Gisle Løkken, president i NAL og arkitekt MNAL. Ricardo Devesa, arkitekt, professor og sjefsredaktør i Actar Publishers. Foto: privat.

Refleksjoner fra en (arkitekturbok-) reise

Tekst Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund Sist oppdatert 13.06.2019
En reise kan gi ny innsikt eller innby til refleksjon over det kjente. En reise til Barcelona i påsken gjorde begge deler. Det ble et møte med arkitekter som jobber i marginene av faget, men som samtidig holder oppe den dype kunnskap og det eksperiment som arkitekturen alltid har vært utviklet på grunnlag av.

Som student og ung arkitekt på reise ble arkitekturbokhandlene ofte besøkt, og timer ble tilbragt for å bla gjennom det nyeste og mest interessante som måtte finnes av arkitekturbøker og -tidsskrifter. Og selv på magre budsjetter endte det alltid opp med mange og alt for tunge bøker i kofferten. Det var ofte en fantastisk verden av inspirasjon, og en utømmelig og generøs kilde av delt kunnskap og ny innsikt. Et av disse stedene som alltid gav et slikt overskudd var bokhandelen til Col·legi d'Arquitectes de Catalunya (COAC) – der spanske arkitekter og spansk arkitektur på 1980 og 90-tallet så ut til å eksplodere i nyvunnet kreativ frihet, og der Barcelona ledet an i urban fornyelse og arkitektonisk eksperiment. Alle de store navn var her – fra Manuel Gausa og Eduard Brú, til Jacques Herzog, Rem Kolhaas og Ignasi de Solà-Morales - og COAC gav selv ut magasinet Quaderns der arkitekturteori og -praksis var to sider av samme sak.

Selv om Quaderns har endret form og mye av det innovative og nye fra 90-tallet begynner å bli slitent, har Barcelona fremdeles noen av de mest interessante arkitekturbokhandlene, og fremdeles er det en  by verdt å besøke for sitt gateliv og sin arkitektur. Men arkitekturteori-boka er under press. Et forlag som fremfor noen kjemper i dette markedet er Barcelonas eget Actar Publishers, som fremdeles holder idealet om teori og praksis høyt. Jeg vet ikke når markedet for arkitekturbokhandlerne var på sitt beste, men så sent som på 90-tallet, var åpenbart interessen og mangfoldet større enn i dag.

Actar publiserer etter egne kriterier og distribuerer over hele verden, men sliter med salget. En praktbok om Yamuna River Project - et fem-års tverrfaglig forskningsprosjekt fra University of Virginia School of Architecture – er det nesten umulig å få solgt, mens boka 10 Houses, som også er en vakker, bilderik publikasjon, selger svært godt. Yamuna River Project er en omfattende dybdestudie av elvas historie, økologi og sosiologi, og har konkrete og betydelige prosjektforslag som kan bidra til å redde en av Indias viktigste, men mest forurensede elver. Det er et prosjekt av potensielt stor betydning som virkelig kan gjøre en forskjell både arkitektonisk, sosialt, miljømessig og politisk – slik fremtidens arkitektur skal gjøre, mens boka 10 Houses, viser vakre arkitekturobjekter i form av velstående menneskers generøse eneboliger.

Det bør være grunnlag for å reflektere over et slikt fenomen. For et hardt prøvet forlag er det åpenbart fristende å satse på det salgbare og overflatiske, og det fremstår nesten heroisk å insistere på at arkitektur er ide og tanke like mye som form og uttrykk. Like utfordrende er det å fremdeles ha troen på at det finnes mottakere for bøker som gir motstand, og krever tid og refleksjon.  

Jeg mener derfor at arkitekter må gjenerobre definisjonsmakten som ligger i forskning og kritisk teori. Slik har arkitekturen alltid vært begrunnet, og de store arkitekter i historien har alle utviklet teori som har bygget på andre ideer og tenkning i samfunnet, og som har flyttet forestillinger om hva arkitektur kan være. Det er sagt så mange ganger før, men skal arkitekturen også i fremtiden ha kraft til å definere og reformere samfunnet, kan ikke objektet stå alene – slik det alt for ofte gjør. Tvert imot må vi alle ta ansvar for faget og utdanningen av fremtidens arkitekter – slik at de utvikler egen, kritisk forståelse av de sammenhenger arkitekturen står i. Til det trenger vi mennesker som tenker og skriver, og redaktører som publiserer – og som tør å tro på at det fremdeles noen ganger er nødvendig å lage en bok, og ikke minst å lese en.

 

Gisle Løkken

President NAL