Kulturhuset Stormen, med konsertsal og bibliotek, har tilført Bodø kvaliteter både i form av sine funksjoner, sin plassering og arkitektoniske kvaliteter. Sett fra sjøen utgjør bygningskroppene en enhet, og med svakt skrånende takflater gjenspeiler de den omkringliggende naturen. Bygningene har bymessige kvaliteter, og er med på å skape en sammenheng i byen og mot bryggen. Prosjektet vant Statens Byggeskikkpris 2015.
Korte fakta
-
Arkitekt:
DRDH Architects
-
Landskapsarkitekt:
Dark Arkitekter AS
-
Prosjektperiode:
2015
-
Arealforbruk:
Konserthus 11 200 kvm, Bibliotek: 6300 kvm m2 (brutto BTA)
-
Utmerkelser:
Statens byggeskikkpris
,
Betongelementprisen
,
Betongtavlen
Prosjektbeskrivelse
Konserthuset er 11200m2 stort, og rommer fire scener: Store sal, som er hovedauditoriet med 944 plasser, Lille sal som har 260 plasser, Sinus med 480 plasser og Kammersalen med 100 plasser. Store sal kan endres etter behov både i størrelse og i forhold til akustikk, alt etter hvilken type aktivitet som skal foregå. Konserthusets fellesarealer består av en romlig sekvens som kulminerer i scenerommene.
Biblioteket med sine 6300m2 fyller en rekke funksjoner for Bodøs befolkning. Her har man et offentlig møterom for barn, ungdom og voksne, kafe, utdanning- og utstillingslokaler. I motsetning til konserthuset, er biblioteket utformet som et åpent landskap under et sammenhengende tak. Alt er organisert rundt en stor sentral trapp. Inngangene er knyttet til byen og havnen for øvrig. I lesesalen tar glassfasaden inn både fjell og hav. Lesesalen fungerer som et nytt offentlig rom i byen med den spektakulære utsikten. Og i barnas bibliotek kulminerer det hele under et bølgende tak, organisert rundt en ekstern lekeplass.
Prosjektet har evnet å forholde seg til krav og behov til universell utforming på en god måte. Brukerne har vært i sentrum når man har skapt tilgjengelige og brukbare rom og soner. Det er utformet åpne og tilgjengelige oppholdssoner ute, som ligger best mulig til i forhold til værforholdene. Inne i kulturhuset er det utformet flere sitteplasser med tanke på bevegelseshemmede, noe som gir valgmuligheter.
I Storgata strekkes et «granitteppe» bestående av heller i ulikt format ut mellom byggene og havnekanten. Granittbrystninger tar opp høydeforskjeller mellom gaten og inngangene, og fungerer i tillegg som sitteplasser. Trinn og ramper er utført i samme type granitt som i Storgata, og danner sammen med belegningen en base som harmonerer med byggenes fasade. Foran bibliotekets glassfasade mot kaikanten er det anlagt en stor trapp som fungerer som sitteamfi og oppholdssone mot havnen.
Fasadene er satt sammen av prefabrikkerte bærende betongelementer tilsatt hvit marmor. Overflatene er deretter polert, slik at de reflekterer det spektakulære lyset i arktiske strøk. Måten fasadene er skapt på er med på å forme en rekke rolige, men romlige interiør. Også de innvendige overflatene er behandlet med en tydelig materialitet. I begge byggene er det brukt eikefinér, terrazzo, gjennomfarget HDF, kalsiumsulfat, og filt.
Prosjektet vant Statens Byggeskikkpris 2015 og er publisert i flere internasjonale medier. I sin omtale, skriver arkitekturkritiker Ulf Grønnvold at ”det nye biblioteket og konserthuset i Bodø er intet mindre enn en stor begivenhet i norsk arkitekturhistorie.”
Prosjektet ble tildelt Betongelementprisen for 2015.
Stormen var en av seks finalister til RIBA International Prize 2016.
Prosess
DRDH Architects vant den åpne internasjonale konkurransen om planleggingen av området i 2008, og den inviterte konkurransen om utforming av byggene i 2009. Byggeperioden varte fra 2011 til 2014.
DRDH var ansvarlig for arkitektur og interiør av både bygninger, spesifikasjon av alle møbler og design av skreddersydde elementer. Slik har man oppnådd sammenheng i hele prosjektet. All detaljprosjektering ble gjort fra DRDH sitt kontor i London, men arkitektene var på ukentlig befaring under byggingen.
Konsertsal som endres etter behov
Storsalen ble utviklet i samarbeid med Arup Acoustics og Arup Venue (UK). De er en av de få salene i verden som fullt ut kan forvanles fra konsertsal til teater uten forringelse av den akustikken.
Salen som har plass til 950 personer. Den skal brukes til ulike typer arrangement, og alt fra teater til fremføring av symfoniske verker. For å oppnå dette er den bygget med et system av bevegelige vegg- og takpaneler. Det muliggjør variasjon i størrelse på salen, og variasjon i akustiske kvaliteter. Akustikken har i følge arkitekten blitt sammenlignet med Wiener Musikverein i Wien, som kan sees på som en slags målestokk for symfoniske konsertsaler.
Innovasjon – eksteriør
Betongfasadene er skreddersydd for å tale det tøffe arktiske kystklimaet. De bærende prefabrikkerte betongpanelene er støpt i hvit sement med tilslag av hvit marmor. Panelene er utført med doble forseglede drenerte hulrom på alle panelforbindelser, og I møte med vinduer og tak, etter anbefaling fra SINTEF.
Det ble underveis i detaljprosjekteringsprosessen avholdt flere workshops og særmøter om universell utforming som tema, representant fra Universell Utforming AS var koordinator.
-
energibesparende utstyr
/
-
varmegjenvinning
/
-
fjernvarme
/
-
termisk masse
/
Eksponerte, tunge konstruksjoner har evnen til å lagre termisk energi over tid og derigjennom utjevne temperaturen i bygget gjennom døgnet. Dette kan ha stor innvirkning på en bygnings energibruk og brukernes opplevelse av komfort. Materialenes egnethet som termisk masse avhenger av at materialets varmekapasitet og evne til å lede, oppta og avgi varme harmonerer med døgnrytmen. For eksempel er murverk, betong og leire godt egnet som termisk masse.
-
dagslys
/
-
hybrid ventilasjon
Ventilasjonsanlegg der både naturlige og mekaniske drivkrefter brukes i samspill kalles gjerne hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon er et kompromiss mellom naturlig ventilasjon og mekanisk ventilasjon, der man forsøker å utnytte de positive sidene ved begge systemer. Målet med hybrid ventilasjon er å minimere energibruken, men allikevel opprettholde akseptabel luftkvalitet og termisk komfort.
Stormen oppfyller kravene til passivhus. I vintermånedene brukes mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, mens de åpne lysinnslippene kan brukerstyres. Om sommeren kjøles luften om natten.
Den høye termiske massen i hver bygning skaper et termisk svinghjul, som fordeler både energibruk og innvendig komforttemperatur. Den demper virkningene av varierende bruk. Vinduer med høy ytelse reduserer gjenskinn fra sola gjennom åpningene i sør og vest, og minimerer varme fra sola. De dype betongelementene i hovedfasaden er som finner som gir skygge for den lave solen så langt nord.
Bygningene er klartgjort for fremtidig tilkobling til et planlagt fjernvarmesystem.
I bygningene er det brukt materialer og overflatebehandling som er skreddersydde for å motstå vanninntrenging ved vått, vindfullt vær. Nøktern detaljering demper flekker. Selvbærende, men minimerte forbindelser fra ytre til indre struktur, har en høy grad av lufttetthet. Dette, sammen med isolasjon, bidrar til å oppnå U-verdi på 0.18 W/M2K for veggene, 0.13 W/M2K for tak og 0.6 W/M2K for glassfasadene.
-
hybrid ventilasjon
/
Ventilasjonsanlegg der både naturlige og mekaniske drivkrefter brukes i samspill kalles gjerne hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon er et kompromiss mellom naturlig ventilasjon og mekanisk ventilasjon, der man forsøker å utnytte de positive sidene ved begge systemer. Målet med hybrid ventilasjon er å minimere energibruken, men allikevel opprettholde akseptabel luftkvalitet og termisk komfort.
-
dagslys
Hovedkonstruksjonen i Stormen er prefabrikkerte betongelement.
Levetid
Overbygg og fasader er laget av betong, og laget for å stå i over 100 år. Robustheten og holdbarheten er utformet for å takle de varierende værforholdene i Bodø, og ment for å kunne tåle fremtidige endringer i klimaet.
Termisk masse
Store flater med eksponert betong og terrazzogulv, betyr mye masse som holder på temperaturen. Den termiske effekten bidrar til å fordele energibruk og innvendig komfort ved å bidra til å opprettholde en jevn temperatur i bygningene gjennom årstidene.
Velisolert yttersjikt
Yttervegger er isolert for å oppnå mindre enn 0,18 W/m²K, og tak mindre enn 0,13 W/m²K.
De prefabrikkerte betongfasadene gir god lufttetthet.
Glass
Alle vinduer er trelags, for å oppnå en U-verdi på 0.6 W/M²K. Ekstra lav G-verdi reduserer solens gjenskinn til vestfasadene, og minimerer overoppheting. Energiforbruket reduseres ytterligere ved at glassene er selvrensende, og at man slipper vedlikehold og vask.
Ventilasjon
Der det er mulig har man brukt naturlig ventilasjon for å ventilere foajèområdet. Baksiden av huset har brukerstyrte vinduer som kan åpnes for naturlig ventilasjon. Alle mekaniske ventilasjonsinntak og avtrekkskanaler er utstyrt med varmevekslere.
Levetiden for bygget skal være mer enn 100 år, og tanken er at man i miljøregnskapet tar hensyn til hele byggets levetid. Interiør, møbler og inventar for øvrig er designet for å kunne imøtekomme endrede behov og daglig bruk, mens fasadene er konstruert for å kunne tåle å stå slik lenge. Fasadene er laget i prefabrikkert betong, og betongpanelene er utviklet i samråd med Sintef, for å tåle de miljømessige påkjenningene den arktiske beliggenheten krever.
-
attraktive arenaer og møtesteder
/
-
felles løsninger
/
-
landskapstilpasning
/
-
terrengtilpassing
/
-
brukermedvirkning
De to store bygningene tar ansvar på flere nivå, både sosialt, kulturelt, fysisk og miljømessig. De er bygget med et tett forhold til omgivelsene, fremtidens naboer og med tanke på fremtidens generasjoner. Stormen kan sies å være bærekraftig ikke bare i forhold til tekniske spesifikasjoner, men også med tanke på sosial bærekraft; formålet med byggene og funksjonen de har i sammenhengen de er plassert i.
Uteområdet er etablert over den høyden havnivået er forventet å stige til i løpet av de kommende hundre årene. Her er det skapt et attraktivt og fullt tilgjengelig offentlig uterom som føyer seg godt inn i konteksten i det eksisterende sentrumsområdet. Her er uteplasser hvor du kan være i ly for vinden, der solen kan skinne, og det er godt tilrettelagt for bruk. Hvordan klimaet virker inn på uteområdene i Bodø var det ikke tatt hensyn til under gjenreisningen etter krigen, så dette har det vært behov for.
Den urbane transformasjonen biblioteket og konserthuset utgjør, kombinert med bredden i tilbud, har ført til en omfattende bruk. Det første året biblioteket var åpent hadde det 500 000 besøk. Det er over seks ganger så mange besøkende som det gamle biblioteket. Andel utlånte bøker økte med 250%.
Det ble holdt 620 forestillinger i konserthallen og teateret det første året, noe som vesentlig overskrider anslag man hadde fra før, og noe som har generert mer inntekt enn forventet.
I de omkringliggende gatene har det dukket opp nye bedrifter, kafeer og barer.
-
fremkommelighet
/
Et av hovedprinsippene i universell utforming er at byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at det gis fremkommelighet for alle mennesker, uavhengig av handicap. I praksis betyr dette for eksempel at det tas hensyn til rullestolbrukere ved valg av bredden på dører, at ramper ikke gjøres for bratte og at det er plass til å snu en rullestol også i trange rom.
-
luftkvalitet
/
-
lydforhold
/
-
orienterbarhet
Et av kravene i universell utforming er god orienterbarhet for alle mennesker, uavhengig av handicap. Dette innebærer at byggverk og uteområder skal utformes slik at syns- og hørselshemmede, og mennesker for øvrig, lett skal kunne orientere seg. Virkemidler kan for eksempel være bevist fargebruk, bruk av høytalere og ledelinjer for blinde.
I dette prosjektet har arkitekten evnet å forholde seg til krav og behov til universell utforming på en god måte. Brukerne har vært i sentrum når man har skapt tilgjengelige og brukbare rom og soner. Det er utformet åpne og tilgjengelige oppholdssoner ute, som ligger best mulig til i forhold til værforholdene.
Bygningene er åpne for alle, kan fritt brukes og er tilgjengelige. Prinsippene om universell utforming er brukt ved utforming av sirkulasjon og mellomrom, skilting og interiør. Alle områder i kulturhuset er designet for å være så tilgjengelig som mulig, med en rekke sittemuligheter for bevegelseshemmede brukere, altså flere valgmuligheter.
Storsalen i konserthuset er en av få saler i verden som fullt ut kan forvandles fra konsertsal til teater med tanke på å fortsatt tilby et godt lydbilde. Den gode lyden kommer alle brukerne til nytte.
Nasjonale og lokale organisasjoner for funksjonshemmede var representert på utvalgte stadier i utviklingen.
Forplassene skal bidra til god lesbarhet av anlegget slik at hovedinngangene skal være lette å finne. Hovedinngangene er «skiltet» tydelig i fasaden med bokstaver/lys.
Løsningene er i størst mulig grad basert på bruk av naturlige ledelinjer. Kunstige ledelinjer i støpejern er først og fremst brukt over åpne plasser, langs Storgata og inn til bibliotekets og kulturhusets hovedinnganger. Innenfor planområdet er det kantstein, fasader og vannrenner som brukes som retningsgivende.
All møblering, brystninger og sykkelparkering er plasser og lagt innenfor soner skjermet av trær eller trukket unna ganglinjer slik at de ikke ligger i naturlige gangbaner. Ved fotgjengeroverganger er det lagt inn retningsindikatorer og varselfelt. Utstyr (sykkelpullerter, søppelkasser, håndløpere) og lysmaster er pulverlakkert sort er godt synlig og kontrasterende mot byggenes lyse fasader og den lyse granittbelegningen.
Beplantning er valgt med tanke på at astmatikere skal ha minst mulig plager.
Det er anlagt HC-parkeringsplasser i Sjøgata i nær tilknytning til bibliotekets nordvestlige inngang.
Ramper til hovedinnganger og viktige biinnganger har stigning 1:20. Det er lagt til rette for at gangveier og utvendig ramper kan holdes snø- og isfrie, enten ved at det er bredde nok til brøyting eller at det er lagt varme i sentrale gangsoner og inngangspartier. Forplassene til biblioteket og Kulturhusets hovedinnganger har varme slik at den taktile oppmerkingen vil være synlig og følbar også om vinteren. Gatevarme vil i seg selv gjøre at det blir ledelinjer i belegget på vinterstid.
Det er anlagt farefelt foran øverste trinn og oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn, samt at trappen bygges med markert trappeforkant og midtstilt håndløper.
Prosjektoppslaget er utarbeidet av Norske Arkitekters Landsforbund.