Aktuelt / Byutvikling
Nesna øker kompetansen
Halvor Hilmersen, samfunns og næringsutvikler i Nesna kommune, tok etterutdanning i stedsutvikling da kommunen skulle omstilles. Ansvarlig ved Bylivsenteret, Lise Larstuvold, applauderer Nesnas satsing på økt kommunal kompetanse.
Halvor Hilmersen, samfunns og næringsutvikler i Nesna kommune, tok etterutdanning i stedsutvikling da kommunen skulle omstilles. Ansvarlig ved Bylivsenteret, Lise Larstuvold, applauderer Nesnas satsing på økt kommunal kompetanse.
Tettstedet Nesna har for lengst nådd nyhetsbildet. Den omstridte nedleggelsen av Høgskolen i Nesna og deretter den nye regjeringens snuoperasjon har fått mye oppmerksomhet.
Beslutningen om nedleggelse førte imidlertid også til at Nesna kommune fikk såkalte omstillingsmidler fra staten, og i forlengelsen av denne tildelingen ble det også arrangert parallelloppdrag – i samarbeid med Bylivssenteret i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL).
– Sent fra oven
Halvor Hilmersen, samfunns og næringsutvikler i Nesna kommune, så da muligheten til å heve sin egen kompetanse og kommunens. I tillegg til å jobbe med parallelloppdraget, meldte han seg derfor på etter- og videreutdanning i stedsutvikling, sammen med tre andre i kommunen.
– Alt falt så utrolig godt sammen – det var nesten som sendt fra oven. Vi fikk oppstart på parallelloppdraget i september, og samtidig begynte jeg på studiene. Dermed får jeg ta utdanningen i stedsutvikling, samtidig som jeg får følge stedsutvikling i praksis, sier Hilmersen til Arkitektnytt.
Gir kritisk blikk
Etterutdanning i stedsutvikling er på 30 studiepoeng og er spesialtilpasset Nord-Norge. Programmet arrangeres av UIT –Norges arktiske universitet og opprettet etter initiativ fra Cecilie Nordvik, prosjektleder i Rana utvikling.
Hilmersen merker allerede at han nå kan følge parallelloppdraget med en større entusiasme, enn han ville gjort uten ballasten fra studiene.
– Jeg kan i større grad ta prosjektlederrollen med denne etterutdanningen og det er utrolig givende å se arkitekter i arbeid. Som kommune er det lett å gå seg bort i trender, da er det fint, å se se hva slags type stedsutvikling som fungerer i praksis, sier Hilmersen.
Kunnskap og byliv
Bylivskonferansen 2021 arrangeres digitalt 3-4. november av Bylivsenteret i samarbeid med Distriktsenteret. Her er temaet nettopp «Småbyliv - strategier for bærekraftig stedsutvikling».
Lise Larstuvold, ansvarlig ved Bylivsenteret, mener kompetanseheving i kommunene, som det Nesna og Hilmersen nå satser på, er en nøkkelstrategi for kommunene.
– Små kommuner får stadig flere krav, men samtidig har de få ansatte og ikke nødvendigvis så mye kompetanse innen bærekraftig stedsutvikling, sier Larstuvold til Arkitektnytt.
Hun ser sammenhengen mellom parallelloppdraget og kompetansehevingen.
– Jeg synes det er forbilledlig at Nesna satser på økt kompetanse og kan være til inspirasjon for andre kommuner. De får nå en varig kunnskap i kommunen, som gjør at de kan ta grep om egen utvikling, sier Larstuvold.
Orgie i kantstein
Halvor Hilmersen mener denne type etterutdanning bør være relevant for alle kommuner, som kjemper for å gjøre sine steder mer attraktive for både innbyggere, næringsliv og tilreisende.
– Stedsutvikling ble jo lenge kalt en orgie i kantstein. Mange kommuner har nok gått litt i flokk med de samme målene om flere arbeidsplasser og kamp mot befolkningsnedgang. Det vi lærer nå er å være fornuftige og konsentrere oss om hva som gjør vårt sted unikt og hva som kan få folk som allerede bor her til ha det trivelig.
Kompetanseheving, som det Hilmersen har begynt med, kan dermed bidra til at mange kommuner gjør klokere valg for fremtiden, mener han.
– Norske kommuner har noenlunde de samme utfordringene og møter ofte store og tunge trender, med litt like løsninger. Da handler det om å slå litt hull på disse flosklene som brukes - og faktisk tenke over hva din kommune trenger.
Flere identiteter
– Nå fikk dere beholde høgskolen. Hva har det å si for utviklingen videre?
– Det er kjempespennende, og vi har store forventinger til at høgskolen kommer tilbake. Omstillingsprosessen er imidlertid i gang og det vi har erfart er viktigheten av å ha flere bein å stå på. Vi har kanskje vært for opptatt av å være høgskolested og glemt at vi også er et sted for skipsindustri, bergverk og laks. Nesna-identiteten bør være alle disse tingene og være et sted hvor både industriarbeideren og akademikeren trives og føler stolthet og tilhørighet.