Gjennom kreativ nytenkning er en gammel trekonstruksjon fra et gammelt naust fra 1750-tallet gjenskapt til et silderøykeri ved Atlanterhavsvegen i Møre og Romsdal. Her har det foregått en grundig diskusjon på treets konstruktive og estetiske premisser. Resultatet er en konstruksjon som består av gamle deler fra 1750 som blant annet er spleiset med helt normalt 2"4" konstruksjonstrevirke.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Rever og Drage
-
Prosjektperiode:
2008 - 2011
-
Arealforbruk:
108 m2 (bruksareal BRA)
-
Prosjektbeskrivelse
Dette er et relativt lite bygg med et enkelt program. Som naust er bygget likevel stort, og kombinasjonen av naust og røykeri er uvanlig. Plasseringen tilsa en modig skala og en enkel form i møtet med tilstøtende natur. Bygget skulle høre med til sjøsportsenteret, samtidig som det skulle gi seg til kjenne som noe mer enn et sedvanlig naust.
Utvendig er bygget knyttet til en båtstø mot sørøst og til publikums ankomst fra parkeringsplassen mot sørvest. Det forholder seg til riksvegen gjennom nyanserte virkemidler mot vest, hvor eksponeringstiden for bilister er lang, og mer kontrastfylte virkemidler mot øst, hvor eksponeringstiden er kort. Dette samsvarer med de fysiske behov for byggets vest og østside.
Prosjekteringen av silderøykeriet ble i stor grad påvirket av de ressurser som fantes i nærområdet, og av arkitektens valg om å ha et tett samarbeid med disse. Spesielt gjelder det samarbeid innen trekonstruksjon med forstmann Jon Bojer Godal, men også arkitektens og initiativtakerens (Møre og Romsdal Fylke) ønske om å holde prosjektet realiserbart. Dette har betydd at strategiske aspekter knyttet til Atlanterhavsvegens nasjonale skala er tonet ned til fordel for initiativtakers regionale intensjoner og byggets lokale tilknytning til Strømsholmen Sjøsportsenter.
Bygget er delt inn i et stort åpent område nærmest sjøen og et mindre, fast røykeri i bakkant mot veien; 3 rom* naust og ett rom røykeri. (*ett rom betegner en inndeling i husets lengderetning hvor staver og samhold er plassert. I dette tilfelle 15meter/4 som gir rom på 3,75.) Det åpne området er en innomhus fortsettelse av utvendig slip.
Naustet skal romme en 9 meter lang geitbåt. Denne skal både kunne brukes på sjøen og kunne stilles ut, uten at noen av operasjonene blir for omstendelig. Geitbåten heises opp for å vise dens karakteristiske kjøl. Røykeriet skal kunne fungere som silderøykeri over to etasjer; med brennerom og
brenselslager nede, og røykekammer med før- og ettertørk oppe. Røykeriet skal også fungere som scene hvor en operatør viser mindre grupper av publikum (minibusslast, skoleklasser) hvordan tradisjonell kaldrøyking av sild foregår. Som teater (med inngang fra øst) er bygget således designet for å ta publikum inn på det store gulvet rundt båten, hvorfra de bivåner operatørens bevegelser i røykeriet. Røykeriets program over to etasjer er lagt en halv etasje ned og opp for å synliggjøre prosedyren ved oppfyringen av ulmebålet nede, og det som foregår i de servende områder på siden av røykeovnen oppe.
-
lokale materialer
/
-
naturnære materialer
/
Materialer som i liten grad er bearbeidet fra råvare i naturen til ferdig byggeprodukt kalles naturnært. Bearbeidingen foregår med teknologi som er enkel og lett tilgjengelig. For eksempel er trevirke, grus, grov naturstein, leirplater og lett brent tegl naturnære materialer.
-
slitesterke materialer
/
Utskifting av materialer på grunn av slitasje har høye kostnader både i et økonomisk og miljømessig perspektiv. Behovet for utskiftning kan utsettes ved å sørge for å velge slitesterke materialer. Tiltaket har størst effekt i de områdene i et bygg der bruksintensiteten er særlig høy.
-
miljøvennlig overflatebehandling
Miljøfaktorer ved overflatebehandling handler om at behandlingen gir lite skadelige emisjoner til omgivelsene og at produksjonen av produktet ikke er miljøskadelig. Miljøvennlig overflatebehandling kan også handle om å ivareta de positive miljøeffektene av materialet som behandles, slik som de fuktregulerende egenskapene i tre. Informasjon om giftstoffer i materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider.
Det viktigste i prosjektet har vært å videreforedle eksisterende konstruksjon til et nytt bygg. Her har det vært arbeidet med fysiske møter mellom gammelt og nytt. Det konstruksjonsmessige utgangspunktet var et gammelt stavlinenaust fra Eide i nærområdet med utstrakte råteskader, spesielt i den nedre del av stavene.
Det er valgt en omleggskonstruksjon i tre for å reparere stavene som samtidig løser det nye programmets behov for økning av bygningens totale høyde. I hovedkonstruksjonen gjorde kombinasjonen av stavline- og omleggskonstruksjon at den gamle konstruksjonens logikk ble ivaretatt. En relativt enkel, ny byggemåte har gitt et rikt uttrykk sammen med den gamle stavlinekonstruksjonen; spleisingen av stavene er både (visuelt) lett, men samtidig stabil, og er med på å uttrykke de stavbygde konstruksjoners behov for å ha tyngde oppe i værharde strøk. Nedtrekket (sekundærkonstruksjon) som frigjør stavene fra ytterveggen var i utgangspunktet foreslått med limtre og rette lekter fra arkitektens side, men dette ble av Jon Boyer Godal tegnet om til en fururot med konede lekter.
Sponfasaden er lagt på liggende lekter og er supplert med transparent lexan-spon inkorporert i den ordinære sponkledningen. Tertiærkonstruksjonen som holder østfasaden er grove treskruer, kilt og klemt i nedtrekkene. Dette beror på et ønske fra arkitekten om å kombinere et velkjent element; høvelbenkens tvingemekanisme sammen med nye prefabrikerte fasadeelementer av liggende margbord.
Utgangspunktet for konstruksjonen var et naust i stavlinekonstruksjon fra omkring 1750. Mye av dette var råtnet og store deler av konstruksjonen måtte amputeres. Originalkonstruksjon ble supplert av et grisefjøs fra Averøy som tidligere hadde vært kirke, samt materialer fra brygge i Kristiansund. Det er av denne grunn utallige merker fra tidligere konstruksjoner i det gjenbrukte tømmeret. Resten ble hugget og skåret nytt, deriblant to nye 9"-rotknær for bæring og 32 stk 2"-rotknær for vindsug. Det ble også skåret 2x4" for skjøting av de amputerte rotknær fra 1750. Her luktet det fortsatt frisk kvae det ble boret hull for gjengestag.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.