Vil unngå lønnsvekst i dårlige tider

Reallønnsvekst er dessverre ikke i sikte for vår bransje i år, mener Arkitektbedriftene. – Det er ikke de ansatte som skal betale prisen for dårlige tider, mener Afag, som ikke er bekymret.

Reallønnsvekst er dessverre ikke i sikte for vår bransje i år, mener Arkitektbedriftene. – Det er ikke de ansatte som skal betale prisen for dårlige tider, mener Afag, som ikke er bekymret.

Portrettfoto av Steinar Skjerdingstad, leder av Arkitektbedriftene.

Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene er bekymret for årets lønnsoppgjør, og mener at mindre press på lønningene er riktig i det året vi er inne i nå.

Foto: Arkitektbedriftene
>

Arkitektbedriftene i Norge er bekymret for det kommende lønnsoppgjøret. Mens store deler av norsk næringsliv går så det suser, er det som kjent krevende tider for byggebransjen, og svært mange arkitektkontorer har sett seg nødt til å permittere og si opp ansatte.

Derfor må lønnsøkningene holdes lave i hele byggenæringen, mener Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør i Arkitektbedriftene, arkitektkontorenes arbeidsgiverorganisasjonen.

– Vi må redusere forventningene og reallønnsvekst er dessverre ikke i sikte for vår bransje i år. Ledighetstallene øker stadig og mange nyutdannede kommer ikke i jobb. Vi frykter høye lønnsøkninger vil medføre ytterligere nedbemanningsprosesser og konkurser, sier han. 

På kort sikt kan det være skjebnesvangert å øke kostnadene, mener han. På lang sikt må inntjeningen og marginene opp. Alt for lenge har timeprisene blant arkitekter ikke holdt tritt med prisindeksen, mens lønnskostnadene har økt. Nå må vi ta felles ansvar for å sikre bransjens fremtid, er formaningen fra Arkitektbedriftene.

>

Afag: Vanlige lønnsoppgjør må gjelde

Per Christian Opsahl i arkitektenes egen fagforening, Afag, sier han absolutt deler Arkitektbedriftenes bekymring for timeprisen.

– Og vi deler helt sikkert også bekymringen for situasjonen i markedet. Men vi har nok ganske forskjellig syn på en så generell uttalelse om årets lønnsoppgjør blant arkitektene, sier Opsahl.

På arbeidsplasser med tariffavtaler er det opplest og vedtatt at bedriftens økonomi har betydning, påpeker Opsahl.

Likevel understreker han at bildet i norsk arkitektbransje er sammensatt og variert.

– Det finnes virksomheter som går rimelig bra også. Derfor bør man ikke sende et signal om at lønnen skal holdes nede, særlig ikke i en tid der veldig mange er permittert og sagt opp, om hverandre, og hvor det er de ansatte som betaler prisen. Sånn skal det ikke være.

Når bedrifter nedbemanner, for eksempel gjennom oppsigelser, så skal det gjøres sånn at bedriften er rustet for å håndtere framtiden, påpeker Opsahl.

– Da må det være vanlige lønnsoppgjør som gjelder. Arkitekter har en bestemt type kompetanse, og den koster penger. Vårt utgangspunkt er at arkitekter ikke skal bli hengende etter for eksempel ingeniører i byggebransjen. De beste hodene skal ha betalt for kompetansen sin.

– Vil snu en dag

Opsahl er altså ikke bekymret for årets lønnsoppgjør.

– Det skal skje på hver enkelt arbeidsplass, og det er flinke folk på begge sider som skal forhandle. Vi har tiltro til at systemet fungerer. Man forhandler så busta ryker, og det pleier å gå rimelig bra, sier Opsahl, og fortsetter:

– At økonomien har betydning, det skjønner vi også, men bildet er mer sammensatt.

– Men i en tid hvor mange bedrifter sliter er det vel ikke så rart at mange ikke har så mye å gå på?

– Nei, det er mange som sliter nå. Men det skal jo snu en dag også, og det tror vi ikke nødvendigvis er så lenge til. Da kan vi ikke være med på en så generell holdning om at lønnsoppgjøret bør være lavt. Så sammensatt er bransjen, at det er det ikke grunnlag for å gå høyt ut for å holde igjen, sier Opsahl.

Portrett av Per Christian Opsahl

Timeprisene har vært et problem i bransjen i mange år, påpeker Opsahl. Han mener imidlertid at det ikke er de ansattes ansvar å løse problemet.

– Dette er det ledelsen i firmaet som må finne en løsning på gjennom kontraktene og anbudene de skaffer.

Foto: Afag

Rekordmange med underskudd

Ettersom bransjen ikke har noe sentralt lønnsoppgjør, men kun lokale, så vil det være bedriftenes økonomi og markedssituasjon som avgjør, påpeker Skjerdingstad.

– Det som er åpenbart er at vi som bransje er inne i en bølgedal. Da mener vi det er helt nødvendig med et nøysomt lønnsoppgjør. Mange virksomheter har lav eller ingen inntjening, og et rekordhøyt antall bedrifter går med underskudd. Vi tenker at mindre press på lønningene er riktig i det året vi er inne i nå.

Det er riktig at nedbemanningsprosesser er der for å få kontroll på kostnadsbildet, mener Skjerdingstad.

– Samtidig ønsker man ikke å nedbemanne mer enn nødvendig, men beholde så mye kompetanse som mulig, også til når det blir vekst i markedet igjen. Det blir en avveining, hvor sterk lut man skal bruke i kostnadskuttene, eller om man skal ta en for laget og akseptere et moderat lønnsoppgjør.

Afag: Timeprisene er ledelsens ansvar

Timeprisene har vært et problem i mange år, påpeker Opsahl.

Han mener imidlertid at det ikke er de ansattes ansvar å løse problemet.

– Dette er det ledelsen i firmaet som må finne en løsning på gjennom kontraktene og anbudene de skaffer.

Ifølge Opsahl er det også vanlig at det på arbeidsplasser som har måttet nedbemanne er blitt mer å gjøre for de som er igjen, da de må gjøre oppgaver som de permitterte eller oppsagte skulle gjort, uten at de får ekstra betalt.

– Det er allerede mange arkitekter som tar ansvaret og regninga. Det er viktig å huske på at man skal ha riktig lønn for det arbeidet man utfører.

Etterlyser kulturendring

– Opsahl mener også at det ikke er de ansattes ansvar å ordne opp i problemet med timeprisene. Hva tenker du om det, Skjerdingstad?

– Det er virksomhetene som må finne ut hvordan man bygger lønnsomhet. Arkitektbransjen har særlig det siste året vært utrolig konkurranseutsatt, og bedriftene gjør det de kan for å opprettholde sysselsettingen. Det gjør at prisene presses ned, det er sånn markedsmekanismene fungerer. Da må vi jobbe sammen som bransje for å bedre inntjeningen, og det er selvfølgelig ledelsen som har de strategiske virkemidlene. Sannsynligvis handler det også om et langsiktig arbeid og en kulturendring som må etableres over tid.

Skjerdingstad tror hele 2024 blir et tøft år. Samtidig er det også tegn i tiden som tyder på at markedet kan være i ferd med å snu – men det vil nok ta en stund før vi får betydelig oppgang.

– Da er det viktig at vi ikke har bygd kapasiteten så mye ned at det blir vanskelig å håndtere, sier direktøren i Arkitektbedriftene.

>
>
>