Foto: Erik Burås/Studio B13.

Presidentens spalte

Tekst Gisle Løkken Sist oppdatert 20.12.2018
Gisle Løkkens spalte fra siste Arkitektnytt.

Arkitektur - hva er nå det?

En god krise kan skape nye muligheter – og en utfordring av ansvarsretten kan så absolutt gi oss rom til å redefinere vårt fag slik det praktiseres, og spesielt slik det kan tenkes å være i fremtiden.

Historisk har arkitekter definert samfunnets fysiske utforming gjennom byplaner og bygninger – riktignok på grunnlag av skiftende idealer og ideologier, men like fullt er vi på godt og vondt stadig dypt involverte i svært mye som legger premisser og rammer for livsutfoldelse. Paradokset er da kanskje at vi også stadig oftere må kjempe for arkitekturens viktighet og autonome posisjon.

Den store fortellingen:

I Morgenbladet 23. november beskriver Gunnar C.  Aakvaag miljøbevegelsens problem med å få grunnfestet og kommunisert sitt budskap – på tross av det eksistensielle innholdet og en overveldende mengde vitenskapelig dokumentasjon. Han mener at miljøbevegelsen må lære av marxismen og arbeiderbevegelsen med å skape en felles, samlende og troverdig fortelling, som kan gjøre verden intellektuelt forståelig og håndterbar. Samtidig er bevegelsens ledende intellektuelle dystopisk-pessimistiske, og gir ingen alternativer mellom fullstendig retrett fra det moderne samfunn, eller en total økologisk utslettelse. 

Denne refleksjonen er direkte overførbar på vårt felt, arkitekturen, fordi arkitekter aldri helt har klart å skape en god forståelse for fagets betydning i samfunnet, på tross av en overveldende dokumentasjon. Og, fordi arkitekter alltid har - og i enda større grad vil komme til å håndtere nettopp de store og vanskelige spørsmål som er relatert til vår felles økologiske overlevelse. Når forskningen og de intellektuelle prosesser i tillegg går mot stadig større spesialisering og fragmentering, har det tilsynelatende blitt enda vanskeligere å skape en slik fortelling som gir troverdighet og legitimitet.

Arkitekturbegrepets innhold:

Men, i dette ligger vår store utfordring og tilsvarende store mulighet til nettopp å skape en samlende og forståelig fortelling om arkitekturen – hva den er og hva den gjør. Både fordi vi trenger en dypere refleksjon blant alle arkitekter som utdannes og utøver faget, men selvsagt like mye fordi det trengs presise og troverdige fortellinger om arkitektur som skal inngå i et lovverk og legge premisser for både arkitekters arbeid og arkitekturens betydning utover oss selv. Da kan ikke arkitektur omtales og reduseres til et enkelt-virkemiddel eller et fagområde sidestilt med akustikk, brann eller konstruksjonssikkerhet, men beskrives som det arkitektur grunnleggende dreier seg om: kreativ omsetning av analytisk, konseptuell og holistisk innsikt til fysisk form.

NAL har tatt et initiativ i dette arbeidet, og i fellesskap med alle våre samarbeidende organisasjoner og utdanningsinstitusjoner ønsker vi å skape en fornyet og bedre beskrivelse av arkitekturfaget. En beskrivelse som peker fremover, som definerer ansvarsområder, og som setter juridiske rammer for hvilken kompetanse samfunnet vil ha til å styre vår felles fremtid. Til dette arbeidet utgjør alle arkitekter i Norge en uvurderlig ressurs fordi de kjenner sitt fag fra innsiden, og fordi de er operative i alle deler av samfunnet. Helt konkret er det i 2019 et ekspertutvalg i arbeid, nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som med vidt mandat skal evaluere sentralgodkjenningsordningen. Vårt arbeid må skje parallelt med utvalgets, fordi vi selv må ta ansvaret for å gi arkitekturbegrepet innhold. Dersom vi som arkitekter ikke gjør det, vil andre ta det til seg og bryte det ned i fragmenter vi ikke lenger har eierskap til.

En ny diskurs:

Det er derfor helt nødvendig at vi leder an i en diskurs om vårt fag og dets betydning - som troverdige fortellinger som ikke avvises som dystopier, men som skaper reelle muligheter og handlingsrom. Dette er derfor en invitasjon til å være med på en praktisk-intellektuell dugnad, som nok kan være utfordrende, men som også bør være stimulerende. NALs representantskap har definert arkitekturpolitikk som et viktig satsingsfelt der lokalforeningene er gitt en svært sentral rolle – til å starte og stimulere samtalen om viktige arkitekturpolitiske tema. Vi håper at alle arkitekter tar denne utfordringen til å fornye og redefinere arkitekturbegrepet, fordi vi høsten 2018 lærte at ting vi trodde lå fast, kan endres med et pennestrøk. Vår nye fortelling må derfor ha som mål å være realistisk og juridisk operasjonell, og samtidig intellektuelt forståelig og håndterbar, samlende og troverdig.

Gisle Løkken