Jacob-prisen til Lala Tøyen

Landskapskontor mottar Jacob-prisen fra Doga for første gang. – Lala Tøyen utfordrer etablerte prosesser og gamle vaner, og at de har omskrevet regelboken for hva landskapsarkitektur skal være, sier juryen.

Lala Tøyen mottar Jacob-prisen.

Lala Tøyen ble tildelt Jacob-prisen under en seremoni på Doga i Oslo torsdag kveld.

Foto: Morten Brakestad/Propix
>

Prisen ble delt ut for 62. gang under et arrangement på Doga torsdag kveld, og det er første gang den gis til et landskapsarkitektkontor.

Juryen trakk frem at Oslo-kontoret Lala trekker faget inn i fremtiden, og at de med sin egenart, kreativitet og lekenhet er en inspirasjonskilde for en samlet design- og arkitekturbransje.

– Lala Tøyen viser oss hvordan design og arkitektur kan bidra til positiv samfunnsutvikling. Uansett om det er snakk om en enkel installasjon eller en kompleks områdeplan, skaper de noe som er samlende, bærekraftig og laget for folk, sier juryleder Guri Mo i en pressemelding.

>

En milepæl

Jacob-prisen er den høyeste utmerkelsen Doga gir til designere og arkitekter som de mener flytter grenser og fører fagene videre.

«Lala Tøyen utfordrer etablerte prosesser og gamle vaner, og at de har omskrevet regelboken for hva landskapsarkitektur skal være», sier juryen videre.

– Dette er utrolig gøy, og det er en milepæl i vår historie. I tillegg er dette faktisk første gang et landskapsarkitektkontor mottar prisen, og det gjør meg ekstra stolt, sier Iwan Thomson, partner og grunnlegger av Lala Tøyen tilbake i 2009.

– Min drivkraft er ønsket om at det jeg formgir skal få mennesker til å løfte blikket, stoppe opp, se og tenke over stedet, hverandre eller omgivelsene, sier Thomson i pressemeldingen.

Vann på Verket i Moss. Foto.

Lala Tøyen-prosjektet Vann på Verket har bidratt til urbaniseringen og fornyingen av Moss.

Foto: Lala

Fatte, tolke, oversette

Lala Tøyen høstet også ros for å ha gått foran i å bedre medvirkning i norske arkitektur- og landskapsarkitekturprosjekter.

Jacob-juryen mener prisvinneren har en unik evne til å fatte, tolke og oversette brukernes innspill til fysiske resultater.

– Vi ønsker å inkludere mange stemmer, også de som kanskje ellers ikke blir hørt eller er usynlige i byggeprosjekter, for eksempel barn og unge. Dette med brukermedvirkning er det ikke vi som har funnet opp, der står vi også på andres skuldre, men vi har utviklet ulike metoder for å snakke om arkitektur, sier daglig leder Tone Selmer-Olsen i meldingen.

Buldreveggen på Enerhaugen i Oslo, Tufoen på Ola Narr i Oslo og Vann på Verket i Moss trekkes frem som typiske Lala-prosjekt, med bærekraft, biologisk mangfold og grønn mobilitet som kjerne av alle prosjektene.

Thomson sier at en viktig jobb er å avklare forventninger, både til prosess og resultat, og gjøre det klart at noen tøffe valg må tas underveis.

– Ikke alle kan bli like fornøyde, men gjennom å velge en vei og følge den blir sluttresultatet desto bedre. Og én ting er sikkert: Det er utrolig gøy og ekstremt tilfredsstillende å planlegge og designe for den ukjente. Vi elsker å levere noe som virkelig overrasker, sier Iwan Thomson.

Jacob-prisen har fått navnet etter formgiveren og gullsmeden Jacob Prytz, som var den første til å motta prisen 1957.

For utenom juryleder Guri Mo har Fredrik Matheson, Sverre Uhnger, Linn Riise Handal og Adnan Harambasic sittet i juryen.

>
>
>