Rapport
Viken skog hovedkontor

Kontorbygg bygget av eget massivtre
Da skogeierandelslaget Viken skog i forbindelse med sitt 100 årsjubileum skulle bygge nytt hovedkontor utenfor Hønefoss, var det naturlig å bygge basert på skogens ressurser. Nybygget er et pionérprosjekt i Norge ved at det er en fleretasjers kontorbygning utført i massivtre, men viser samtidig mange ulike byggemåter basert på tre.
Foto: Treteknisk institutt
Prosjektopplysninger
Adresse: Hvervenmoveien 47, 3511 Hønefoss
Lokalisering: Hvervenmoen
Kommune: Ringerike
Ferdigstilt: 2007
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg
Konkurranseform: Direkte engasjement
Byggherre: Viken skog
Arkitekt: Stein Halvorsen Arkitekter AS
Rådgivende: Byggplan AS (RIB) | Lars Myhre AS (RIV) | ECT AS (RIE)
Prosjektbeskrivelse

Prosjektbeskrivelse

Arkitektkontoret Stein Halvorsen foreslo en trekantet grunnplan med en glassfasade som eksponeres mot hovedveien i nord mellom to fløyer av cellekontorer. I midten av det fire etasjer høye bygget står et organisk formet element, "kongla i furuskogen". Kongla er en særpreget del av bygget og inneholder møterom men også mindre kontorlandskap.

Det er hovedsaklig benyttet tre i kombinasjon med glass og store glassfasader. Det har således vært eksperimentert med mange ulike treteknikker. Bygget består av massivtre og limtresøyler. Innvendig er det kledd med en rekke ulike treslag som blant annet osp, ask, lønn, bjørk, furu og eik.

Bygget ligger på en naturtomt på Hvervenmoen like ved Hønefoss sentrum, og er omgitt av furutrær. Arkitekten la stor vekt på å bevare så mye som mulig av vegetasjonen og trærne. Etter at bygget var ferdig, ble det også forsøkt å gjenskape naturtomten. Bygget mer god synlig fra veien, og på kvelden ser forbipasserende "kongla" i skogen gjennom den nordvendte glassfasaden.

Kostnader

Kostnadene på bygget ble noe høyere enn budsjettert, uten store kostnadsoverskridelser. Viken Skog har solid økonomi og finansierte nybygget ved å selge eksisterende kontobygg. At bygget ble noe dyrere enn sammenlignbare bygg er ikke uventet da det inngår mange nye elementer og stor demonstrasjonsverdi. Mange ulike treteknikker ble benyttet. Totale entreprisekostnader var på 28 mill kroner.

Nøkkeltall

AREALFORBRUK

2275 m2 (brutto BTA) fordelt på 40 årsverk
Areal BTA 2275 m2
Antall beboere/brukere 40

ENERGI

Energikilder: Fjernvarme/nærvarmeanlegg (oppvarming og kjøling fra flisfyrt fjernvarmeanlegg)

KOSTNADER OG STØTTE

40 000 000 NOK
Miljøtiltak

Materialbruk

fuktregulerende materialer / lavemitterende materialer

Det er benyttet mange treslag i bygget, og det er lagt vekt på å bruke norsk trevirke. Utvendig er det preget av massivtre av gran, med en kledning av furuspon over og under vinduene. Massivtreelementene er innsatt med jernvitrol. Mellom vinduene stikker det ut veggskiver kledd med osp som også er innsatt med jernvitrol.

Golv i fellesarealer og kontorer er laget av oljet eik, mens det er benyttet ospepanel på vegger og tak. Mye av treverket er ubehandlet og er lett å vedlikeholde. I prinsippet skal byggets utvendige kledning være vedlikeholdsfri. Tak og vinduer må vedlikeholdes. Innvendig er det bare gulvet som må vedlikeholdes.

Sponkledningen utenpå kongla var en problemstilling som ble diskutert. Den skulle kløyves og ikke sages, grunnet holdbarheten. Innvendig i "kongla" er det brukt bjørk, ask og lønn, mens utvendig er kongla kledd med ubehandlet furuspon. Disse er hugget ut for hånd, og ingen av dem er like. De tynne skivene blir lagt med overlapp og gir liv i overflaten, så det ser ut som en kongle når man kommer litt på avstand.

Massive trekonstruksjoner

lokale materialer / miljøvennlig overflatebehandling

Massivtreelementer gir stor fleksibilitet ved formgivning, planløsning og konstruksjon, gir kort byggetid og er enkelt å kombinere med andre materialer. Det er en rask og effektiv måte å bygge på og bidrar til å minimalisere byggefeil. Det gir gode brannegenskaper og er enkelt å bearbeide. I tillegg gir slike elementer positive miljøegenskaper, med god råstoffutnyttelse og utnyttelse av trevirkets egenskaper. Massivtre har den fordelen at dårligere virke kan brukes. Det brukes i innerste sjikt. Dette gjør at man får brukt mer av skogen. Tre er en fornybar ressurs, ved at treets hovedbestanddel, karbon, inngår i naturens eget kretsløp. Treprodukter krever lite fossil energi i fremstillingsprosessen. Energibruken i produksjonen er hovedsakelig basert på klimanøytral bioenergi. Totalt er det brukt nærmere 500 kubikkmeter med massivtre til golv, tak, vegger og fasadeelementer.

Under prosjekteringen var en av utfordringene hvordan sentralrommet skulle bygges konstruktivt med massivtre, da spennvidden er opp mot 6 meter. Spennvidden var en utfordring, men ble løst ved hjelp av kongla samt kontormodulene. Med så stor mengde tre, var det under byggeprosessen viktig at det kom minst mulig fuktighet til. Entreprenøren tok spesielle forholdsregler for å sikre dette.

Bygget er i fire etasjer, der massivtre er blitt benyttet som bærende elementer i vegger og etasjeskillere. Som etasjeskillere virker elementene sammen som en stor bærende og avstivende skive og fordeler lastene ned til de stabiliserende veggene. Bæresystemet fra første etasje gulvnivå er utført med stålsøyler, massivtreelementer og limtrekonstruksjoner. Kongla er bygd opp av limtresøyler, som går gjennom fire etasjer. Disse er kun synlige i første etasje, i peisområdet. Ytterveggene i hovedformene er bygget med massivtreelementer. De er både isolerende og bærende. Trappeoppgangene er også massivtre, behandlet i brannhemmende middel.

Kjelleren er bygd i betong, og dekket over kjelleren i plasstøpt betong. Gjennomgående gjennom alle etasjene er det plassert massive tresøyler. I første etasje er disse utvendig, mens i de resterende etasjene er plassert innvendig. Det er det første kontorbygget i Norge som er oppført med bærekonstruksjon i massivt tre i fire etasjer.

Sluttbetraktninger

Det er stor interesse for økt bruk av massivtre, blant annet pga de gode miljø- og klimaegenskapene til byggematerialet. Over 2000 mennesker har besøkt bygget siden det ble ferdig.

Det finnes mange fordeler med dette valget av tre som materiale, blant annet i produksjonen, da å bygge i tre krever mindre energi og mer miljøvennlig i forhold til for eksempel betongproduksjon. En av ulempene som kan oppstå med denne type materiale kan være lyden, som kan bli et problem grunnet materialets letthet. Detaljeringen i forhold til lydproblematikken skulle arkitekten gjerne forandret på i ettertid.

Bygget fikk hederlig omtale som ett av fire kontorbygg fra hele verden på World Architecture Festival i Barcelona i 2008. Bygget var også ett av tre nominerte til Byggeindustriens pris Årets bygg 2007 i Norge.

Tegninger
Kilder
Viken Skog hovedkontor - NTNU studentoppgave - Maria Pettersen (Jan 2011)
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Treteknisk institutt
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Treteknisk institutt
Hjertet av bygget "konglen" bæres av buete limtresøyler.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Parkett av eik
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Treteknisk institutt
Overlys inne i møterommet på toppen av "konglen".
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Treteknisk institutt
Overlyset fristiller konglen fra resten av takflaten og slipper lys ned i bygget.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Også trappene er av massivtre
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Himling av osp.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Konglen i midten av bygget er kledd med kløyvd spon.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Naturlig dagslys kommer ned langs konglen. Her måtte det monteres brannglass av hensyn til branseksjoner.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Sponkledning utvendig
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Treteknisk Institutt
Massivtredekkene er fritt eksponert båret av konglen i midten, tresøylene og fløyene med cellekontorer.
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Massivtre som er behandlet med jernvitriol
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Eksponert massivtre
Arkitekt: Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL
Foto: Maria Pettersen
Massive tresøyler utvendig.