Verdens lengste sykkeltunnel er fra Bergen

Mer enn en lekker rømningsvei

Sykkeltunnelen er i praksis et sikkerhetstiltak for bybanetrasseen gjennom Løvstakken. En bybanetunnel trenger en rømningsvei, og valget falt til slutt på et sikkerhetstiltak som kunne få merverdi for hele byen.

Fylkeskommunen er i dag eier og drifter av tunnelen, men Bybanen Utbygging har vært byggherre for prosjektet. Prosjekteringsleder for Design og Arkitektur i Bybanen Utbygging, Sølvi Marie Myrseth, kan fortelle at det ble satt sammen et tverrfaglig team med blant annet lysdesigner, arkitekt, ingeniør og tunnel-psykolog i den innledende fasen av prosjektet.

Dette var et viktig første steg i arbeidet med å finne en retning for hvordan tunnelen kunne bli en attraktiv og funksjonell ferdselsåre.

Selv om tunnelen er både videoovervåket og har mobildekning, har de prosjekterende måttet jobbe dedikert med den romlige opplevelsen av å bevege seg gjennom tunnelen, hvor opplevd sikkerhet har vært viktig. Suksessen ligger i langtidseffekten av tunnelen, og hvordan folk tar den i bruk i hverdagen sin.

Virkemidlene har vært å jobbe med lys, farger og grafikk, men det overordnede målet har vært å gjøre Bergen til en mer bærekraftig by. En grønnere by, hvor den nye gang- og sykkelveien er en del av et langsiktig kontinuerlig arbeid med Miljøløftet. Der er målet nullvekst i persontransport med personbil.

En reise i fargesirkelen

Resultatet har blitt en tunnel som spiller på alle sanser. Lys og farger har en spesielt viktig rolle, og bidrar til å skape en opplevelse av tid og rom, og en mulighet for å orientere seg. Det er en reise gjennom fargesirkelen. Fra den grønne dalen i vest, til den blå Mindemyren i øst, hvor det nylig er åpnet opp en bekk i fra rør.

Inngangsportalene til selve sykkeltunnelen er anonyme i seg selv, men når man entrer tunnelen starter fargereisen. 9 minutter på sykkel, eller 38 minutter i gangtempo reklameres det for. 

Å gå eller sykle gjennom tunnelen er to forskjellige opplevelser. Opplevelsen av fargene som endrer seg og glir over i den neste intensiveres på sykkelsetet.  Grønt, gult, oransje, rødt, lilla og blått. Så kommer dagslyset. Til fots går alt naturligvis mye tregere, men det gir rom til å få med seg detaljene. Studere lyssjablongene, grafikken på veggene, teksturen i betongen og lytte til klangen.

Det blir aldri helt stille. Selv når lyden fra rulleski og joggere har forsvunnet i det fjerne, gir fjellet lyd fra seg. Vanndråper som faller på tunnelduken. Et sted med klang og karakter. Ikke bare en ny snarvei gjennom fjellet, men en mulig kulturscene?

På veien møter du syklende, gående, idrettsfolk i joggesko og idrettsfolk på rulleski. I hverdagen er det pensjonister på tur, på lørdager dukker også barnefamiliene opp. I midten av tunnelen er det en stor lysning. Et midtpunkt og en skulptur, orienteringsdesign og ikke kunst presiserer byggherre. Et naturlig sted for en pause og en motivasjonsbolle på en tilrettelagt benk. Her kan man også observere et digitalt solur i dekket. En detalj for de ekstra observante.

Et raskt søk på Instagram viser hvor populær tunnelen har blitt, det er tydelig at den vekker engasjement og interesse blant folk. Langt inni fjellet får du hele tiden informasjon om hvor du er. 1000 meter til Fyllingsdalen, 2000 meter til Mindemyren, men er det ingen som får klaustrofobi? 

Nybrottsarbeid

Arbeidet med tunnelen har vært nybrottsarbeid for alle som har jobbet med brukeropplevelsen forklarer lysdesigner Thea Collett fra Light Bureau.

Collett var prosjektansvarlig for lysdesign og den visuelle profilen i tunnelen. Sammen med blant annet arkitekter fra 3RW utarbeidet de det overordnede konseptet for farger og orientering i tunnelen. Det finnes ingen håndbok å slå opp i for et slikt prosjekt, så her har prosjektgruppen arbeidet frem løsninger basert på erfaringer og tverrfaglig samarbeid.

Collett forklarer at de ikke var redd for å overdrive virkemidlene. I en lang tunnel er det viktig å arbeide med både trygghetsfølelse, men også orientering og en følelse av fremgang for dem som beveger seg inni tunnelen

Å gå tur gjennom en lang tunnel kan være spennende nok i seg selv den første gangen. Tre kilometer lange tunneler er som regel forbeholdt biler eller tog. I Fyllingsdalstunnelen er det derimot ingen biler, og ingen eksos. Tofelts sykkelvei og blått gangdekke i gummi tar nå imot sykkel-pendlere, mosjonister og idrettslag om hverandre.

Sykler inn i fremtiden

Det kunne fort svingt både den ene og den andre veien når det satses på en langstrakt gangforbindelse i tunell.  Å sørge for at tunnelen ikke bare ble en veldig dyr investering og langtekkelig opplevelse med null passerende, må ha stått høyt på prioriteringslisten.

Heldigvis har tunnelen landet godt i sine omgivelser, man kan nesten argumentere for at tunnelen hadde tålt enda mer av utsmykninger. Selve ringeffektene av tunnelen har nok Bergen så vidt begynt å se resultatene av. Frem til september var den daglige passeringen i snitt 300 fotgjengere, og over 700 syklister i hverdagene.

Hvordan tunnelen lever videre er nå opp til bergenserne.