Flere søkemuligheter

Miljøvennlige omsorgsboliger fra skogen

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 19.04.2013

Trondheim kommune har realisert et bofellesskap for personer med heldøgns pleie- og omsorgsbehov. Prosjektet som er realisert gjennom utstrakt bruk av tre og er Norges første offisielle passivhus etter godkjent standard.

Korte fakta

  • Arkitekt: Vis-à-vis
  • Landskapsarkitekt: Løvetanna Landskap AS
  • Prosjektperiode: 2006 - 2010
  • Arealforbruk: 752 m2 (oppvarmet BRA)
  • Miljøambisjon: Energimerke B (Lysgrønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Bofellesskapet i Ranheimsveien 149 består av 7 leiligheter, fellesareal for beboerne samt en personaldel fordelt på to etasjer. Leilighetene har ett soverom, bad, entre og stue/kjøkken iht vedlagte tegninger. Alle leiligheter har en egen oppholdsplass ute (balkong i 2. etasje) mot vest. Teknisk rom ligger i 2. etg. Det er ingen kjeller i bygget.

Bygget ligger i et småhusområde inntil Ranheimsvegen, i nærheten av nye Ranheim skole og idrettsanlegg og Ranheimsbukta. Prosjektet følger Trondheim kommunes retningslinjer om fortetting. Det ligger tett inntil ranheimsvegen med gode bussforbindelser inn til sentrum.

Tomta er smal og strekker seg i nord-sør retning. Skalaen på prosjektet relaterer seg til de nærmeste naboene som er hh.vis utleieboliger i 2 etasjer i sør og et privat bofellesskap i nord.

Prosjektet består av en saltaksdel som rommer leilighetene, og en flattaksdel som tar opp retningen på Ranheimsvegen og rommer korridorer og personalbase.

Private uteplasser ligger mot vest og skjermet fra veien mot opparbeidet bocciabane og trelund.
Felles uteplass ligger mot sør og inngangssiden og er skjermet av et glasstak.

Prosess

Som byggherre satte Trondheim Eiendom som mål å utvikle et lavenergibygg. I konkurransegrunnlaget og videre i møtene med valgte totalentreprenør presiserte kommunen at målet var å jobbe videre med energirammene for å nå kravene i passivhusstandarden.

Gjennom forprosjektet ble det oppnådd svært gode energimål, tilnærmet passivhusnivå, med et forenklet vannbåren oppvarmingssystem basert på fjernvarme og et solfangeranlegg til forvarming av tappevann. Ved utlysning av totalentreprisen, mai 2009, ble prosjektet beskrevet som "tilnærmet passivhus" med en energiramme 78 kWh/m2år.

HENT, som ble valgt som totalentreprenør, engasjerte Rambøll som energirådgiver i prosjektet. Ved hjelp av noen mindre tiltak som ble implementert i prosjektet ble kravene i NS3700 innfridd. Tiltakene var stort sett relatert til byggets volum, tetthet og vindusareal.

Arbeidet med utredning av behov og brukermedvirkning startet i 2006, og bygget sto ferdig i desember 2010.

Kostnader og finansiering

Totale byggekostnader for prosjektet er ca. 25,5 mill NOK eks mva, der entreprisekostnaden utgjør ca.  15,5 mill NOK.

Merkostnader som følge av endret energikrav fra TEK 07 til passivhusstandard ble i tidligfase kostnadsberegnet til 1,5 mill NOK. Av dette ble det innvilget 800 000 NOK i støtte fra Enova (32% av merkostnader). I prosjektets avslutningsfase vises prosjektregnskapet merkostnader på 2 061 545 NOK (inkl mva).

Egenfinansiering: 21 916 300 NOK
Husbanken støtte: 2 923 000 NOK (støtte relatert til bolig/sosial)
Støtte fra Enova: 660 700 NOK

Energi

Det har vært et tett samarbeid med Rambøll vedrørende energikonseptet, og ved mindre tiltak som ble implementert, ble kravene ihht NS 3700 innfridd. Tiltakene var stort sett relatert til byggets volum, tetthet og vindusareal.

Bygget er et passivhus med 300mm isolasjon i gulv, 400mm i vegger og 500mm i tak. Det er brukt vinduer og dører med U-verdi på 0,8 W/m2K. Vinduene er plassert ca midt i vegglivet; gunstig i forhold til lite varmetap. Ytterveggene er isolert med et ytre sjikt av 250mm ren isolasjon utenfor den tradisjonelle stenderverksveggen. Bygget er svært tett og har lekkasjetall på 0,3 h-1. Forsiktig bruk av vinduer og utvendige screens på alle solutsatte vinduer reduserer varmetap og risiko for overoppheting. Overskuddsvarme ventileres ut gjennom vinduslufting.

Tekniske systemer

Bygget har et balansert ventilasjonsanlegg med en varmegjenvinning på 84 % og SFP-faktor på 1,1 kW/m3/s. 

Bygget er tilknyttet TEVs fjernvarmeanlegg og et 15kvm solfangeranlegg er strategisk plassert mot sør og vil kunne levere forvarme til oppvarmingssystemet for bygget. Det er installert vannbårent varmeanlegg i bygget, som gir varme til badegolv og en radiator i hver leilighet.

Det benyttes LED- belysning i deler av bygget. I gangsoner er det montert LED Strip fra Nordesign AS. Under overskapene på kjøkken er samme LED-strip benyttet for å gi godt arbeidslys på kjøkkenbenken. I tillegg til dette er det utenfor inngangsdørene montert LED downlight samt på kjøkken, bad og i entreene i leilighetene og på felleskjøkken og trappeoppgang.
Utendørs er det i likhet med gangområdene montert LED strip som allmennbelysning på terrasse. På vegg mot sør er det montert 15kvm solfangere, som varmer opp tappevannet i prosjektet.

Planleggingsverktøy

Beregningsverktøyet Simien er benyttet i prosjektet. Simien utfører simuleringer av tilstanden i bygninger. Bruksområdet er evaluering mot byggeforskrifter, energimerking, beregning av energibehov, validering av inneklima og dimensjonering av oppvarmingsanlegg, ventilasjonsanlegg og romkjøling.

DSC_0517

Godt innemiljø

Det er balansert ventilasjon i bygget. Et sentralt ventilasjonsaggregat transporterer luft med lavt trykkfall og god gjennvinningsgrad av ventilasjonsvarmen. Filtere i ventilasjonsaggregat bidrar til rensing av luften. Eksponerte massivtreoverflater i leilighetene vil bidra til et sunt innemiljø. Prosjektet er satt opp under telt og alle komponentene er tørre.

Universell utforming

I prosjektet er det lagt stor vekt på at anlegget ble utformet som varig botilbud. Det vil si at det skal være mulig å tilpasse leilighetene i størst mulig grad etterhvert som behovene til bl.a. omsorg og pleie forandrer seg/øker. Anlegget er standardmessig utført ihht kommunens skjerpede krav for universell utforming.

Bygget er  tilpasset rullestolbrukere, også utendørs. Det er trinnfritt mellom ute- og inne. Innvendig er det markerte dører, enten ved farge på dørene, eller ved omrammingen av dørene. På kjøkkenet er det kontrast mellom grep og fronter, og mellom flis, benkeplate og fronter. Det er lagt til rette for ettermontering av takskinne mellom soverom og bad.

Det er fargeforskjeller/luminansforskjell på overflater og utearealer inkl. en bocciabane. En grønn øy er bygd opp og skjermer uteplassen i sør fra P-plassen. Ellers er det asfalterte gangstier i det grønne. I tillegg er det arbeidet godt med inneklima (se eget avsnitt).

Det har vært brukermedvirkning i prosessen.

Konstruksjoner og materialbruk

Det er brukt massivtre i bærende skillevegger og tak. Skillevegger mellom leilighetene er doble; slik at en del er massivtre og en del er bindingsverksvegg som forenkler lydisolering og tekniske føringer. Synlige massivtreoverflater er behandlet med en hvitpigmentert lakk som gjør at treverket holder seg lyst.
På gulvene er det brukt linoleum, som er et naturprodukt.

Ytterveggene er i bindingsverk og er ikke-bærende. Krav til lekkasjetall ble satt 0,4, noe krevde stor fokus på tetthet i utførelsesfasen.

For å kunne sikre disse lave U-verdier for yttervegger ble det valgt en ny løsning, Rockwool Fleksvegg system. Produktet er fortsatt lite brukt i Norge og er basert på en kombinasjon av standard bindingsverksvegg, med en OSB plate som vindsperre. Utenfor dette blir det plassert et tykkere isolasjonssjikt uten bindingsverk. Utvendig kledning monteres og henges ned fra gesims med spesielle braketter. Denne løsningen krever mindre trevirke i veggen og er dermed mer arealeffektiv.

Vinduskarmene er utført med spesielle profiler som gir bedre isolasjonsverdier. I tillegg er glasset utført i 3- lags glass med 2 lag Argon og 2 lag LE belegg for å redusere strålingsvarmetapet. Denne løsningen sikrer også mindre kulderas ved høyere vinduer.

Vindtettingen har vært avgjørende for byggets totale luftlekkasjetall. Gjennom detaljprosjekteringen har det vært mye fokus på løsninger rundt vindtetting og damptetting av bygget. Det er brukt OSB-plater som vindtetting, og disse er limt og tapet i skjøtene. Rundt vinduene er det brukt spesielle ekspanderende og isolerende svellebånd for best mulig tetting og isolering.

Taket er utformet delvis som et luftet tak og delvis som flatt varmt tak på et hovedbæresystem av massivtre. Dekkene er isolert med gjennomsnittlig 500 mm isolasjon.
Vinduene er levert av Lian Trevarefabrikk og holder en maksimal U-verdi = 0,8 for hele leveransen.

Gjennom byggeperioden er bygget trykktestet flere ganger, og sluttesten målte et samlet luftlekkasjetall på 0,3 (h-1), noe som er bedre enn designkriteriet for passivhuset.
Detaljene er utformet på en slik måte at det er minimalt med kuldebroer i bygget. Det er planlagt med et nesten kontinuerlig isolerende sjikt langs alle bygningsdeler, slik at varmetapet gjennom kuldebroer er marginalt. Varmetapet gjennom de samlete kuldebroer er ca. 5 ganger mindre enn ved tradisjonelle bygg.

Dampsperre Flex Heissjakt Isolasjon tak Massivtredeke Møte vegg-himling Rene materialer Støydempvegg Vindusinnsetting Weatherproof

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 752 m2 (oppvarmet BRA)
Bruttoareal (BTA): 806 m²
Bruksareal (BRA): 752 m²
Oppvarmet bruksareal: 752 m²
Glassandel av bruksareal: 13,6 %

ENERGI

Energimerke: B (Lysgrønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 83 kWh/m2 år. Levert energibehov: 79 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3700/3701)
Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (Hovedenergikilde), Solfanger (termisk energi) (Forvarming av tappevann), Elektrokjel med vannbåren varme (annen)
Beregnet netto energibehov:
83 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
79 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 12,2 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,1 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 29,8 kWh/m²/år
Vifter: 6,4 kWh/m²/år
Pumper: 0,6 kWh/m²/år
Belysning: 11,4 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 17,5 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,06 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,08 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,09 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Tetthetsprøving (målt): 0,3 (n50) [1/h]
Spesifikk vifteeffekt: 1,1 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 84 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 18457000 NOK (Byggekostnader i hht. NS 3453, eks. mva, tomt o.a spes. Kostnader)
Prosjektstøtte Enova: 660700 kr
Prosjektstøtte Husbanken: 2923000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Ranheimsveien 149
Sted/bydel: Ranheim
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2006 - 2010
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Omsorgsboliger
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: Trebyen Trondheim
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Trondheim kommune v/ Trondheim eiendom
Arkitekt: Vis-à-vis
Landskapsarkitekt: Løvetanna Landskap AS
Prosjektledelse (PL): Johannes Lipphardt, Trondheim kommune
Miljørådgiver: Rambøll AS
Rådgivere: F. Stensrud AS (RIB) | Teknisk Ventilasjon AS (RIV) | ABC Elektro (RIE)
Hovedentreprenør: HENT AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Ranheimsveien 149 - Ferdigrapport - Trondheim kommune
VIS Hagestande og Øvrehus Arkitektkontor AS / VIS A VIS
Sluttrapport Enova

VEDLEGG


Utarbeidelsen av prosjektpresentasjonen er gjort av Norske arkitekters landsforbund (NAL) som del av prosjekt for BLD og Innovasjon Norge. Arkitektens prosjektpresentasjonen er videre supplert med informasjon fra sluttrapporten til Enova. Husbanken har levert bilder.