Å barnehage Åfjord

Arkitekter

  • Løvetanna Landskap

  • Eggen Arkitekter AS

Barn leker på steiner. Foto.

Nye Å barnehage i Åfjord har fått et nydelig uteområde som slipper naturen helt inn til ungene.

Ronja Røverdatter øvde seg på å ikke falle ned i Helvetesgapet ved å hoppe frem og tilbake over avgrunnen. Foreldrene hennes forholdt seg ganske avslappet til denne aktiviteten.

Nå var nok ikke Mattis og Lovis helt representative for norske barnehagebarns foresatte. For er det noe alle foreldre vet, er det at all natur kan være farlig: Barn kan skli på glatt berg. De kan ramle og rulle utfor kanter. Snuble i røtter og tuer og slå seg. Bli stukket av insekter og brent av brennesler.

Når vi skal lage uterom til barnehager må stup og utfordrende vannkanter selvfølgelig sikres. Giftige vekster bør identifiseres og kanskje fjernes. Samtidig må vi vurdere hva vi kan leve med.

«Storteilla» er ei mer enn 20 meter høy gran i skogen nedenfor Å barnehage, og er veldig god å klatre i. De sprekeste barna er sett nesten oppe i toppen. I barnehagen har ungene også fått et veldig flott lekeområde. Ute i naturen, men innenfor gjerdet.

Landskapsarkitekt
  • Løvetanna Landskap
Arkitekt
  • Eggen Arkitekter AS
Interiørarkitekt
  • Eggen Arkitekter AS
Oppdragsgiver
  • Åfjord kommune
Ferdigstilt
  • 2022
Landskapsarkitekt medarbeidere
  • Asberg Sigurgeirsson og Astrid Kjølen, begge landskapsarkitekter
Konsulenter
  • Advansia, Rambøll
Adresse
Snauvollan 4, 7170 Åfjord
Foto
  • Visualis v/ Matthias Herzog
Brutto areal
  • bygg: 66,4 mill. NOK ekskl. mva (2022)
  • utomhus: 7 mill. NOK ekskl. mva (2022)

Naturen fremfor lekeapparatene

Åfjord kommune ligger på Fosenhalvøya i Trøndelag. Å barnehage er kommunens største, og ligger i et kulturlandskap der en del av tomta omfatter et skogområde. Her finner vi urørt skog og skogbunn, åpne bakker og skråninger, blottlagt berg, bekkefar, en sti som gir universell tilgjengelighet til midt nede i skråningen, noe areal ryddet for kratt og buskas og stubber og stein til å sitte på. Dette naturområdet er et glimrende lekeareal for de aller fleste. Ansatte i barnehagen uttrykker stolthet over at de har dette området å boltre seg i.

En barnehages uteområde defineres gjerne av byggherrer og brukere i form av en liste over de lekeapparatene man ønsker seg. Budsjettet utfordres av forferdelige priser på katalogvarene, og selv om noen av disse apparatene har kvaliteter, valgte Løvetanna landskap en annen tilnærming i Åfjord.

På Å er natur bevisst valgt som erstatning for en god del lekeapparater. Det kan synes som et enkelt valg, men det kommer ikke av seg selv. På denne tomta er man kanskje heldig ved at det er mye areal å ta av. Likevel trengs det en god reguleringsplan som gjør det mulig å bruke naturområdet til lek og opphold. I neste omgang er det gjennomført god kommunikasjon med både byggherre og brukere som er blitt med på tanken og argumentasjonen for å velge natur framfor apparater, noe som kan sitte langt inne.

Oversiktsbilde av barnehage i U-dal, bygd i bakgrunnen. Foto.

Å barnehage ligger i et kulturlandskap med et historisk bygningsmiljø. Tomta ligger på en gammel prestegård, med Åfjord kirke og bygdemuseet som nærmeste naboer.

Foto: Visualis v/ Matthias Herzog

En historisk tomt

Å barnehage har seks avdelinger og er dimensjonert for 120 barn. Barnehagen ligger i et historisk bygningsmiljø på en gammel prestegård, med Åfjord kirke og bygdemuseet som nærmeste naboer.

Bygningen er gitt en ytre form der silhuetten av den gamle låven er gjenkjennelig i landskapet. Barnehagens uteområder ligger i den gamle hamnehagen på prestegården, på en terrengrygg over Norddalselva. Stier leder ned gjennom skogen og over mot bygdemuseets uteområder. Småbygg som léskur og lignende er i hovedsak bygget av restmaterialer fra den gamle låven. Anlegget ble ferdigstilt i 2022.

Barnehagen er todelt på to måter. I vest finner vi inngangsparti og lekeområde for de minste barna, i sør og øst er lekeområde for de større barna. Rundt bygget finner vi intensivt opparbeidet leke- og oppholdsareal, i øst finner vi det spesielle med Å barnehage som altså er skogen og naturområdet.

Barn klatrer i et tre. Foto.

Lekeplassene i øst har fått intime rom mellom småhus og léskur bygget av restmaterialer fra den gamle låven.

Foto: Visualis v/ Matthias Herzog

Dundrer helst i veggen

Atkomstsituasjonen i vest er vakker. Gangvegen langs trerekka fra kirka og prestegården leder direkte inn i byggets hesteskoform der vi lett og ledig ledes inn gjennom småbarnas lekeområde, forbi tuntreet og inn i bygget. Bygget er kledd med malmfuru. Kledningen gir plassrommets vegger en varm og myk taktilitet som ønsker oss velkommen. Plassen inne i hesteskoen mot vest har et dekke av betongstein og asfalt som gjør at den likevel føles hard og i noen grad uvennlig og i konflikt med funksjonen som lekeareal. Det mykere opparbeidede arealet for småbarna er lagt langs gjerdet mot vest. Her finner vi sandkasser, mindre lekeutstyr, store steiner og stokker det kan kravles rundt, under og over. Her er utstyr, beplantning, léskur og dekker arrangert lett og ledig, på en måte som kompletterer veggene i plassrommet, og inviterer til lek og moro.

I sør er det opparbeidet en grasbakke i skråningen ned mot gjerdet. I skråningen ligger en gruslagt ballplass og en vannrenne som faller ned fra asfaltflata langs bygget. Arealet er raust, åpent og lyst med mye luft. Her vil akebrettet få skikkelig fart, selv om det er lagt inn en terrengform som en dosert vei. Terrengformen kan dempe farten og lede ut langs gjerdet i stedet for rett på det. Barnehagepersonalet sier det er like populært å dundre rett i gjerdet, men slikt kan man vel knapt nok si høyt i påhør av foreldre.

På toppen av skråningen står ei fugleredehuske og ei sklie på et fallunderlag av mørk grå gummi. Ei vannrenne av storgatestein fanger både takvann og overvann fra asfaltflata og leder det mot en liten kulp og videre ned skråningen. Storgatestein i renna og som avgrensning av fallunderlaget virker noe fremmed i dette landskapet. Her kunne man med fordelt lett etter andre produkter, for eksempel naturstein med egnet form.

Uteområde i barnehage, sandkasse. Foto.

Storteilla, en 20 m høy gran, har fått stå innenfor gjerdet og har blitt et klatretre.

Foto: Visualis v/ Matthias Herzog

Formgiving, materialbruk, vegetasjonsbruk

Formgivingen i det opparbeidede området nærmest bygget er ikke spesielt sprelsk, lekende og nyskapende, men uten at det savnes nevneverdig. Noe gjennomført formkonsept er ikke synlig, men vonde linjer og møter er fraværende. Anlegget viser godt prosjekteringshåndverk.

Materialbruken er tradisjonell, men solid. Vi kjenner igjen materialene fra de fleste typer barnehager, de fleste steder i landet. Jeg kunne nok ønske meg noe mer av materialer vi forbinder med den historiske og kulturelle situasjonen vi er i.

Det kunne vært prøvd ut andre typer dekker, kanter og materialer i utstyr. Gummidekke i en mørk grå farge er brukt som fallunderlag ved alle de større lekeapparatene. Fargen er diskré og stikker seg ikke ut som et forstyrrende fargeelement slik vi gjerne finner det i andre anlegg. Jeg vil også si at både riktig plasserte asfaltdekker og velholdte plener og grasbakker som vi har her, er veldig «lekbare». Trehjulssyklene og små bein får fart, og det å rulle rundt i gresset inspirerer til annen fartsfylt fri lek.

Ny beplantning er også tradisjonell og gjenkjennbar fra mange offentlige anlegg. Plantevalget er vekstkraftig, i noen grad stedegen, ikke allergifremkallende og vil utgjøre viktige arkitektoniske romdannende elementer når det får gro til.

Bark og duk som ugrashindrende dekke i buskfeltene mangler som oftest vedlikehold, sprer bark rundt omkring, blottlegger duken og ser etter hvert ganske utrivelig ut. Det finnes alternativer, og et grusdekke kunne muligens vært et bedre valg. I tillegg til vanlige arter i hager og parker er det plantet et utvalg av frukttrær og bærbusker. I kjøkkenhagen er det plantet ulike nyttevekster der utvalget antagelig vil varieres av brukerne.

Det letes stadig etter et fallunderlag som både gir god støtdemping, er «rullbar» for rullestoler mm, og er kostnadseffektiv og driftsvennlig. Sand og bark er rimelig, men ikke «rullbart», sprer løst materiale utenfor der skal være og inn i byggene. Gummi og kork kan rulles på, men er relativt kostbare både i anlegg og drift, og har vesentlige miljøutfordringer.

Uteområde i barnehage, sklie, barn som husker. Foto.

Overgangen fra intensivt opparbeidet lekeareal til naturområdet.

Foto: Visualis v/ Matthias Herzog

Å jobbe med natur i barnehagen. Se til Å

I Å barnehage minner barna om Ronja Røverdatter, og de har det åpenbart flott ute i naturområdet. Personalet er fornøyd. Det er noe befriende i det å kunne ta i bruk det mystisk urørte i skogen, det komplette miljøet som utgjør natur i motsetning til det bygde og prosesserte vi ellers omgir oss med.

Bruken av natur i barnehagers uteområder har flere utfordringer. Det må finnes areal, brukerne må være med på tankegangen omkring kostnader og tilrettelegging av dette arealet, og byggeplassen må følges nøye opp. Sikkerhet og risiko må vurderes ut fra inngående kjennskap til tomtens egenskaper. Dette må føre til bevisste og omforente valg, selv om risikopunktene ofte er de samme som i mer konvensjonelle anlegg. I Å barnehage er det gjennomført en planleggingsprosess som det er verdt å merke seg.

 

Skisse av barnehage.

Håndskisse, oversikt sett fra sørøst.

Illustrasjon: Løvetanna Landskap, Eggen Arkitekter as
Situasjonsplan av barnehage. Arkitekt tegning.

Illustrasjonsplan.

Illustrasjon: Løvetanna Landskap, Eggen Arkitekter as