og naboskap. I urbane områder er naboen tett på. Gjort på riktig måte blir naboen en ressurs, gjort på feil måte kan naboen bli en belastning, sier Camilla Molden.

- Hva skal til for at enkeltindivider med ulike utfordringer som f.eks eldre, bevegelseshemmede, etc blir ivaretatt i sin by?

— Dette er et stort spørsmål som arkitekturen ikke kan løse alene. Men siden jeg skal snakke om naboskap, kan jeg svare at hvis arkitekturen er organisert på en måte som fremmer gode naboskap og relasjoner i nærmiljøet, kan naboer bli en støtte for hverandre, fortsetter Molden.  

- Hva må arkitekter, planleggere og utviklere som planlegger og utvikler byen være bevisste på?

— Arkitekter, planleggere og utviklere er bevisste på en rekke faktorer som skal til for å skape gode byområder i dag. Men dagens nye boliger er sterkt preget av rammebetingelsene de utvikles under. Normer og krav til boligkvalitet er i stor grad redusert og omformulert til generelle funksjonskrav, mens tilbud og etterspørsel skal frembringe bokvalitet. Det er en utfordring. Tilbud og etterspørsel styres av kjøpers individuelle mål og ambisjoner. Mens fellesskapsløsninger som er viktige for å skape bokvalitet i områder med høy tetthet, er vanskeligere å sikre gjennom etterspørsel i det private boligmarked.

Flere utbyggere er i ferd med å se verdien i å selge «bokvalitet» og ikke bare enkeltbolig og områdekvalitet, og med dette gir det arkitekter og planleggere større muligheter til å fokusere på å utarbeide gode løsninger på problemstillinger knyttet til dette, påpeker hun.

- Hvordan kan brukere selv bidra til en positiv utvikling, slik at planleggerne kan utvikle og tilrettelegge best mulig?

— Brukere kan i større grad etterspørre hvordan enkeltboligen inngår i en helhet. Hva huset tilbyr, ikke bare enkeltleiligheten. Hvordan kommer man til boligen sin? hvor mange naboer skal man forholde seg til, og hvordan?

Hvordan ser trapperommet ut? Hvor tett på kommer naboens balkong? Hva tilbyr bygget utover leiligheten man kjøper? Det er et potensiale for deling i at mange leiligheter er samlet i ett bygg, som ofte forblir uutnyttet i nye prosjekter. Med større fokus på prosjektets totale kvaliteter, kvaliteter utover enkeltboligens kvaliteter, mener vi bokvaliteten i nye fortettingsområder kunne økes, spør Molden til slutt.