Barne- og ungdomsskole fra 80-tallet som har blitt oppgradert til passivhusnivå mens skolen var i drift.
Korte fakta
-
Arkitekt:
Heggelund og Koxvold AS Arkitekter MNAL
-
Prosjektperiode:
2011 - 2014
-
Arealforbruk:
3663 m² (oppvarmet BRA) fordelt på 390 elever, 35 årsverk.
-
Miljøambisjon:
Passivhusstandard (NS3700/3701)
-
Prosjektbeskrivelse
Stasjonsfjellet er en ungdomsskole i Oslo nær Høybråten togstasjon. Skolen ble oppført i 1982 for 250 elever og 30 ansatte og er opprinnelig tegnet av arkitektkontoret Fosse og Aasen. I 2014 ble skolen oppgradert til passivhusnivå og fikk et tilbygg på rundt 700 m².
Hovedmålet med oppgraderingen har vært å redusere energiforbruket. Klimaskjermen er oppgradert i sin helhet, med godt isolerte vegger og tak, ny kledning og nye vinduer og dører. Den elektriske oppvarmingen er byttet ut med vannbåren varme. Det har kun vært en utvendig rehabilitering, og skolen har vært i drift under hele ombyggingen.
Oppgraderingen har også gitt bedre fasiliteter for syklister og en bedret adkomst fra togstasjonen like ved. Gymsalen som leies ut til idrettsforeninger har også fått bedret adkomst.
Økonomi og finansiering
Prosjektet har fått 1,92 MNOK i støtte fra Enova.
Stasjonsfjellet skole ligger på en skogkledt kolle nær Høybråten stasjon. Områdets topografi gjorde videre utbygging av skolen svært begrenset. Nybyggets plassering og form ble valgt ut fra et ønske om å opprettholde skolens ballplass og uterom, og for å unngå kostnadskrevende utsprenging og grunnarbeider.
I rehabiliteringen ble det lagt vekt på å beholde skolens opprinnelige uttrykk og formspråk. Skolen har fått en ytterkledning i jernvitrolbehandlet malmfuru som ikke trenger vedlikehold. Deler av nybygget er kledd med laminatplater for å variere det arkitektonisk uttrykket.
Prosjekt Stasjonsfjellet skole ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Det er utarbeidet et klimagassregnskap som dekker områdene transport i drift, stasjonær energi og materialbruk.
Klimagassregnskapet er utarbeidet delvis i www.klimagassregnskap.no, og delvis i eget regneark. De siste beregningene i klimagassregnskap.no er utarbeidet i versjon 4.
Klimagassutslippet for "prosjektert" er redusert med 49 prosent, "som bygget" med 60 prosent og "i drift" med 49 prosent sammenlignet med referansebygget som er beregnet etter TEK10.
Fra materialbruk er prosjektets klimagassutslipp redusert med 82 %, og for energibruk er klimagassutslippet redusert med 11 %. Utslipp fra transport er redusert med 51 %.
Utslippsreduksjonen for materialbruk er svært høy ettersom størsteparten av prosjektet består av rehabilitering av bygningskroppen, og da også kun klimaskjermen. Innvendig har det kun vært enklere justeringer samt tilpasninger ifm nye ventilasjonskanaler. Data for energi i "i drift" modulen er basert på reelt (målt) energiforbruk.
De viktigste klimatiltakene for både nybygg og rehabiliteringen er:
- Godt isolert bygningskropp med liten luftlekkasje
- Vedlikeholdsfri fasade med lave klimagassutslipp
- Overgang fra direkte elektrisk oppvarming til vannbåren varme med bruk av varmepumpe
- Ny trapp til skolen fra togstasjon
Stasjonsfjellet skole ligger få minutters gange fra Høybråten togstasjon. De fleste elevene på Stasjonsfjellet skole går eller sykler til skolen. Flesteparten av elevene bor på den andre siden av togtraseen, og den enkleste veien er broen over togstasjonen og derfra opp til skolen. Prosjektet har derfor bygd en ny trapp fra togstasjonen opp til skolen.
Det var kun 10 bilparkeringsplasser på skolen, og dette antallet ble ikke økt i forbindelse med kapasitetsutvidelsen. To av plassene er forbeholdt el-biler.
Vegger og tak på skolen er tilleggsisolert fra utsiden og har fått nye vinduer og dører. Bygget har også fått nytt ventilasjonsanlegg. Nybygget er prosjektert etter krav i passivhusstandarden NS3701. Lufttetteheten på nybygget er målt til 0,3 luftvekslinger per time, noe som ligger godt under kravet for på 0,6 for passivhus.
De elektriske panelovnene er erstattet med radiatorer. En brønnpark med sju brønner og varmepume dekker 80 prosent av behovet til oppvarming og varmtvann. Med god styring av ventilasjon, varme og belysning vil energiforbruket på eksisterende skole kunne reduseres med 50 prosent.
Siden isolasjonen skulle henge utenpå eksisterende veggliv, ble det brukt tradisjonell isolasjon. Ytterkledningen var opprinnelig malt trekledning. Det er valgt en fasade i kjerneved av malmfuru som er behandlet med jernvitrol.
I nybygget er det valgt samme kledning, men gavlveggene er kledd med glassfiberarmert kompositt. Innvendig er det eksponerte betongvegger for termisk lagring og økt komfort. Betongen i nybygget har lave klimagassutslipp sammenlignet med tradisjonell betong.
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av FutureBuilt – et 10 årig program med mål om 50 forbildeprosjekter innen klimavennlig arkitektur og byutvikling.