Rapport
Verdalsøra barne- og ungdomsskole

Baseskole med høye ambisjoner innen universell utforming
Verdalsøra barne- og ungdomsskole er utviklet som en del av kommunes satsning innen universell utforming. Det har resultert i en bygning som strekker seg lenger enn forskriften tilsier på området.
Foto: Hundven-Clements Photography
Prosjektopplysninger
Adresse: Ringveg nord 1, 7654 Verdal
Kommune: Verdal
Ferdigstilt: 2011
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Skole/undervisningsbygg
Konkurranseform: Totalentreprisekonkurranse
Entrepriseform: Totalentreprise
Byggherre: Verdal kommune
Arkitekt: Link Arkitektur AS
Landskapsarkitekt: Solem Arkitektur AS
Interiørarkitekt: Link Arkitektur AS
Prosjektledelse (PL): Rambøll AS
Rådgivende: Trønder-Plan AS (RIB) | Istad Tekniske AS (RIV) | Rambøll AS (RIE) | VVS norplan (RIV), Rambøll (RIGeo), Multiconsult (RISamf)
Hovedentreprenør: NCC Construction AS
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Verdalsøra barne- og ungdomsskole ligger sentralt i Verdal med store boligområder i umiddelbar nærhet og kort avstand til sentrum. Bygget ligger sentrert på tomten der den gamle barne- og ungdomsskolen tidligere lå, med utsyn mot omkringliggende åkerlandskap. Bygningskroppen har ingen hovedretning, men består av tre fløyer over to etasjer med barneskole i nordøstre del, ungdomsskole mot sørøst og svømmehall og flerbrukshall mot nordvest. Bibliotek og kantine ligger sentralt i anlegget med god tilgjengelighet for alle. Herfra er det videre forbindelse til alle skolens deler.

Skolene er utformet som baseskoler der hvert årstrinn har sin egen inngang, et eget klasserom og egne grupperom. Hver skole er organisert rundt et amfi, og elevarealer og spesialrom henvender seg mot disse. Amfiene fungere som undervisningsareal, oppholdsareal og vertikalkommunikasjon. Elevarealene er organisert slik at de har visuell åpenhet mot fellesarealer. Grupperom og lager ligger som en lydmessig og visuell skjerming.

Uteområdet er oppdelt i soner ut fra alder og aktivitetstype. Nærmest bygningen er det lagt opp til rolige oppholdssoner, mens mer støyende og arealkrevende aktivitet er lagt lenger unna. For de laveste klassetrinnene er lekeområder knyttet til inngangene, adskilt fra det offentlige atkomstområdet og ungdomsskolens uteareal for å skape mest mulig trygghet.

Nøkkeltall

AREALFORBRUK

12600 m2 (brutto BTA) fordelt på 805 elever.
Areal BTA 12600 m2
Antall beboere/brukere 805

ENERGI

Netto energibehov: 103 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
skoledelen og flerbruksdel
Netto energibehov: 103 kWh/m2/år (NS3031)
Energikilder: Fjern-/nærvarmeanlegg (lokal varmesentral med pellets)

KOSTNADER OG STØTTE

337 MNOK
Miljøtiltak

Energi

tett bygningskropp / energieffektivitet
Bygningskroppen har en kompakt struktur og er arealeffektiv.

Det er lagt opp til vannbåren oppvarming tilknyttet en lokal varmesentral basert på pellets. Beregnet energiforbruk i skoledelen er 103,4 kWh. For flerbrukshallen og svømmehallen er tallene henholdsvis 104,8 og 207,6.

Samlet u-verdi for vegger og tak er :
0,16 og 0,10 (skoledel)
0,13 og 0,10 (flerbrukshall)
0,21 og 0,14 (svømmehall)

Vinduene har en u-verdi på 1,12 (skoledel), 1,6 (flerbrukshall) og 1,07 (svømmehall)

Bygget er trykktestet og har en luftveksling pr time på 0,4 (skoledel), 0,5 (flerbrukshall) og 0,3 (svømmehall)

Konstruksjon og materialbruk

naturnære materialer / miljøvennlig overflatebehandling / slitesterke materialer
Det er lagt vekt på å bruke varige, solide materialer som krever lite vedlikehold og er enkle å holde rene. De fleste gulv har industriparkett, mens flerbrukshallen har sportsgulv. Fasadene har enten platekledning med ribber av royalimpregnert tre på utsiden eller royalimpregnert trepanel.

Transport

kollektivtrafikk / tilrettelegging for syklister/fotgjengere
Trafikkavvikling har vært et viktig fokusområde i prosjektet. For å øke sikkerheten for myke trafikanter er det I planlegging av bussholdeplasser, parkeringsarealer og hente- og bringeområde for bil er det lagt stor vekt på å finne trafikksikre løsninger der fotgjengere og kjøretøy i størst mulig grad holdes adskilt.

Skolen ligger sentralt og er lett tilgjengelig i forhold til kollektivtrafikk .

Universell utforming

fremkommelighet / orienterbarhet / luftkvalitet

Verdal kommune har vært foregangskommune for universell utforming, og det har vært et mål at bygget skulle utmerke seg med gode løsninger på dette området. Kommunen har bidratt med nødvendig bakgrunnskunnskap og god kompetanse i prosessen. Bygningen er prosjektert etter TEK07, men med et høyere krav til universell utforming enn forskriften tilsier. Tiltakene er basert på Trondheim Kommunes veileder for publikumsbygg pr. 01.2011. Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Verdal kommune har også vært involvert i prosessen.

Byggets hovedgrep er planlagt ut fra hensynet til universell utforming. Det er gode, oversiktlige kommunikasjonslinjer og en tilnærmet korridorfri planløsning. Barneskole, ungdomsskolen og flerbrukshall/svømmeanlegg er separate deler som møtes i fellesfunksjoner, og alle funksjoner nås fra elevarealene uten at en må utomhus. Skolen er sonedelt i forhold til eksponering mot sosiale felleskap. Skolen har rom for mindre grupper for å gi trygghet, samtidig som den byr på mange arenaer med ulik karakter som flere kan ta i bruk sammen.

Det er god sammenheng mellom de ulike funksjoner og det er lett å orientere seg. Bygget er inkluderende ved at det oppfyller krav til bevegelsesfrihet. De fleste fellesfunksjoner er plassert på plan 1, med god tilgjengelighet. Alle elevarealene har egne innganger rett utenifra. Disse har hver sin fargekode som gjør det lett å orientere seg og skaper tilhørighet. 

Av hensyn til inneklima og renhold, brukes det ikke yttersko inne i skolebygget, noe som skaper bedre forhold for allergikere og astmatikere. Hele utomhus området er utformet slik at det kan brukes av alle.

Erfaringer

Garderobene til ungdomsskolen oppleves som for trange på grunn av stor samtidighet. Det har vært noen problemer forhold til lyd mellom ungdomsskolen og kantinen.

Tegninger
Publisert
Byggenytt, 1.2012, s. 22-25
Arkitekt: Link Arkitektur AS
Foto: Hundven-Clements Photography
Arkitekt: Link Arkitektur AS
Foto: Hundven-Clements Photography
Arkitekt: Link Arkitektur AS
Foto: Hundven-Clements Photography
Arkitekt: Link Arkitektur AS
Foto: Hundven-Clements Photography