Arkitekter på billigsalg – helt utsolgt

Med dette som utgangspunkt, forsøkte panelet å drøfte et større spørsmål: Er norske arkitekter generelt for dårlige til å ta seg betalt for tjenestene sine?

Panelet besto av Steinar Skjerdingstad fra Arkitektbedriftene, Kjersti Folvik fra Oslobygg, Kyrre Sundal fra Mad arkitekter, Jakob Krupka fra Møller Eiendom og Julie Sjøwall Oftedal fra A-lab arkitekter. Debatten ble ledet av Arkitekturs redaktør, Gaute Brochmann, og du kan se den i opptak nederst i saken.

– Ikke riktig eksempel

Julie Sjøwall Oftedal, partner og strategisk leder i A-lab, representerte et kontor som valgte å bli med i konkurransen om Veterinærhøgskoletomten. Hun mente likevel det var nyttig med debatt om saken.

– Denne debatten er veldig viktig fordi den handler om den økonomiske bærekraften til arkitektkontorene. Uten den leverer vi ikke på samfunnsoppdraget.

– Du mener Veterinærhøgskolen er feil eksempel på et parallelloppdrag som ikke fungerer – slik Arkitektbedriftene og NAL har gjort. Hvorfor?

– Fordi det ikke er et vanlig parallelloppdrag, man blir bedt om å levere strategier, ikke ferdige løsninger. Det er likevel viktig tematikk fordi vi stadig ser utlysninger hvor kommuner ber om områderegulering «light» for 200.000 kroner og det kan vi ikke levere på.

Utfordret organisasjonene

Et annet relatert problem er at arkitektkontorene på toppen av dette underbyr hverandre på pris. Oftedal forteller at det noen ganger er kontorer som legger seg på kun 50 prosent av et normalt honorar.

– En ting er at man undergraver bransjen med denne type underbud, men det er også et samfunnsproblem. Da reduserer vi innovasjonen i det som til slutt bygges, slik at vi sitter igjen med gårsdagens løsninger. Det har vi ikke som samfunn råd til.

– Du utfordrer jo også NAL og Arkitektbedriftene på at de må komme på banen når det gjelder å innovasjon av forretningsdrift i bransjen?

– I dag driver kontoer og fakturerer time for time i perioder hvor vi skaper store verdier, på samme måte som når vi tegner vindusdetaljer. Det må finnes mye rom for innovasjon av forretningsdrift her, men det kan ikke enkeltbedriftene gjøre alene. Det trengs et bransjeløft fra organisasjonene.

Likte den frie debatten

Utviklingsdirektør i Møller Eiendom, Jakob Krupka, var også en del av debattpanelet. Han synes det var interessant å få lov til å lytte til hvordan bransjen tenker om parallelloppdrag og konkurranser.

– Det er tydeligvis stor uenighet om denne tematikken og ulike virkelighetsoppfatninger. Da er det kjempeviktig med et rom som dette hvor dette kan diskuteres helt fritt og åpent. Forhåpentligvis vil dette føre til noen bedre prosesser fremover, ettersom det virker som om forsamlingen er ganske enig om at det ikke fungerer optimalt i dag.

– Du påpeker også her i dag at det kanskje bør sorteres litt i hva et parallelloppdrag er for noe. Hvorfor er det viktig?

– Jeg blir overrasket over at det i dag snakkes om parallelloppdrag hvor det ikke kåres en vinner. Det er nytt for meg. I våre parallelloppdrag pleier vi å si at det skal kåres en vinner. Det er viktig for tilbydere å kreve – hvis ikke blir det for stor økonomisk risiko. Kanskje burde det også heller hete idékonkurranse og ikke parallelloppdrag, sier Krupka.

– Burde lyttet mer til kritikerne

Arne Reisegg Myklestad, arkitekt i Mad arkitekter og tidligere daglig leder i DARK, var også på debatten. Han har veldig tro på at det er bestillerrollen som må skjerpes og utfordres i møtet med denne type problematikk.

– Dette blir fort en prat om penger, men det er mye lettere for arkitekter å levere gode produkter hvis vi vet hva vi skal leverer på. Det jeg skulle ønske i denne saken var at Oslobygg og Linstow gikk i dialog med arkitektkontorene slik at vi sammen kunne funnet ut av ting når de fikk motbør. Hadde de pratet med kritikerne er jeg sikker på at de kunne løst det på en bedre måte.

– Det er stor uenighet om dette oppdraget. Noen mener innleveringskravene er ok, mens andre mener de er for store. Hva tenker du om denne uenigheten?

– Først synes jeg synd på Oslobygg og Linstow som gikk glipp av veldig mange dyktige leverandører. De burde funnet en måte, ikke nødvendigvis ved å heve honoraret, slik at de andre også ville blitt med. Hvorfor noen valgte å bli med og andre ikke, er vanskelig å svare på. Mad valgte å ikke bli med fordi vi har jobbet med Adamstuen før, og kjenner kompleksiteten, sier Myklestad.