Forlater Dronninga og starter nytt

Rainer Stange har forlatt Dronninga Landskap og startet kontoret Bokemo med arkitekt Per-Olav Hagen. Målet er å konkurrere mer internasjonalt.

– Det er noe luksus over at noe er nytt. Det skinner litt, kanskje. Og det gjør at du må skjerpe deg, sier landskapsarkitekt Rainer Stange, som har startet nytt kontor.

Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

– Jeg har vært i faget lenge nå, og nådd en viss alder. Hvis jeg vil ha en endring på ting, så er det fint å gjøre det nå, sier Rainer Stange.

Han har forlatt Dronninga landskap, som han var med og grunnla og har bygget opp siden 2005, og å gå ut av Dronninga beskriver han som «å oppløse et ekteskap». Nå har han sammen med Per-Olav Hagen, sivilarkitekt og byplanlegger fra Arkitema startet Bokemo – vestfoldsk for bøkeskog.

– Vi har jobbet veldig godt sammen i mange år. Det var naturlig, etter hvert, at vi hadde lyst til å jobbe mer sammen.

Satser internasjonalt

Selv om Bokemo per nå bare er Stange og Hagen, er det ikke noen ambisjon å forbli små.

– Da Ragnhild Momrak og jeg gikk ut fra Snøhetta i 2005, var det på samme måten. Det var bare oss to. Forhåpentligvis får vi noen oppdrag og kan ansette folk etterhvert. Et sted må man starte. Jeg var klar for noe nytt nå, sier Stange.

En av ambisjonene med Bokemo er å ha et mer internasjonalt perspektiv, forteller Stange.

– Jeg har en sterk tilknytning til Paris og Frankrike, og vil gjerne ha et europeisk perspektiv i prosjektene. Etterhvert har jeg fått et ganske stort nettverk i Europa, og nå er ambisjonen å utvikle det enda mer.

Målet er å konkurrere både innenlands og utenlands.

– Er ikke det vanskelig?

– Det er ingenting som ikke er vanskelig, det er alltid en kamp å få de gode prosjektene. Men det jeg syns er aller gøyest er å jobbe med parker, plasser og gater som er viktig for hundretusenvis av mennesker hele tiden.

Den røde vannlilja vokste i ett vann i Trøndelag, hvor den antakelig dessverre er utryddet, forteller Stange. En avlegger er blitt bevart i Botanisk hage på Tøyen, og en avlegger av denne er planta i en ny gårdsdam på småbruket Engrønningen på Vestre Nøklegård i Andebu. Etter fire år blomstrer den norske røde vannlilja for første gang i august i år. Bokemo arbeider for at sjeldne arter bevares i prosjektene.
Foto: Rainer Stange

Park i Tønsberg

– Det er ingen sure miner i forbindelse med skilsmissen fra Dronninga?

– Nei, vi har overlappende prosjekter som vi samarbeider på nå, blant annet et nytt kulturbygg, bibliotek og videregående skole i Namsos for Trøndelag fylkeskommune.

Bokemo har også fått sitt første egne, viktige prosjekt. For Tønsberg kommune skal de tegne en oppdemning og en park, 750 meter med parkstruktur i en fremtidig bydel på Revetal i Tønsberg kommune.

– Vi skal tilrettelegge for offentligheten på et sted som i dag er bratt og du ikke kommer deg ned til vannet. Vi har jobbet i mange år med å sikre park i reguleringsplanen, og nå har det blitt regulert inn.

– Gater viktigere enn hus

Det nye kontoret holder til i Kirkegata 5 i Oslo, i kontorfellesskap med Asas arkitektur. Å være i kvadraturen gir mening for Stange.

– Det er fint å være med og bygge opp en bykultur her. Da Dronninga valgte å være i Dronnings gate og Prinsens gate var det på langt nær så friskt og levende som det er nå. Nå er det på tide å gjøre det samme med Tollbugata og Rådhusgata. Vi vil gjerne leve som vi prediker og være med og skape gode byrom i den tette byen.

– Og hva er oppskriften?

– Det handler blant annet om gatene, og om å lage brede og levende fortau. Hele yrket ligger egentlig i disse beplantede, fine fortauene.

Gatene er nesten viktigere enn husene, mener Stange. Det er de som blir værende.

– Bygg blir gjerne revet, men gatene er der, århundre etter århundre. Det er evig fascinerende.

Klosterenga i Oslo er blant de siste prosjektene Stange har vært med og ferdigstille med Dronninga.
Foto: Rainer Stange

Vil ruralisere byen

Og så er det viktig at det blir blågrønt.

– Rennende vann er kanskje selve drivkraften i parkprosjektene våre. Det er dette som er de viktigste bidragene i det jeg kaller verdenslandskapsarkitekturen. Det snakkes for lite om å ruralisere byen. Planter kan ikke bare være potter og dekorasjon, det må være en integrert del av byplanen.

Hagekunst og landskapsarkitektur er en nødvendig luksus, mener Stange.

– Det er noe overskuddspreget over det, å plante en allé og gjøre noe fint. Det er mer enn bare funksjon og økonomi, det er en vilje til at noe skal bli bra.

Det første som skjer i krig er at de fine tingene blir ødelagt: trær blir hogget, elver blir forurenset, påpeker Stange.

– Fagene våre er sivilisatoriske og humanistiske fag. Innimellom tenker jeg at vi er verdens beste fag. Å få lov til å lage en park i en hovedstad, det er jo helt utrolig. Det er jo ikke uten kamp, man må kjempe for kvalitet. Men jeg har fått være med på å skape noen fantastisk fine prosjekter.