Flere søkemuligheter

Energieffektivt kontorbygg på Strinda i Trondheim

Publisert av: Per Anda / NAL Sist oppdatert 21.10.2012

Da Statnett skulle bygge nytt administasjonsbygg på Strinda utenfor Trondheim var det viktig å få et nytt og moderne kontorbygg som reflekterer selskapets verdier. Statnett er opptatt av energi og at valgte av denne grunn å bygge et energieffektivt kontorbygg som oppfyller passivhusstandarden.

Korte fakta

  • Arkitekt: AROS arkitekter AS
  • Prosjektperiode: 2010 - 2012
  • Arealforbruk: 2025 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 40 årsverk
  • Miljøambisjon: Energimerke A , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

At bygget skulle være et passivhus bygg, var styrende for byggets form. Et kompakt bygg med tilnærmet kvadratisk form ble valgt for å redusere byggets ytterveggsareal. Det var samtidig viktig å begrense glassarealene i ytterveggene, noe som bidrar til å redusere oppvarmingsbehov om vinteren og kjølebehov om sommeren.

På grunn av byggets kompakte form trenges imidlertid dagslys inn til sentrale deler av bygget. Dette er løst ved et overlys, noe som gir 2,5 ganger høyere lysmengde enn tilsvarende areal i vegg. Glassflatene er vendt mot nord for å begrense varmetilskuddet fra sola. Dette atriet er byggets hjerte.

Fra hovedadkomsten kommer man via resepsjonen direkte inn i atriet. Kontorene er gruppert rundt dette rommet, og trafikken mellom de tre etasjene og mellom byggets ulike funksjoner går gjennom atriet. Kantina i første etasje kan "vokse" ut i dette rommet ved behov, og i tilknytning til kantinen ligger et kjøkken som skal kunne tilberede både varm og kald mat. Et møterom er lagt utenfor adgangskontrollen for å kunne ha møter med besøkende på en enkel måte.

Bygget har en driftsinngang mot øst for å gi direkte adgangen til kjøkken og underetasje. Byggets fellesrom; møterom og kantine, er lagt til 1. etasje, mens hovedtyngden av kontorarbeidsplasser ligger i 2. etasje. Cellekontorene er lagt i to rader; en mot øst og en mot vest. I 2.etasje er de åpne kontorlandskapene lagt mot nord. Her får man inn dagslys både fra overlyset i atriet og fra glassvegg mot nord. I tillegg til nødvendige tekniske rom er det i underetasjen også trimrom og garderobe for ansatte.

På grunn av leire i grunnen er bygget lagt i tomtens sørøstre hjørne. Eventuell utvidelse kan skje nordover, parallelt med trafostasjonen. På grunn av strålingsfare, må avstanden til eksisterende trafo være minst 18 meter. Kontorbygget er trukket litt tilbake fra adkomstveien slik at det dannes en forplass foran bygget. Mellom nybygg og eksisterende anlegg er det planlagt parkering for de ansatte. Kontorbygget skal ha plass til de 25 som jobber der i dag pluss en forventet økning i arbeidsstokken opp til 40 personer. Det er også legges til rette for at bygget kan utvides på et senere tidspunkt.

Økonomi

Nybygget er beregnet å koste 36,4 mill NOK (eks mva og tomtekostnader). Dette innebærer en kvadratmeterpris på 18949 kr/m2. Fordi bygget er prosjektert som passivhus, kan prosjektet motta 350 kr/m2 i støtte fra Enova, dvs inntil 670 000 kr.

Å bygge passivhus reduserer energiforbruket sammenliknet med bygg som kun oppfyller minstestandard i teknisk forskrift. Det er beregnet at det det totale energibehovet for Administrasjonsbygget på Strinda ligger 45 % lavere enn krav i TEK 2007. Oppvarmingsløsningen med varmepumpe er dessuten beregnet å redusere beovet for kjøpt/levert energi ytterligere. Det er beregnet at admistrasjonsbygget på Strinda vil kjøpe 71 kWh/m2 pr år. Teknisk forskrift (TEK-2007) tillater til sammenlikning at bygget kan forbruke 165 kWh/m2 pr år. For kontorbygget på 2048 m2 er det beregnet en energibesparelse på drøyt 190 000 kWh årlig.

Energi

Det etableres to ventilasjonsaggregater for kontorbygget som betjener ulike deler av bygget. Ventilasjon av åpne areal og cellekontor har avtrekk etter overstrømningsprinsippet, med felles avtrekk i Plan 2 inn mot atrium. For arealer med varierende belastning benyttes ventilasjon etter VAV-prinsippet styrt etter CO2 og temperatur, og for cellekontor med AV/PÅ slik at tilført luft styres etter behov. Spesielt for ventilasjonsløsningen er at det bygges en betongkulvert fra teknisk rom i kjeller til et felles inntaks- avkasttårn som ligger utenfor på vestsiden av bygget. Dette medfører at arealer for nødvendige sjakter inne i bygget frigis, og at det kan forventes en viss kjøleffekt av tilluften sommerstid.

Det er forutsatt et vannbårent varmeanlegg bestående av radiatoranlegg med motorstyrte ventiler, samt gulvvarme i garderobearealer i kjeller, kurs til ventilasjonsbatterier og forvarming til varmt tappevann. Som varmekilde er det planlagt å benytte en reversibel luft-til-vannvarmepumpe med elektrokjel som spisslast. Denne varmepumpen kan da sommerstid levere kjøling, slik at det legges opp en kjølekrets til ventilasjonsaggregatene for kjøling av tilluft.

Det er lagt til grunn SD-anlegg for VVS anleggene. For lysstyring er det forutsatt dagslys og tilstedeværelsestyring. Hver enkelt armatur i kontor, landskap og tilsvarende styres etter konstantlysnivå -prinsippet. Dvs at når det er tilført tilstrekkelig med dagslys, dimmes det elektrisk tilførte lyset. Når bidrag fra dagslyset blir lavere, økes det elektriske lyset, altså reguleres dette automatisk.

I tillegg vil alle armaturer registrere om det er personer til stede. Når personen er borte fra plassen dimmes det først ned til 50 % (etter for eksempel 15 minutt), deretter slår det seg helt av. Når armaturen detekterer at noen kommer inn i rommet, tennes armaturen. I kjeller styres alle lysarmaturer av tilstedeværelsesdetektorer, og det vil være lys kun når det er personer til stede.

Energiforsyning er for basert på fjernvarme for oppvarming i kombinasjon luft-vann varmepumpe. Fjernvarme benyttes til tappevannoppvarming og som spisslast til rom- og ventilasjonsoppvarming. 85 % av tappevannsoppvarmingen besørges av FV, men 15% av rom- og ventilasjonsvarmen tilsvarende.

Konstruksjon og materialbruk

Byggets konstruksjon er betongsøyler med dekker i betongelementer. Fasadene henges utenpå da dette minimerer kuldebroene.

Utvendig er bygget kledd med Oppdalskifer og kobber to materialer som har lang holdbarhet. Innvendig er gulvene slipt betong. Himlingen er en hvit systemhimling som både ivaretar akustikk og lysrefleksjon samtidig som det gir god tilgang til tekniske installasjoner. Deler av himlingene vil også være i eksponert betong for å bedre byggets varmelagringsevne.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 2025 m2 (oppvarmet BRA) fordelt på 40 årsverk
Bruksareal (BRA): 2025 m²
Oppvarmet bruksareal: 2025 m²
Antall beboere/brukere: 40
Glassandel av bruksareal: 16,8 %
Kompakthetsfaktor: 0,296m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

ENERGI

Energimerke: A
Energiforbruk: Netto energibehov: 90 kWh/m2 år. Levert energibehov: 71 kWh/m2 år. (Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima)
Energikilder: Varmepumpe (luft - vann) (hoved), Fjernvarme/nærvarmeanlegg (tappevann og spisslast), Elektrokjel med vannbåren varme (spisslast)
66 % elektrisitet av netto energibruk
Beregnet netto energibehov:
90 kWh/m²/år (NS3700/3701)
Beregnet levert energi:
71 kWh/m²/år (NS3700/3701)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

Inndata fra NS3700/3701 og lokalt klima

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 4,5 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,6 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 5 kWh/m²/år
Vifter: 17,8 kWh/m²/år
Pumper: 1,1 kWh/m²/år
Belysning: 15,7 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 34,5 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 5,8 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,1 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,14 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,5 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 85 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: 36381953 NOK
Kvadratmeterpris (kun bygg): 18949 kr/m²
Prosjektstøtte Enova: 670000 kr

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Blakliveien, 7493 Trondheim
Sted/bydel: Risvollan
Kommune: Trondheim
Prosjektperiode: 2010 - 2012
Status: Detaljprosjekt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Statnett SF
Arkitekt: AROS arkitekter AS
Spesialrådgiver energi: Rambøll AS
Hovedentreprenør: NCC Construction AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.

KILDER

Administrasjonsbygg Strinda - Energistrategi - Rambøll (9-6-2010)
Strinda adm bygg - Statusrapport inkl kostnadsestimat - Rambøll (30-4-2010)

Prosjektopplaget er utarbeidet av NAL for Enova.