Flere søkemuligheter

Pilotprosjekt Byomforming Stavanger, Urban Sjøfront

  Sist oppdatert 03.11.2011

Stavanger har, som én av seks byer, deltatt i Miljøverndepartementets pilotprogram for miljøvennlig byutvikling under temaet Byomforming. Pilotprosjektet har tatt utgangspunkt i konkrete områder som er under omforming i byene, og spesielt sett på erfaringer med offentlig-privat samarbeid i omformingsprosessene. I et tidligere industriområde i Stavanger Øst har Stavanger kommune, grunneiere og næringsliv samarbeidet om å lage en visjon for områdeutvikling og plangjennomføring. Visjonen er videreført i samarbeidprosjektet Urban Sjøfront og nedfelt i to nye reguleringsplaner. Området gjennomløper nå en omfattende og stedstilpasset byomforming.

Korte fakta

  • Prosjektperiode: 2006

Visjoner og strategier
Byutviklingen i Stavanger øst hadde en trang fødsel på 1980- og 1990-tallet. Mens utbyggingen skjedde i utkanten av byen, ble de nedslitte, delvis fraflyttede industriområdene like øst for sentrum liggende brakk. I forbindelse med kommuneplanen i 1997 fikk imidlertid Stavanger kommune kniven på strupen. Før noen fikk bygge på landbruksjord sør i kommunen, stilte staten som forutsetning at byen tok i bruk ledige arealer sentralt. Siden kommunen samtidig registrerte en økt interesse for byboliger ble det blåst liv i tidligere samarbeid mellom kommunen, grunneiere og næringsforeningen. Samarbeidspartnerne etablerte et sekretariat som fikk som første oppgave å utarbeide "Urban Sjøfront Storhaug - Visjon for sentrumsnær byomforming". Visjonen retter seg mot et tidligere havne- og industriområde på om lag 600 daa, som har slitt med negativt omdømme og som har en komplisert og sammensatt eierstruktur. Området ligger sørøst for Vågen, i forlengelsen av Stavanger sentrum. Industrien her var i stor grad sjørelatert, her lå sardinfabrikker, skipsbygging og reipslagvirksomhet, sammen med Tou Bryggeri. En del boligområder finnes også her.

Visjonen for Urban Sjøfront ble lansert sommeren 1999. Arbeidet vakte oppsikt og fikk bred medieomtale. Visjonen hadde tre viktige funksjoner:

  • Den ga en omforent visuell presentasjon av hvordan området kunne bli
  • Den samlet og forente en heterogen gruppe eiere gjennom arbeidsprosessen
  • Den bidro til endring av områdets omdømme i positiv retning

Visjonen avgrenser grøntdrag og byrom med særpreg knyttet til ulike tema med relevans til delområder i bydelen. Alle forbindes med sjøen. Større grøntarealer og bedret tilgjengelighet til sjø er tiltak som gir trivsel, skaper ringvirkninger og genererer aktivitet. Strategisk plassering av viktige funksjoner, f.eks. lokalsentre i forbindelse med kulturscene, badeland i forbindelse med rekreasjonsfelt og marina og havforskningssenter i tilknytning til maritimt senter er eksempler på slike tiltak.

Organisering
I oktober 1999 vedtok Stavanger formannskap å videreføre byutviklingsprosjektet ved å legge visjonen til grunn for videre utvikling av området. Det ble gitt tilslutning til å etablere et samarbeidsprosjekt med kommunalt ansatt prosjektleder. Etter en prøveperiode ble det vedtatt å etablere et non-profit aksjeselskap som tok navnet Urban Sjøfront as. Selskapet ble stiftet sommeren 2002 av 9 grunneiere. Fram til i dag har selskapet vokst og eies nå av 22 grunneiere og sentrale leietagere i området. Styret har private og kommunale medlemmer og fungerer som et koordinerende organ for områdeutviklingen. Selskapet har en daglig leder. Driften finansieres gjennom honorerte oppdrag, eierbidrag og offentlige prosjektmidler. Samarbeidsprosjektet og aksjeselskapet har administrert to større felles reguleringsplaner som bygger på visjonen. De har også vært pådriver i andre nøkkelprosjekter som er ment å påvirke byutviklingen

Status
Urban Sjøfront er inndelt i tre delområder; Spilderhaug, Breivig/Lervig/Spilderhaugvigå og Badedammen. Det er nå utarbeidet nye reguleringsplaner for de to første områdene. For det tredje område, Badedammen, ble det bestemt at området skulle utvikles på basis av eksisterende evt. nye private delreguleringer for den enkelte eiendom.
Siden 2000 er det gjennomført en rekke prosesser og prosjekter som brikker av den totale byutviklingsstrategien. Nå preges området av boligbygging, kulturprosjekter og anleggsvirksomhet. Status når det gjelder boligutbygging er at det pr. i dag er godkjent ca. 1200 boliger hvorav om lag halvparten er innflyttet eller under ferdigstillelse. Hovedvekten av boligutbyggingen har skjedd i delområdet Badedammen.
Parkarbeider er rustet opp og opparbeidet, gjennomgående grønnstrukturer er sikret og utviklet for allmenheten. Som ledd i etablering av nye og gode uterom ble eksempelvis beboerne i bydelen invitert til deltagelse i forprosjektet "Uterom - slik vi vil ha det!" Resultatet av et arbeidsverksted var innspill til utforming av friområdene Kjelvene og Johannesparken. Dette ble bearbeidet og innsendt til en nasjonal idékonkurranse utlyst av Kulturdepartementet. Som én av to nasjonale vinnere har friområdet nå vært gjenstand for en nasjonal landskapsarkitekturkonkurranse med påfølgende lokal bearbeiding. I 2005 var Folkeparken på Kjelvene ferdig anlagt, et sjeldent eksempel på offentlig-privat samarbeid og brukermedvirkning fra idé til realisering.
Store deler av den eldre bygningsmassen i området er i dårlig forfatning, men en del av den har potensial for gjenbruk enten alene eller i kombinasjon med nyere arkitektur. Av gjennomførte gjenbruksprosjekter med eksisterende bygningsmasse i kombinasjon med nyere arkitektur kan gamle Tou Bryggeri nevnes. Her tok Urban Sjøfront initiativ til utvikling av Tou Scene, en tverrkunstnerisk arena for produksjon og visning av kunst. Også andre næringsbygg er aktivisert ved at kreative næringer og kunstnere har tatt arealer i bruk.

Videre arbeid og utfordringer
Videre byomforming: Det offentlig-private samarbeidet i Urban Sjøfront er resultat av et behov for en samordnet byutvikling. Fram til i dag har dette utviklet seg til et fruktbart og forpliktende samarbeid, særlig knyttet til plangjennomføring. En utfordring videre er å utvikle samarbeidet til å gjelde hele byomformingsprosessen, fra første kontakt mellom utbygger og planlegger til forvaltning og drift av byområdet.

Befolkningssammensetning: Stavanger kommunen har gjennom Kommuneplanen 2006-2021 hatt som mål å unngå segregasjon i byutviklingen. Planen vektlegger videre at det skal utvikles et bredt spekter av boligtyper også i omformingsområder. Foreløpig har kommunen ikke lykkes med å tilrettelegge for en blandet befolkning. En kartlegging av boligtyper i området, viser en overrepresentasjon av mindre boenheter. Likeledes viser kartleggingen en betydelig overrepresentasjon av unge voksne i alder 20-35 år.

Handel og næringsliv: Det har vært et mål å bygge allsidige byområder, det vil si å unngå rene boligområder. Hittil har integrering av ulik virksomhet vist seg å være vanskelig. Næringene har for en stor del trukket seg ut av området.

Det viktigste vi kan lære av Urban Sjøfront
  • Stavanger kommune har inntatt den sentrale plassen i byutviklingen som en kommune bør ha, blant annet som grunneier. Gjennom en rekke virkemidler og initiativer utløser kommunen aktivitet hos grunneiere og styrer byutviklingen i ønsket retning.
  • Stavanger kommune har hatt en gjennomført profesjonell holdning til byutvikling og byomforming. Kommunen har utviklet modeller for visjonsbygging, samarbeidsformer, tomtepolitikk og styringsformer som etterfølgere i andre kommuner kan ha stor nytte av.

Byomforming Stavanger



ENERGI

PROSJEKTDETALJER

Kommune: Stavanger
Prosjektperiode: 2006
Prosjekttype: By-/ stedsutvikling
Forbildeprogram: Miljøverndepartementets pilotprogram for miljøvennlig byutvikling
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.