Mer Stockholm å elske

Hva kan Oslo lære av Stockholm når Oslo S skal fornyes og utvikles? – Vi planlegger for de neste 150 årene, forklarer prosjektleder og arkitekt Daniel Markström.

En gang i fremtiden, kanskje rundt 2045 eller noe der om omkring, kan området Stockholm C se ut som det her fra luften en sommerkveld.

Foto: Foster+Parters och Marge Arkitekter

Onsdag 24, januar arrangerer Grape Architects og Sopra Steria Footprint sitt andre møte om fremtiden til Norges største jernbanestasjon Oslo S.

«Når vi får til det «livet ved Oslos S» som vi ønsker oss? Hva er det vi ønsker oss? Skal vi endelig klare å gjøre livet lettere for gående og myke trafikanter i gatebildet, og bygger ned forskjellene mellom de to sidene av jernbanesporene?».

Dette er blant spørsmålene som stilles. Hovedperson på møtet er den svenske arkitekten og prosjektsjefen Daniel Markström som har ledet arbeidet med å utvikle Stockholm C – tilsvarende Oslo S i Sveriges hovedstad. Hvordan kan han inspirere Oslo S-gjengen?

– Jeg må innrømme at jeg aldri har vært inne på Oslo S, men stasjonsområder har dessverre en tendens til å være byens bakside. Man kommer dit og møter elementer som ikke er så hyggelige, enten det handler om uteliggere eller store motorveier. For oss har det ved Stockholm S derfor blitt viktig å skape attraktive plasser: Det er livet mellom husene som er viktig. Vi vil aktivisere dem og skape forutsetninger for et godt byliv i fremtiden, sier Markström, som er regionsjef i Jernhusen, den største eiendomsbesitteren ved den svenske jernbanen.

Stasjonen som en del av byen

Prosjektet Stockholm C har vært i gang i snart ni år – og handler om å reparere byen rundt sentralstasjonen med nytt liv og skape nye forbindelseslinjer i et kaotisk og fragmentert område.

I 2022 vant et team ledet av britiske Foster + Partners konkurransen en designkonkurranse for området. Dette er grunnlaget for den nye detaljplanen som det nå arbeides med, forklarer Markström. Enda er ikke et spadetak tatt, eller et hus ferdig tegnet. Full ferdigstillelse kan ligge så langt som 20 år frem i tid. Dette er vanlig når man planlegger nye bydeler sentralt i byer og i tillegg skal bygge oppå jernbanespor og øke kapasiteten på disse.

Likevel er man allerede kommet et stykke på vei, forklarer Markström.

– At et slikt prosjekt krever en saktegående prosess er en viktig erkjennelse. Det eneste vi vet om fremtiden, er at vi ikke vet. Det vi kan gjøre nå er å skape et så bra rammeverk som mulig. I dette rammeverket sikrer vi at det menneskelige livet kan utvikles og på sikt at bygninger bygges som har evnen til å forandre sin funksjon over tid. Over tid har også klima og miljø kommet inn for fullt i prosjektet. Det handler om alt fra grønne strukturer til bruk av trekonstruksjoner.

– Hvor vil du si at dere er i prosjektet nå?

– Akkurat nå ser vi på selve kvartalstrukturen som skal bygges over jernbanen, uten å ha så stort fokus på eksakt programmering. Vårt mål er det skal bli en naturlig del av byen. Det er ikke tenkt som en ny «super gesture» eller signalbygg. Målet er å utvikle en struktur som holder over skikkelig lang tid.

Daniel Markström er ansatt i eiendomsselskapet Jernhusen. Han er prosjektleder og arkitekt for utviklingen av Stockholm C – tilsvarende Oslo S.
Foto: Jernhusen

Kunnskap først, bygg etterpå

På grunn av den lange tidshorisonten er selve prosessen viktig i seg selv. Her har Markström og grupperingen som jobber med Stockholm C funnet noen grunnleggende prinsipper å jobbe ut fra.

Blant annet har de klart å lande på en samling av visjoner for det mylderet av aktører som har eierskap til planområdet. Visjonene handler om alt fra effektiv kollektivtrafikk for fremtiden, til bærekraft og bevaring av Stockholms «boblende» kultur og identitet. Samlende overskrift for visjonene er derfor ikke noe mindre enn «Mer Stockholm at älska!»

For eksempel har det vært viktig å samle den utforskende delen av arbeidet i begynnelsen av prosjekteringsfasen – altså før designfasen begynner. Markström påpeker også at det ofte er slik i prosjekter at man generelt gjør mest beslutninger rundt en tredjedel uti prosjektet. Samtidig har aktørene mest kunnskap om prosjektet mot slutten av prosessen.

– Det vi forsøker nå er å bygge mest mulig kunnskap tidlig og skyve beslutninger litt lengre frem i tid. Slik kan det være mulig å gjøre beslutninger samtidig som vi vet mest mulig om grunnlaget for beslutningene. I for mange arkitektur- og byutviklingsprosjekter blir beslutningene tatt for tidlig, sammenlignet med hvor lite man vet om prosjektet.

Planlegger for de neste 150 årene

Prosjekteringsgjengen til Markström er blant annet inspirert av den danske arkitekt og byplanleggeren Jan Gehl. I samarbeid med firmaet Spacescape, har de tatt i bruk et eget verktøy, bylivsindeks, og sett på hva som skaper attraktivt byliv i Stockholm, Gøteborg og Malmø. Dette materialet bruker de i det videre arbeidet.

– Da kan vi se hvordan bylivet på stedet ser ut i dag og sammenligne det med hvordan det blir ved å legge til ulike former for programmering. Samtidig er byliv og byutvikling alltid et kompromiss mellom ulike aktører. Hvor mye biltrafikk forsvinner og hvem blir investorene, er viktige spørsmål som preger sluttresultatet slik vil det bli på Oslo S også.

– Hva vet dere i dag om programmeringen av de nye byggene – altså hva skal de inneholde av aktivitet?

– Lenge lurte vi på om vi kunne få inn boliger i de byggene som ligger over jernbanesporene. Dette blir imidlertid for vanskelig, både med tanke på støy og vibrasjoner, men også sikkerhet. Vi ser derfor på annen type bruk, deriblant hotell, i detaljplanene. Samtidig blir det mye kommersielle aktører – arbeidsplasser, butikker, restauranter og kultur?

– Et typisk trekk ved slike steder er vel at det planlegges slik at det eneste som finnes der er internasjonale, kommersielle generiske aktører. Hvordan hindrer man et slikt strømlinjeformet bybilde?

– Det er en risiko at det kan bli et generisk kommersielt tilbud. Vi er imidlertid ikke der i prosessen enda. Det viktige er å forstå at vi skal skape hus som skal stå der i 100 til 150 år, minst. Vårt fokus er derfor nå å utforme en kvartalsstruktur med hus som tilfører Stockholm by en god og langsiktig arkitektur, og som siden kan arbeide for en så variert programmering som mulig. Det er også bra at alle hus ikke bygges samtidig, men kanskje over en 10 – 15 års tid. Da er det mulig å utvikle og forbedre prosessen underveis. Kvalitet tar tid.

Livet på Oslo S vol. 2 finner sted i auditoriet i Dronning Eufemias gate 8, onsdag 24. januar fra 16:30 - 18:00. I tillegg til Daniel Markström og Paul van Doninck fra Jernhusen sin innledning består debattpanelet av Sonja Horn, Entra; Line Oma, Norske landskapsarkitekters forening; Jon-Erik Lunøe, Bane NOR Eiendom og Bjørne Grimsrud, Transportøkonomisk institutt. Panelsamtalen ledes av Trine Skei Grande, Sopra Steria Footprint, Rasmus Reinvang skal innlede, og møtet ledes av Geir Rognlien Elgvin fra Grape. Arrangementet er gratis. Påmelding her.