– Som arkitektbransje kan vi bli vel selvfornøyde

Siri Legernes i Rambøll vil forsvare den formgivende kreativiteten ved de store kontorene. Nå er hun klar for Arkitektur-debatt om frykten for at arkitektbransjen er i ferd med å bli som dagligvarebransjen.

Siri Legernes, arkitekt og arbeider med forretningsutvikling i Rambøll, er ikke redd for oppkjøpene arkitektbransjen har sett de siste tiårene.

Foto: Melisa Fajkovic

Stort eller lite arkitektkontor? Skal man kjøpe opp eller selv bli kjøpt opp? Spørsmålene henger over mange i arkitektbransjen om dagen, og den 22. august inviteres det til debatt i Arkitektenes hus i Oslo. Arrangementet som arrangeres av Oslo arkitektforening og Arkitektur heter «Går arkitektfaget samme vei som dagligvarebransjen?»

Én av deltakerne i debattpanelet er arkitekt Siri Legernes, som arbeider med forretningsutvikling i Rambøll. Når hun nå deltar i debatten er det med mål om å knuse spesielt én myte.

– Det er en myte at det ikke finnes kreativitet ved de store kontorene. Den myten vil jeg drepe en gang for alle. Hver dag går det svært dyktige arkitekter, store formgivere, på jobb for å skape god arkitektur ved de store kontorene. Vi må aldri betvile det, sier en engasjert Legernes.

– I Norden er det for eksempel bare Snøhetta og Henning Larsen som har fått Mies van der Rohe-prisen, fortsetter hun.

Store endringer i bransjen

Hun har selv erfaring fra en rekke jobber ved større kontorer, men også fra de små. Hun begynte som ansatt 001 i kontoret Lerche Harildstad og Bakkmoen, og har siden jobbet i blant annet Statens vegvesen, Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og ikke minst som mangeårig direktør i LINK arkitektur.

De siste to årene har Legernes jobbet i Henning Larsen som avdelingsleder for Oslo-arkitektene. Rambøll Group har som kjent kjøpt opp Henning Larsen.

– Jeg har merket store endringer i mine nærmere 40 år i bransjen. For meg ble det ganske tidlig klart at jeg ville være der jeg kunne påvirke mest – altså hos de store selskapene, forklarer Legernes.

Oppkjøpsdebatten

Oppstarten til debatten kom like før sommeren. Da kom nyheten om at 140 A-lab-ansatte, ble til et datterselskap av det rådgivende ingeniørselskapet Multiconsult. Tidligere hadde Norconsult blant annet kjøpt opp Nordic, mens Sweco hadde kjøpt opp TAG og Arcasa. LINK arkitektur, hvor Legernes tidligere jobbet, ble tilbake i 2015 kjøpt opp av Multiconsult og delvis kjøpt opp allerede i 2008.

President i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Adnan Harambasic, valgte før sommeren å se oppkjøpene som noe positivt.

– Denne type oppkjøp er en åpenbar tendens i vår bransje. Det spennende er at oppkjøpene tydelig viser at arkitektmiljøene har en kunnskap som ingeniørene ikke har. Arkitektene driver blant annet innovasjon innen den grønne omstillingen, som samfunnet trenger. Jeg vil derfor mest av alt gratulere A-lab med å ha bygget opp et attraktivt miljø, sa Harambasic til Arkitektur i juni.

– Der det skjer

Legernes følger NAL-presidentens argumentasjon, og mener frykten for at arkitektbransjen kun blir store aktører, som i matvarebransjen, er ubegrunnet.

– Jeg er ikke redd for oppkjøpene vi har sett de siste tiårene. Selvsagt kan vi ikke nekte for at slike integrasjonsprosesser kan ha sine utfordringer. Det finnes kulturforskjeller mellom arkitekter og ingeniører som må overvinnes, men det er samtidig i slike større konstellasjoner at vi som arkitekter kan få lov til å designe arkitektur i større sammenhenger. Det er der de samfunnsmessig store og viktige prosjektene løses, og disse må skapes i samarbeid og i integrerte prosesser med mange kompetanseområder, sier Legernes.

– Hva mener du med det?

– At vi må være opptatt av å se realistisk på hvor og hvordan de viktige prosjektene skapes. Vellykket arkitektur måles i å skape gode omgivelser. Felles for de viktigste prosjektene er at de er store og komplekse, og krever enormt mye kompetanse. Jeg synes vi som arkitektbransje kan bli vel selvfornøyde med vår egen kompetanse, om vi rynker på nesen dersom noen velger å inngå i større konstellasjoner eller jobbe i store selskaper.

Elefant og prostitusjon

Legernes er opptatt av at det også skal finnes mindre kontorer, med spesialiserte oppgaver. Da hun jobbet i Statens vegvesen, var hun selv med på å sette i gang Nasjonale turistveger- prosjektet – hvor nettopp det små kontorene ble prioritert.

Som LINK-direktør var hun imidlertid i diskusjon med NAL, om tenkningen bak Wildcard-ordningen, som premierer små, unge kontorer.

– Små kontorer har absolutt like mye rett til å eksistere som de store kontorene. Er man superflink, spesialisert og dedikert, er det helt naturlig å starte for seg selv. Mitt poeng er imidlertid at det ikke er en menneskerett å skulle starte eget kontor, og man må heller ikke rope om hjelp fra samfunnet, NAL eller bransjen, dersom man ikke får det til.

– Men er det egentlig slik at mindre kontorer blir satt mer pris på enn små – sånn arkitekter i mellom?

– Det er min klare oppfatning. Da jeg hadde begynt i Statens Vegvesen fikk jeg høre fra en samkullling ved NTH at jeg hadde valgt «å prostituere meg». Det var ikke et fnugg av nysgjerrighet over hva jeg kunne få til av arkitektur der. Da jeg jobbet i LINK, husker jeg vi ofte ble omtalt som en elefant i bransjen. Vi kan gjerne drømme oss tilbake til en annen tid hvor arkitektene hadde en helt annen rolle, men slik er ikke verden lenger. Da må vi også berømme de store aktørene, arkitektene som jobber der og arkitekturen som skapes der.

Debatten «Går arkitektfaget samme vei som dagligvarebransjen?» arrangeres på Arkitektenes hus i Oslo, tirsdag 22. august klokken 18.00. Les mer om arrangementet her.