Faksimile Aftenposten 8. februar 2013

Uviss skjebne for kulturbyggene i Oslo

Tekst Erik Collett, leder av Oslo Arkitektforening Sist oppdatert 08.02.2013
Nasjonalgalleriet skal tømmes og man vet ikke hva det skal brukes til, mens Nasjonalmuseet i Stockholm tas vare på.

Dette debattinnlegget stod på trykk i Aftenposten (Oslodebatt) 8. februar 2013.

Mange av Oslos flotte kulturbygg venter en uviss skjebne. Noen eies av Staten og noen av kommunen. Ingen av de to eierne har vist respekt og forståelse for den verdien de står for, verken som bygninger med sitt innhold eller som hus i byen. Hvis de ikke allerede er tømt for sitt innhold og formål, er planen at de skal tømmes. Disse bygningene er: Nasjonalgalleriet på Tullinløkka, Kulturhistorisk Museum på Tullinløkka, Kunstindustrimuseet i St.Olavsgate, Samtidsmuseet på Bankplassen, Geografisk Oppmåling og tidligere Kunstakademiet og Deichmanske Bibliotek på Hammersborg.

Nationalmuseum i Stockholm

Til sammenligning kan Nationalmuseum i Stockholm trekkes frem som forbilledlig ivaretagelse av sentrale kulturbygg. Nationalmuseum er oppført omtrent samtidig med vårt eget Nasjonalgalleri. De er begge en del av byens historiske sentrum og sitt lands nasjonsbygging. Svenskene har tatt dette på alvor ved å beslutte å pusse opp sitt Nationalmuseum. Dette gjøres på en grundig måte: I disse dager stenges museet for publikum. Da starter nedpakkingen av kunstgjenstandene som varer frem til sommeren 2014. Under oppussingen stilles en del av samlingen ut andre steder i byen, før de er tilbake ved gjenåpningen i 2017. En oppussing drar med seg masse kreativitet om hvordan man viser kunst, både som objekt i rommet, og historien går ikke tapt.

Europas hovedsteder

En slik holdning med å gjenskape de gamle nasjonalklenodiene går igjen i europeiske nasjoner: Museumsinsel i Berlin, National Gallery i London, Louvre i Paris,  Russian Museum i St.Petersburg, Finnlands Nasjonalmuseum og Statens Museum for Kunst i København. De hedrer sine gamle museer; enten med autentisk oppussing eller med nye tilskudd stilt opp mot det gamle.

Vårt eget Nasjonalgalleri står midt i Oslos historiske sentrum og dets størrelse og flotte arkitektur er like betydelig i dag som tidligere. Slik er det også med de andre kulturbyggene i Oslo som enten er tømt eller skal tømmes. I tillegg til sin historie og høye arkitektoniske kvalitet, er disse bygningenes plasseringen i byen med på å manifistere Oslo som hovedstad. Dette ”settet” av viktige institusjonsbygninger har vært brukt som et viktig ledd i byggingen av alle storbyer og hovedsteder rundt om i verden. Derfor er det ille at hele seks av disse stolte byggene nå skal tømmes uten at amn vet hva de skal brukes til.

Er det blitt en tradisjon i dette landet at man skal igangsette noe nytt uten å vite hva det forlatte skal brukes til? Det minnes om hvordan Fornebu ble ivaretatt på en dårlig måte uten noen vedtatte planer da flyplassen ble flyttet til Gardermoen. Er vi blitt en Dubai-nasjon som bare ivrer etter å bygge nytt? Det er en god utvikling at sjøsiden for Oslo nå bygges ut til flerbruk og gode fellestilbud for befolkningen, men det bør ikke gå på bekostning av Oslos historiske sentrum!

Gale rapporter

I nrk-programmet ”Brennpunkt” ble det i mars i fjor under tittelen ”Spill for galleriet” avslørt at Statsbyggs tilstandsrapport for Nasjonalgalleriet hadde feilinformasjon om luftfuktighet etc. En avklaring om dette har resultert i at Nasjonalgalleriet nå er ”friskmeldt” som utstillingsarena. Dette styrker troen på at Nasjonalgalleriet likevel egner seg som et utmerket utstillingsrom for kunst. De gamle institusjonsbyggene behøver derfor ikke å ses på som utdaterte bygningsmasser, men som startmotorer for aktiviteter i mange generasjoner fremover. Det er imidlertid en komplisert og omstendelig vurdering hva de skal brukes til, men utgangspunktet bør være å ivareta den funksjonen de alltid har hatt. Det er det de er bygget for, og nye formål vil lett bli opplevet som nest best.

Bevaring av våre gamle kunstinstitusjonsbygg har til nå vært ”debatten som aldri er blitt ført”. La oss igjen føre dette opp på dagsorden for vår nasjonale hukommelse og Oslos byutvikling. Selv om rekkefølgen er feil ved å tømme byggene før man vet hva de skal brukes til, er det ennå ikke for sent!