Rasteplass langs Nasjonal turistveg Havøysund hvor sirkelgeometriene i betongkonstruksjon gir universell tilgjengelighet til sitteplasser, utekjøkken og ildsted i strandsonen.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Reiulf Ramstad Arkitekter AS
-
Prosjektperiode:
2007 - 2012
-
Kostnader:
11 mill. NOK (eks tomt og mva)
-
Utmerkelser:
Betongtavlen
Prosjektbeskrivelse
Rasteplassen (i Selvika) er en del av Nasjonal Turistvei mellom Kokelv og Havøysund. Området ligger lunt til og er et yndet utfartssted for befolkningen i Havøysund på sommerdager. Samtidig er prosjektet en invitasjon for reisende til å stoppe på stedet. Prosjektet er derfor planlagt for en rekke bruksområder med parkeringsplass, infopunkt, letak for sykler, publikumstoalett, rampe med sitteplasser, og rasteplass med bålplass, grill og tilberedelsesbord.
Prosjektet tar utgangspunkt i landskapet i Selvika i Måsøy kommune. Her har det bodd mennesker i fem tusen år, helt fram til 1944. Det finnes fremdeles rester av bosetning i form av hellegroper fra år 100 f.Kr.
Den buktende gangstien som går fra veien mot stranden inviterer til en opplevelse av naturen og stedet fra forskjellige synsvinkler, ved å bremse farten i bevegelsen og skape bevissthet om det omkringliggende gjennom nye siktlinjer og opplevelser for den besøkende. Vandringen ender i et samlingspunkt og et møtepunkt med bålplass, utekjøkken og benker.
Prosjektet legger seg skånsomt i terrenget og ligger langt fra de fredede gammetuftene i området. Hele konstruksjonen er støpt i lys grå betong som passer med stedets landskapsmessige karakter. Rasteplassen er tenkt som et nytt arkitektonisk element i landskapet som er med til å forsterke opplevelsen av et allerede sterkt rom.
Det er utført nøye oppmålinger på tomten for å sikre at strukturen er tilpasset stedet når det gjelder høyder, utforming og utstrekning.
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
orienterbarhet
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
Det primære funksjonelle fokus har vært universell utforming. I stedet for å foreslå en dobbelløsning med rampe og trapp, er rampen laget som en felles gangsti som gir prosjektet en helhetlig karakter.
Gulv i gangbaner er utført med en lett spylt overflate på betongen slik at den øverste slamhinnen er spylt bort og det fine tilslaget kommer frem. Dette slik at man har oppnådd en sklisikker overflate uten at det store tilslaget blir synlig.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektpresentasjonen er utarbeidet av NAL som del av prosjekt "Handlingsplan for universell utforming" støttet av Barne- og likestillingsdepartementet.