Jubel over ny master i interiørarkitektur

Master med interiørarkitektur i fokus

- Vår mastergrad i design gir en full spesialisering innen interiørarkitektur, hvor kun de med bachelor i interiørarkitektur kommer inn. Dette er for å sikre profesjonskvaliteten til faget. Dette blir dermed det eneste rene master-profesjonsstudie for interiørarkitektur i Norge, og skiller seg derfor ut.

Det forteller førsteamanuensis og ny masterleder for interiørarkitektur ved HK, Linda Eirin Fosse Lien, som har all grunn til å juble over den nye masterutdanningen som hun har jobbet med i over tre år.

HK har siden 2016 uteksaminert bachelorstudenter. I løpet av de tre første årene i graden har studentene blitt introdusert til basiskunnskap, verktøy og ferdigheter som de mener studentene trenger for å utøve interiørfaget.

Masteren er neste nivå, både i forhold til å det å skape sin egen faglige identitet som designer/interiørarkitekt, og i form av selvstendighet i arbeidsprosessen med den store masteroppgaven.

- Masterutdanningen vil gi rom for både eksperimentering og solid faglig fordypning, både utenfor og innenfor rammene av de klassiske profesjonsutførelsene av faget. Til høsten begynner både ferske og godt etablerte tidligere bachelorstudenter som har søkt seg inn med en tematikk de er interessert i, forteller Fosse Lien og fortsetter:

- Vi mener at studentene som uteksamineres her vil bringe med seg et stort interiørfaglig og samfunnsmessig engasjement, med en bærekraftig ryggmargsrefleks.

Kampen om plassene

Daglig leder i NIL, Mona Lise Lien, har vært blant dem som på vegne av foreningen har etterspurt flere statsfinansierte masterplasser for profesjonen.

- I hvert møte i NILs utdanningskomité hvor de tre skolene er representert, er det alltid et fast punkt på agendaen: hvordan få flere masterplasser? Den tette dialogen mellom skolene er utrolig viktig, og at samarbeidet fungerer ble bevist da KHiO og KMD delte informasjon om sin oppbygging av masterstudiet med HK da de planla sitt tilbud, forteller Lien.

I fjor sendte sistnevnte innspill til meldingen om fremtidens kompetansebehov til Kunnskapsdepartementet, Utsynsmeldingen, for å sette søkelyset på saken.

I brevet skriver hun at tilgangen til fagutdannede med master lenge har stått stille og er mye lavere enn behovet i bransjen tilsier. Interiørarkitekt- og arkitektkontorene får ikke ansatt den masterkompetansen de har behov for. HK hadde jobbet med masterstudiet lenge før Utsynsmeldingen ble sendt.

- Vi jubler over flere masterplasser, og dette har vi jobbet for i mange år. Vi i NIL mener man er en fullkommen utøver etter et fem-årig profesjonsstudium. Flere med den beste kompetansen vil bidra til å løfte hele faget, mener Lien, som også tilføyer at Staten burde finansiere flere masterplasser på KHiO, slik at antallet i det minste tilsvarer antall bachelorplasser.

KMD lar studentene krysser feltene

Masterutdanningen fra HK skiller seg ut fra masteren fra KHiO og KMD, da de også tilbyr møbeldesign. Sistnevntes programkoordinator i design, Johann Sagan, er svært entusiastisk over flere masterplasser.

Han mener hver skole er unik og vil forme ulike typer designere slik at behovene til profesjonen blir oppfylt over hele feltet.

– Flere masterplasser vil komme industrien til gode da skolene vil tilby en variasjon av ulike tilnærminger og tankeganger som vil utvide bransjens muligheter, både slik den ser ut nå, og som den enda kan være, forteller Sagan.

Han understreker også at hver student har ulike behov, og alle designstudenter ikke passer under samme tak. Sagan og KMD er opptatt av å la studentene jobbe på tvers av grenser.

– KMD tilbyr en masterutdanning i design som er mer prosjekt- og målrettet, og ikke så feltorganisert. Studentene har mulighet til å jobbe med sitt eget prosjekt som strekker seg utover andre felt der de kan eksperimentere og gjøre research. Det er ikke uvanlig at møbel- og interiørstudenter lærer fra andre felt og inkorporerer disse tilnærmingene i sitt eget arbeid, forteller Sagan.

KHiO ønsker fremtidsrettede designere

KHiOs leder i design, Toni Kauppila forteller at programmet til skolen ble etablert av Arne Korsmo i 1934 med særlig to sentral hjørnesteiner for utdanningen: kunnskap forankret til globale kolleger og fellesskap, og en helhetlig tilnærming til rom, objekter og situasjoner som veves sammen til en sammenslått kompleks helhet.

– Dagens multikulturelle og superkomplekse verden kan dra nytte av Korsmos tanker, men å tenke nytt i dagens rammeverk. På masteren opererer vi i fellesskap for forskningsorienterte undersøkelser om potensialene og utfordringene til vår fremtidige profesjons kjerne, i tillegg til de ekspanderte feltene som et svar på de skiftende arbeidsmiljøene vi nå opplever.

Kauppila mener at hver student bidrar til denne dialogen, der amplituden av tilnærminger dukker opp og avslører de nye kapasitetene til vårt felt. Han er derfor svært positiv til at bransjen får en skole som HK til å bidra på paletten.

– Jeg stoler på at skolene vil utfylle hverandre godt på de ulike behovene. Jeg håper også initiativet fra HK kan ses på som en utvidelse av diskusjonen om mulige utsikter for profesjonen vår, ikke bare som en gest for å tjene næringene, forteller Kauppila og avslutter:

– Man er alltid glad for å høre at ens kunnskapsfelt er nødvendig i samfunnet. Samtidig ser man at næringen vår en tendens til å være ganske kortsiktig når det gjelder ressursbehov, og vi trenger derfor fremtidsrettede nyutdannede studenter som går langt utover bransjens behov i dag.