Flere søkemuligheter

Nytt bankbygg med helhetlig miljøtankegang

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 19.04.2013

Allerede i arkitektkonkurransen vektla arkitekten helhetlig miljøvennlig tankegang og et fremtidsrettet bygg for banken, de ansatte og Trondheim som by. Prosjektet fikk også energispareprisen i Trondheim 2011. Målinger gjennom et år viser at kontordelen bruker 65,9 kWh/m2, inklusiv 10 kWh/m2 til reservekraftanlegg.

Korte fakta

  • Arkitekt: Agraff AS
  • Interiørarkitekt: Zinc AS | Agraff AS
  • Landskapsarkitekt: Agraff AS
  • Prosjektperiode: 2007 - 2010
  • Arealforbruk: 20260 m2 (bruksareal BRA)
  • Miljøambisjon: Energimerke: A (Lysgrønn)

Prosjektbeskrivelse

SpareBank 1 SMN Midt-Norge har etablert nytt hovedkontor og samlet hele konsernets aktivitet i sentrum av Trondheim. Vinnerforslaget til det nye bankbygget innebar en omfattende transformasjon av et helt bykvartal. Det gamle sparebankbygget fra 1882 skulle bevares og opprustes, mens bankbygget fra 70-årene ble revet for å gi plass til et nytt og moderne kontor- og forretningsbygg.

Den gamle sparebankbygningen er ombygget for å huse kantine og konferanselokaler. Gamle middelalderruiner og kunstsamlinger i kjelleren er åpnet for publikum. En ny bankplass skjærer kvartalet i to og reetablerer Trondheims historiske veitestruktur (smale middelaldergater). I nybygget legges kafe- og butikklokaler i første etasje for å aktivisere gateplanet. De fem tverrgående kontorvolumene med glassgårder mellom, bidrar til at kontorbygningen møter byens skala.

I kontordelen sitter alle ansatte i landskap. Det er gunstig med mange like relativt selvforsynte soner på 25 ansatte som deler møterom, stillerom, lager, toalett og kjøkken. Det er plass til en sone pr etasje i hver av tverrfløyene. Med vertikale trapperom mellom tverrfløyene åpner denne oppbygningen for at lokalene kan seksjoneres opp på mange ulike måter for å sikre fremtidig fleksibilitet og ulike måter å dele bygget opp for utleie. Konferansesenteret og møterommene kan leies både av bankens kunder og eksterne aktører.
 
Nybyggets form- og fasadeuttrykk reflekterer arkitektens intensjon om å skape et energieffektivt bygg. Et kompakt nybygg uten mange volumsprang, innskjæringer eller utkraginger reduserer mengden yttervegg og takflater. Veloverveid vindusplassering og nøktern glassbruk bidrar til at varmetap og behov for kjøling reduseres til et minimum. (Romkjøling = 0)
 
Sentral plassering muliggjør miljøvennlig kollektivtransport for kunder og ansatte. Antallet parkeringsplasser i kjeller reduseres, mens syklistenes tilbud styrkes med flere sykkelparkeringsplasser.

Målsetning

Banken så det som en del av sitt samfunnsansvar å bidra til en positiv utvikling av miljøet. Bankens miljøstrategi sa at det nye hovedkontoret
skulle være det ledende kontorbygg i sitt nedslagsfelt når det gjelder å ta i bruk løsninger som tjener både det ytre og indre miljø.

Bygningsnettverkets energistatistikk for 2004 viser, for kontorbygg oppført etter 1997, et gjennomsnittelig spesifikt forbruk på 288 kWh/m2/år. I dette prosjektet var målet å oppnå et netto energibehov på 120 kWh/m2 år. Energimålet gjelder samlet for nybygde kontor- og forretningsarealer samt rehabiliterte arealer. Tilsvarende mål for kontordelen av nybygget var netto energibehov på 100 kWh/m2.

Merkostnader og finansiering

Merinvesteringen til energieffektive løsninger er i forprosjekt kalkulert til 27 750 000 kr. Med tilskudd er tiltakene nedbetalt i løpet av 15 år. De største energibesparelsene i prosjektet skyldes tiltak for å oppnå en energiriktig fasade, behovsstyring av tekniske systemer samt tilrettelegging for et lavtrykks ventilasjonssystem.

Teknobygg entreprenør AS arbeidet i prosjektet med sin egenutviklede samspillsmodell for å sørge for å bygge billigere, bedre og raskere. Dette innebar et tettere samarbeid tidlig i byggeprosjektet. Dette har bidratt til å sikre kvalitet og medvirkning fra alle involverte parter, samtidig som det har vært mulig å benytte seg av både arkitekt og entreprenørs kunnskap i prosjektutviklingen.

Prosjektet ble støttet av Enova gjennom programmet for forbildeprosjekter med 2 000 000 NOK.

Målt energibruk

I perioden februar 2011-jan 2012 ble energiforbruket i bygningen målt og overvåket. Tallene viser at kontordelen av bygget bruker 65,9 kWh/m2 årlig , medregnet 10 kWh/m2 til reservekraft. (forskriftsnivå TEK-10 tillater 144 kWh/m2 år. For bygningen inkludert forretningsdelen viser målte tall et forbruk på 88 kWh/m2 år (arealvektet forskriftsnivå TEK-10 tillater 157 kWh/m2 år.

Det finnes få kontorbygg i Norge hvor det er gjennomført tilsvarende lave energimålinger. Bygningen ble i 2011 tildelt Trondheim kommunes energisparepris.

Energitiltak

Oppvarming og kjøling står for mye av energiforbruket i tradisjonelle kontorbygg. De ambisiøse energimålene i dette prosjektet er oppnådd gjennom bygningsintegrerte passive løsninger. Nøkkelen til et lavt varmetap lå i en helt tett fasade med 300mm isolasjon og begrensede vindusåpninger. Energi til romkjøling i nybygget er eliminert ved bruk av eksponert betong i himling, god solavskjerming og reflekterende glass i vinduer og glassfasader. Utjevning av temperatur gjennom døgnet med eksponerte betongdekker, energibesparende utstyr og godt dagslys har bidratt til ytterligere energireduksjon.

Vindusbruken er forsøkt holdt lav samtidig som lysberegninger garanterer tilstrekkelig med dagslys fra vinduer mot gaten og fra de uoppvarmede glassgårdene. Høytsittende vinduer med reflektorer bidrar til å bringe lys dypt inn i kontorlokalene. Resterende vinduer skjermes mot solen med automatiske utvendige "screens" som samtidig sikrer de ansatte utsikt på solrike dager.

Glassgårdene bidrar til å bringe dagslys inn i den dype bygningskroppen, slik kan nesten hele dybden i volumene brukes som kontorarbeidsplasser. Steder med dårligs lysforhold blir brukt til enhetenes kjerne med toaletter, garderobe, kopirom, stille-rom, lager og tekniske rom.

Utover fasaden er god temperaturutjevning gjennom døgnet en viktig forutsetning for å hindre behov for oppvarming og kjøling. Det er valgt et fleksibelt datagulv istedenfor et konvensjonelt teknisk tak som ville kledd betongen inne. Betongens termiske masse eksponeres, noe som skal bidra til god temperaturutjevning i løpet av døgnet. Varmen fra mennesker og utstyr i løpet av dagen magasineres i betongdekket om dagen og avgis i løpet av natten. Ingen radiatorer eller kjøling er installert.

Hele bygget har hybrid ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Elektrisitetsbehovet til viftedrift er lavt ved at bygget har et lavtrykks ventilasjonssystem, og det er lagt til grunn utstrakt bruk av behovsstyring. I perioder hvor det ikke er behov for varmegjenvinning slippes det brukte lufte ut gjennom luker i taket. Lavemitterende materialer er valgt for å redusere ventilasjonsbehovet. Tilluft tilføres via gulvventiler. Den eksponerte betongen i taket virker på dagtid som en kjølende flate. Ventilering om natten lader ut konstruksjonen, og gjør at kjølebehovet blir redusert.

Bygget har vannbåren varme via et lavtemperatur radiatorsystem. Alle ventilasjonssystem baseres også på vannbåren varme. Spillvarme fra kjøleanlegget til byggets datasentral benyttes til oppvarming av bygget. Prosjektet ligger innenfor konsesjonsområdet til Trondheim Energi Fjernvarme og er tilknyttet til fjernvarmenettet.

Lysarmaturer har dagslysstyring og er i tillegg behovsstyrt via tilstedeværelsesdetektorer. Det er automatisk utvendig solavskjerming på alle solvendte fasader for å unngå varmeoverskudd fra sola. I kontorareal og glassgård er det eksponert betong for å dempe temperatursvinginger som følge av varierende varmebelastning fra sol, teknisk utstyr, mm. Tiltaket åpner for økt utnyttelse av passiv solenergi samt redusert behov for kjøling.

Lysinnslipp copy solavskjerming Termisk masse copy overflate

Riving og gjenbruk

Byggherren har i løpet av forprosjektet vurdert den langsiktige klimabelastningen av en renovering av eksisterende kontorbygg fra 70-tallet satt opp mot riving av eksisterende bygg og oppføring av et nytt kontorbygg. Eksisterende årlig energiforbruk på 520kWh/m2 var i følge Østfoldforskning vanskelig å senke lavere enn 300kWh/m2.
Et nybygg med 100kWh/m2 år som målsetning rettferdiggjorde riving av den eksisterende bygningsmasse ut i fra miljøhensyn.
 
Mangel på generalitet og fleksibilitet i kontordelen fra 70-tallet gjorde at bygget ble funnet vanskelig å utbedre. Fleksible og arealeffektive lokaler i et nybygg ble i arkitektkonkurransen vektlagt av driftsmessige økonomiske hensyn. Endringer i bruk kan ha ulike tidsperspektiv, fra daglige endringer i bruk av enkelte rom til omtrukturering over 5-20 år. Byggherren ønsket et fremtidsrettet og langtlevende kontorbygg der miljøløsningene var integrert fra begynnelsen.
 
Bankbygget fra 1880-årene og kjelleren i det øvrige bygget ble bevart, mens kontorbygningen fra 70-tallet ble revet. 99,7% av materialene har blitt gjenvunnet.

Bygningskonstruksjon

I prosjekteringsfasen har det vært fokusert på energikonserverende bygningskropper med lavt varmetap, god lufttetthet og maksimal utnyttelse av passive soltilskudd. Man har videre etterstrebet lavt energitap i inngangssoner o.l. Ytterveggene, vinduene/glassfasadene og tak har henholdsvis U-verdiene 0.15, 1.0, og 0.09 W/m2K.

Nybygget er oppført i fem etasjer med et tradisjonelt betongsøyle og hulldekkesystem. Prefabrikerte veggelementer med innmonterte vinduer med beslag sikret lufttette løsninger på byggeplassen og en tetthetsgrad på under 0,1. Det var 250 mm isolasjon, to lag vindsperre og fuktsperre. På byggeplassen ble det isolert med ytterligere 50 mm noe som gir veggen totalt 300 mm isolasjon.

Energi til romkjøling i nybygget er eliminert ved bruk av eksponert betong i himling, god solavskjerming og reflekterende glass i vinduer og glassfasader.

Godt Innemiljø og fortrengningsventilasjon

Det oppstod under samspillsprosessen en diskusjon rundt ventilasjonsløsning. I og med at YIT hadde et patentert og velutprøvd ventilasjonssystem kalt klimatak, som et alternativ til Agraffs prosjekterte og innovative ventilasjonsløsning, ble det innledet en lang prosess med diskusjoner og beregninger for å finne den beste løsningen. Arkitektens løsning med installasjonsgulv hadde mange referanser i utlandet, men få fra større prosjekter i Norge. NTNU ble engasjert og foretok en beregning. Denne viste at løsningen med eksponert betong, datagulv og fortrengningsventilasjon var mer energieffektiv enn et konvensjonell ventilasjonsløsning i himling med omrøring.

Ventilasjonsluften leveres med lavtrykks balansert fortrengningsventilasjon. Luften hentes mekanisk på taket, tilføres i de forskjellige etasjene gjennom datagulvet, stiger gjennom rommet, avgir varme til betongen og fortrenges ut i glassgårdene. Øverst i glassgårdene tas luften inn igjen i en roterende varmegjenvinner med 85% energieffektivitet som varmer ny ventilasjonsluft. Store kanaler og naturlig fortrengning bidrar til lav energibruk fra viftene og redusert støy.

Prinsippet bak fortrengningsventilasjon er at luften tilføres med lav hastighet, direkte til oppholdsrom. Alle flater i rommet som er varmere enn tilluften forårsaker en oppadgående luftsrtøm som transporterer forurensningen opp mot taket hvor den slippes ut gjennom et avsug. Slik blir det helt ren luft i oppholdsonen og forurenset luft oppunder taket utenfor oppholdssonen. Systemet krever rikelig med luft for å "mate" de oppadgående luftstrømmene. En installasjonsgulvløsning er meget fleksibel, med muligheter for ombygging uten å endre ventilasjonsløsningen, samtidig som alt elektrisk ligger enkelt tilgjengelig i gulvet. Man kan også holde takflatene frie for plasskrevende installasjoner, noe som er gunstig for et bygg med betonghimling som kan fungere som termisk masse som tar opp varme i løpet av dagen og kan frigi dette når temperaturen senkes på kvelden. Ulempen er at det kan oppleves trekk dersom man har arbeidsplass for nært ventilene i gulvet.

Lavemitterende materialer, overflatebehandlig med silikatmaling og fuktregulerende materialer sørger videre for at de ansatte har et godt innemiljø.

Konsept installasjonsgulv Lysgård_gjennomgang_vindu Skjermbilde 2012-11-05 kl. 22.11.31 Ventilasjonssystem_Spjell i gulv

Byreparasjon og transportløsninger

Før byggingen av det nye kontorbyggeet var Søndre gate preget av å være en gjennomkjøringgate. Bebyggelsen hadde få tilbud på gateplan og fotgjengere tok andre traséer. Det nye bygget deler det store kontorvolumet opp i tverrgående volum. Med butikker, meglere og andre publikumsfunksjoner bidrar dette til å aktivere både Søndre gate og Apotekerveita på begge sider av nybygget. Bygget er videre delt fysik i to, og det er etablert en nytt offentlig uterom ved byggets hovedinngang. "Bankplassen" kobler seg også til eksisterende Westermannsveita og Scholdagerveita og reetablerer på denne måten en gammel tapt gangvei mellom Nordre gate og Søndre gate. Bankplassen aktiveres videre ved å legge bankbyggets hovedinngang.

I underetasjen er det etablert sikret sykkelparkering med tilhørende garderobearealer. Det er kun etablert 24 parkeringsplasser i bygget.

bytilpasning funksjonsdeling Skjermbilde 2012-11-05 kl. 21.32.29 Ute_Bankplass Westermann

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 20260 m2 (bruksareal BRA)
Bruttoareal (BTA): 20260 m²
Bruksareal (BRA): 20260 m²

ENERGI

Energimerke: A (Lysgrønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 100 kWh/m2 år. Levert energibehov: 83 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3031 og standard klima)
Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (hoved)
Beregnet netto energibehov: 100 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 83 kWh/m²/år (NS3031)
Målt energiforbruk: 66 kWh/m²/år

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Inndata fra NS3031 og standardklima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 7 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 20 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 5 kWh/m²/år
Vifter: 12 kWh/m²/år
Belysning: 20 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 34 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 3 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,17 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,1 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 1 (W/m²K)

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 550000000 NOK
Prosjektstøtte Enova: 2000000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Søndregate 10
Sted/bydel: Midtbyen
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2007 - 2010
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg , Ombruk / Rehabilitering / Transformasjon
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Forretning / handel
Entrepriseform: Totalentreprise

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Sparebank 1 SMN kvartalet
Arkitekt: Agraff AS
Landskapsarkitekt: Agraff AS
Interiørarkitekt: Zinc AS | Agraff AS
Prosjektledelse (PL): Trygve Leiksett (SMN Kvartalet)
Spesialrådgiver energi: SINTEF, NTNU
Rådgivere: Myklebust AS (RIB) | COWI AS (RIV) | COWI AS (RIE) | Agraff - arkitekter (RIBfy) | COWI AS (RIBr) | COWI AS (RIA) | NTNU (lys+energiberegninger)
Hovedentreprenør: Teknobygg AS
Underentreprenører: YIT (teknisk)
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektet er utarbeidet av NAL og supplert med informasjon fra Enovas sluttrapport. Prosjektbeskrivelsen er videre oppdatert med bilder og informasjon fra studentoppgave i Arkitekturens teori og historie ved NTNU, støttet av Husbanken.