Kontorbygg bygget av eget massivtre

Da skogeierandelslaget Viken skog i forbindelse med sitt 100 årsjubileum skulle bygge nytt hovedkontor utenfor Hønefoss, var det naturlig å bygge basert på skogens ressurser. Nybygget er et pionérprosjekt i Norge ved at det er en fleretasjers kontorbygning utført i massivtre, men viser samtidig mange ulike byggemåter basert på tre.

Prosjektbeskrivelse

Arkitektkontoret Stein Halvorsen foreslo en trekantet grunnplan med en glassfasade som eksponeres mot hovedveien i nord mellom to fløyer av cellekontorer. I midten av det fire etasjer høye bygget står et organisk formet element, "kongla i furuskogen". Kongla er en særpreget del av bygget og inneholder møterom men også mindre kontorlandskap.

Det er hovedsaklig benyttet tre i kombinasjon med glass og store glassfasader. Det har således vært eksperimentert med mange ulike treteknikker. Bygget består av massivtre og limtresøyler. Innvendig er det kledd med en rekke ulike treslag som blant annet osp, ask, lønn, bjørk, furu og eik.

Bygget ligger på en naturtomt på Hvervenmoen like ved Hønefoss sentrum, og er omgitt av furutrær. Arkitekten la stor vekt på å bevare så mye som mulig av vegetasjonen og trærne. Etter at bygget var ferdig, ble det også forsøkt å gjenskape naturtomten. Bygget mer god synlig fra veien, og på kvelden ser forbipasserende "kongla" i skogen gjennom den nordvendte glassfasaden.

Materialbruk

• fuktregulerende materialer /
• lavemitterende materialer
  Mengden og typen avgassing – eller emisjoner - varierer og har betydning luftkvaliteten i en bygning. Avgassing fra byggprodukter kan bidra til utvikling av sykdom som allergi og astma og annen overfølsomhet, og kan også bidra til økte helseplager for personer som allerede har disse sykdommene. Informasjon om avgassing fra materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider. Å velge lavemitterende materialer kan gi energigevinster ved senket ventilasjonsbehov.

Det er benyttet mange treslag i bygget, og det er lagt vekt på å bruke norsk trevirke. Utvendig er det preget av massivtre av gran, med en kledning av furuspon over og under vinduene. Massivtreelementene er innsatt med jernvitrol. Mellom vinduene stikker det ut veggskiver kledd med osp som også er innsatt med jernvitrol.

Golv i fellesarealer og kontorer er laget av oljet eik, mens det er benyttet ospepanel på vegger og tak. Mye av treverket er ubehandlet og er lett å vedlikeholde. I prinsippet skal byggets utvendige kledning være vedlikeholdsfri. Tak og vinduer må vedlikeholdes. Innvendig er det bare gulvet som må vedlikeholdes.

Sponkledningen utenpå kongla var en problemstilling som ble diskutert. Den skulle kløyves og ikke sages, grunnet holdbarheten. Innvendig i "kongla" er det brukt bjørk, ask og lønn, mens utvendig er kongla kledd med ubehandlet furuspon. Disse er hugget ut for hånd, og ingen av dem er like. De tynne skivene blir lagt med overlapp og gir liv i overflaten, så det ser ut som en kongle når man kommer litt på avstand.

Massive trekonstruksjoner

• lokale materialer /
• miljøvennlig overflatebehandling
  Miljøfaktorer ved overflatebehandling handler om at behandlingen gir lite skadelige emisjoner til omgivelsene og at produksjonen av produktet ikke er miljøskadelig. Miljøvennlig overflatebehandling kan også handle om å ivareta de positive miljøeffektene av materialet som behandles, slik som de fuktregulerende egenskapene i tre. Informasjon om giftstoffer i materialer kan for eksempel finnes på Astma- og allergiforbundets nettsider.

Massivtreelementer gir stor fleksibilitet ved formgivning, planløsning og konstruksjon, gir kort byggetid og er enkelt å kombinere med andre materialer. Det er en rask og effektiv måte å bygge på og bidrar til å minimalisere byggefeil. Det gir gode brannegenskaper og er enkelt å bearbeide. I tillegg gir slike elementer positive miljøegenskaper, med god råstoffutnyttelse og utnyttelse av trevirkets egenskaper. Massivtre har den fordelen at dårligere virke kan brukes. Det brukes i innerste sjikt. Dette gjør at man får brukt mer av skogen. Tre er en fornybar ressurs, ved at treets hovedbestanddel, karbon, inngår i naturens eget kretsløp. Treprodukter krever lite fossil energi i fremstillingsprosessen. Energibruken i produksjonen er hovedsakelig basert på klimanøytral bioenergi. Totalt er det brukt nærmere 500 kubikkmeter med massivtre til golv, tak, vegger og fasadeelementer.

Under prosjekteringen var en av utfordringene hvordan sentralrommet skulle bygges konstruktivt med massivtre, da spennvidden er opp mot 6 meter. Spennvidden var en utfordring, men ble løst ved hjelp av kongla samt kontormodulene. Med så stor mengde tre, var det under byggeprosessen viktig at det kom minst mulig fuktighet til. Entreprenøren tok spesielle forholdsregler for å sikre dette.

Bygget er i fire etasjer, der massivtre er blitt benyttet som bærende elementer i vegger og etasjeskillere. Som etasjeskillere virker elementene sammen som en stor bærende og avstivende skive og fordeler lastene ned til de stabiliserende veggene. Bæresystemet fra første etasje gulvnivå er utført med stålsøyler, massivtreelementer og limtrekonstruksjoner. Kongla er bygd opp av limtresøyler, som går gjennom fire etasjer. Disse er kun synlige i første etasje, i peisområdet. Ytterveggene i hovedformene er bygget med massivtreelementer. De er både isolerende og bærende. Trappeoppgangene er også massivtre, behandlet i brannhemmende middel.

Kjelleren er bygd i betong, og dekket over kjelleren i plasstøpt betong. Gjennomgående gjennom alle etasjene er det plassert massive tresøyler. I første etasje er disse utvendig, mens i de resterende etasjene er plassert innvendig. Det er det første kontorbygget i Norge som er oppført med bærekonstruksjon i massivt tre i fire etasjer.