Hus med lys

Mens lysene snart tennes i tusenvis av gamle hus, planlegger Fortidsminneforeningen et nytt pilotprosjekt med tre norske kommuner.

Mens lysene snart tennes i tusenvis av gamle hus, planlegger Fortidsminneforeningen et nytt pilotprosjekt med tre norske kommuner.

Inngangsparti med utskjæringer. Foto.

Tirsdag 14. desember tennes det lys i forlatte hus landet rundt. Her bilde av restaureringsprosjektet til Bianca og Børre Wessel i Trysil.

Foto: Bianca og Børre Wessel
>

Tirsdag 14. desember vil det strømme varmt lys ut av hus som ellers er mørke. Siden 2014 har den digitale aksjonen «Lys i gamle hus» tent lys i tusenvis av fraflyttete hus over hele Norge.

– Det står over 200 000 tomme hus rundt om i Norge. Det er flere fraflyttede gårder nå enn etter svartedauden. Samtidig ønsker mange et restaureringsprosjekt og «småbruk» er et av de mest brukte søkeordene på Finn. Denne situasjonen ønsker vi å belyse, sier Bianca Wessel, prosjektleder for «Lys i gamle hus» hos Fortidsminneforeningen.

Reaksjon på rivningstilskudd

Fortidsminneforeningen ønsker nå å ta denne årlige aksjonen et steg videre - med en ny pilot for kartlegging og istandsetting av gamle hus. Engasjementet kommer som en reaksjon på utredningen til tidligere Høyre-statsråd og samfunnsøkonom Victor Norman. Det såkalte Norman-utvalget foreslo i sin sluttrapport «Det handler om Norge», at lokale byggmestere skulle få støtte til å rive gamle bygninger.

«I områder der folketallet har gått ned over tid, vil man også kunne se bygningsmessig forfall og fysisk forslumming. Det koster å vedlikeholde en bygningsmasse. Det koster også å rive, og eiernes motivasjon for å bruke tid og ressurser på en mer eller mindre verdiløs bygningsmasse er ofte lav», het det i rapporten.

– Vi mener jo også det er leit at hus forfaller, men dette synes vi selvfølgelig var en løsning i helt feil retning. Ikke bare er det mot alt vi jobber for som er bygningsvern, det er også mot alt vi i dag vet om å se på gamle hus som en ressurs og på ombruk av disse som et viktig tiltak i møte med klima- og miljøkrisen, sier Wessel.

>
Portrett av Bianca Wessel. Foto.

– Gjenbruk er sirkulærøkonomi i praksis. Det mest bærekraftige vi kan gjøre nå er å utnytte eksisterende bygg, sier prosjektleder for «Lys i gamle hus» hos Fortidsminneforeningen.

Foto: Børre Wessel

Tomme hus – en ressurs

«Lys i gamle hus» har i første omgang invitert inn tre kommuner. De er inne i et forprosjekt nå, med støtte fra Riksantikvaren. Planen for 2022 er å få i gang en treåring pilot, for å aktivisere tomme hus og gi de en sentral rolle i arbeidet med stedsutvikling og bolyst.

– Prosjektene skal skreddersys hver kommune og deres behov. Lokal forankring er avgjørende. En lokal prosjektkoordinator vil kartlegge tomme hus og se hvordan man kan få liv i disse i samarbeid med lokale aktører, lag og foreninger i tillegg til å jobbe tett med kommunene. Fortidsminneforeningen vil sørge for samhandling og kunnskapsoverføring på tvers av kommunene, i tillegg til felles kommunikasjon og markedsføring nasjonalt, sier Wessel.

– Hva er grunnen til at det finnes så mange tomme hus?

– Piloten skal nettopp prøve å svare på dette spørsmålet. Fraflytting og industridød har tømt mange bygder. Landbrukspolitikken og sammenslåing av mindre gårdsbruk har også gjort at mange bruk står tomme. Samtidig vet vi at interessen for å kjøpe eller leie slike eiendommer er stor. Allerede nå får vi henvendelser fra unge mennesker, via sosiale medier, som søker etter hus eller et bruk. Flere av disse er heller ikke redde for å gå på et prosjekt.

  • Villa Bergfall i Hamar, rødt hus med dragestil. Foto.

    Villa Bergfall i Hamar ble bygget i 1898 og tegnet av arkitekt Hagbart Schytte-Berg (1860-1944). Schytte-Berg er blant annet kjent som arkitekten bak mange av jugendgårdene i Ålesund. Her er villaen ferdig restaurert i 2018.

    Foto: Villa Bergfall
  • Villa Bergfall i Hamar tegning. Illustrasjon.

    Villa Bergfall ble tegnet med en klar tilnærming til dragestilen; karakteristiske drager i mønet, utkraging mellom etasjene og kryssommramming rundt dører og vinduer. Eierne oppdaget navnet på arkitekten, først under restaureringen av huset.

    Foto: Villa Bergfall

– Arkitekttegnede hus

Tilbake til «Lys i gamle hus»-dagen, vil Wessel påpeke at det også er mange skatter blant husene som skal lyssettes 14. desember. Gamle hus skjuler ofte sine kvaliteter bak en slitt fasade.

– Ofte er de gamle husene bygget med topp materialer som er ment for å vare. De har spennende historier og noen er sågar tegnet av både ukjente og kjente arkitekter, som Villa Bergfall i Hamar tegnet av arkitekt Hagbart Schytte-Berg. Noen få eiendomsmeglere har fått opp øynene for gamle hus og vi ser en trend der boligannonser ikke bare beskriver gamle hus som håpløse rivningsobjekter, men istedenfor fremmer kulturminneverdi og autensitet, forklarer hun.

Om de eksisterer så blir originale arkitekttegninger lagt ved. Tegninger som er uvurderlig dersom huset senere skal restaureres.

Men det er viktig å vite, at gamle hus kan ofte settes i stand med enkle tiltak, forklarer hun og understreker samtidig at aksjonen ikke handler om å vise frem de stiligste byggene.

– Dette er ikke noe snobberikonkurranse. Det kommer inn bilder fra praktfulle sveitservillaer men også små stuer og uthus med en lykt på trappen - her kan alle sende inn. Det viktigste er fremme saken, lys i gamle hus, avslutter hun.

>
>
>