Beboere i Vindmøllebakken. Foto: NAL.

Store sosiale gevinster i bofellesskap

Tekst Alf Waage Sist oppdatert 19.06.2019
Lavere forbruk, en urban beliggenhet, rause fellesarealer og kvalitetsarkitektur. De eldre beboerne i Vindmøllebakken trekker fram mange fordeler med sin nye boform og enes om den største: det sosiale fellesskapet.

Boligprosjektet sentralt i Stavanger er det første som bygges etter prinsippene til «Gaining by Sharing» - en modell for bofellesskap der målet er å skape en boform med kollektive løsninger basert på deling og fellesskap. Etter flere år med beboermedvirkning for å utvikle de arkitektoniske og organisatoriske løsningene, flyttet de første beboerne inn i Vindmøllebakken desember 2018.  

Les vår nye håndbok i aldersvennlig stedsutvikling

Det sosiale i sentrum - en del av et fellesskap

Intervju med eldre beboere i Vindmøllebakken

– På påskeaften var vi fire-fem stykker som hadde avtalt å bli her og lage mat sammen. Vi endte opp med å bli 24 til bords! 

Det er den sosiale kontakten mellom beboerne som hyppigst trekkes fram når fem av de eldre beboerne deler sine erfaringer som beboere i Stavangers nye bofelleskap. I Vindmøllebakken «trenger du ikke ta på deg regntøy for å snakke med naboen» og felles middager og store fellesrom oppmuntrer til sosialt samvær mellom beboerne.

– Jeg har bodd alene meste av tida, og kanskje særlig etter jeg ble pensjonist, mista jeg noe av nettverket mitt. Jeg har venner, men døgnet har mange timer. Og det skal fylles med både mening og innhold.  Så for min del var den sosiale biten viktig, det å vite at det er folk i lignende situasjoner, og både par og enslige, unge og gamle.

Samtidig presiserer alle at man også fint kan velge å trekke seg mer tilbake i sin private boenhet. Likevel er denne boformen forpliktende på en annen måte enn borettslag og boligsameier: samtlige fem er engasjert i én eller flere av de 22 arbeidsgruppene som organiserer alt fra verkstedet, gjestehybel, takhagen, felleskjøkkenet og sosiale aktiviteter, og de månedlige husmøtene deltar alle beboerne på.

Generasjonsmangfold

– Å flytte inn i et bofellesskap med bare eldre, det har jeg ikke lyst til. Det ligger en forventning om at vi alle er like bare fordi vi er 65 pluss. Men vi er like ulike som alle andre.

I tillegg til den sosiale kontakten beboerne mellom, understreker de alle viktigheten av et mangfold blant de som bor der – på tvers av virke, interesser og ikke minst alder. Den sammensatte beboergruppen var en stor motivasjon for de fleste for å ta del i prosjektet. 

– Vi hadde vært inne på tanken om å samle venner og lage et bofellesskap, men da hadde det blitt det der eldre-bofellesskapet, som vi ikke ønsket. Vi ser virkelig det positive med å være beboere fra ulike generasjoner – selv om vi også gjerne skulle hatt enda flere yngre.

De nevner gleden ved å se den yngste beboeren, en toåring, fly trygg rundt i fellesarealene, og det trivelige naboskap mellom barna, voksne og de eldste i bofellesskapet.

– Det handler samtidig ikke om å organisere masse møter mellom eldre og yngre, men heller om tilstedeværelse. Det gir alle trygghet, samtidig som vi er en ressurs for hverandre i bofellesskapet.

Pensjonister – og idealister

I tillegg til det sosiale utbyttet, uttrykker alle en interesse i en mer miljø- klimavennlig boform.

– Jeg var interessert i dette prosjektet fordi jeg er opptatt av deling, å ha felles eie, å lage et lite fotavtrykk og ikke forbruke for mye.

«Gaining by sharing» ligger i ryggmargen hos de fleste beboerne, forteller de, her er møblene donert og gjenbrukt og fellesverkstedet er fylt til randen med beboernes verktøy og maskiner til alles bruk. Før de flyttet inn ble de alle oppfordret til å laste ned en app for å legge inn forbruk og se endringen i fotavtrykket fra den gamle til den nye boformen, «en vanvittig forskjell», forteller de, og enes om at det ligger også en slags idealisme bak å ville bo på denne måten.

­– Skal vi bare surfe fordi vi er pensjonister? Verden er sånn at vi må bry oss og ta vare på hverandre, vi må rett og slett ta litt ansvar.

Et felles hjem

Til høytider og fest er fellesaktiviteter allerede etablert. Til påskeaften, men også for juleverksted, 1.mai-frokost og 17.maifest har felleskjøkkenet blitt fylt med mat og underholdning. Likevel er det først og fremst den daglige kontakten de eldre beboerne trekker fram på spørsmål om den beste kvaliteten med bofellesskapet. Det å gå ut døra og bare si hei. 

–Vi har snakket en del om dette, sier en av beboerne, og peker på ytterdøra fra fellesområdet. –Kommer du hjem når du åpner den døra der, eller når du åpner døra til leiligheten din?

­–Jeg tror det er den døra der, svarer en av de andre og peker på den felles ytterdøra. –Dette er hjemmet vårt.

 

Les mer om Vindmøllebakken i NALs prosjektdatabase