Arendalsuka: – Dette er revolusjon, jeg elsker det!

Brannfakkel

– Når vi bygger boliger bygger vi også samfunnet. Hva slags samfunn vil vi egentlig ha, spurte Arkitektur-redaktør og ordstyrer Gaute Brochmann, før hans kompanjong Gro Sandkjær Hanssen la til:

– Ordet boligproduksjon skjuler at det handler om å bygge nabolag og lokalsamfunn, sa Gro Sandkjær Hanssen.

Så kom det en slags politisk brannfakkel fra Brochmann:

– Har vi tenkt på muligheten for å justere et av verdens mest liberaliserte boligmarkeder?

Og med det var loddet kastet.

Midlertidige skoesker

På programmet stod både en sosiolog fra Sweco, representanter fra Stavanger og Bærum kommune (to kommuner som utmerker seg som gode bestillere, ble det bemerket flere ganger), representanter fra radikale Ny boligplan og fra eiendomsutvikler Aspelin Ramm.

Hva er konsekvensen av å bygge hi og ikke et hjem, snakket sosiolog i Sweco, Rikke Sjøhelle om. Det usolgte boliger på Finn har til felles, er at de alle scorer lavt på Maslows tre høyeste nivåer: selvrealisering, anerkjennelse, sosiale behov.

– De nivåene er altså viktige for bokvalitet.

I boligmarkedet nå skal en bolig kjøpes og selges med gevinst, noe som gjør at vi utfolder oss mindre. Leiligheten blir en midlertidig skoeske som ikke nødvendigvis gir bokvalitet, sa Sjøhelle.

Doga som eget direktorat?

Randi Hana Augenstein, leder for innovasjon og forretningsutvikling i Helen & Hard, var hentet inn for å snakke om sosiale boformer, og viste til kontorets mye omtalte Vindmøllebakken, men også andre pågående prosjekter.

– Det som er viktig når man skal bygge fellesskap, er både å tenke på arkitekturen, rommene som gjør at folk lett møtes, men også legge til rette for kultur, struktur, org, prosess, som gjør det naturlig å finne sammen. Begge deler er like viktig for å få til samhandling mellom beboere, slo hun fast.

En av grunnene til at det ikke nok sosiale boformer skyldes at man er usikker på hvordan det skal finansieres, påpekte Augenstein videre. Derfor trengs mer samarbeid med eiendomsutviklere, og mer finansiering fra Husbanken, mente hun.

Også Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger, fremhevet Husbankens betydning.

– Den nasjonal arkitekturstrategi handler om å løfte forbilder og stimulere tilnytenkning, og å samordne statlig sektor og virkemidler. Man kan tenke seg at Husbanken får en enda større rolle, og at Doga får mer ansvar, kanskje til og med blir direktorat på sikt, spurte han.

Alle de som leier

Så var det duket til debatt om hvordan man sikrer bedre boliger, mellom aktører som tilsynelatende er ytterpunkter i debatten: Eiendomsutvikleren Aspelin Ramm og den radikale pådriveren for sosialistisk boligpolitikk, Ny boligplan.

Erlend Sjåvik fra sistnevnte gikk rett i strupen på eierlinja.

– Hvis det er så viktig med eierlinja, og alle skal inn, kan vi ikke tenke på det som grunnskolen, at alle får en bolig?

– Dette er revolusjon, jeg elsker det!, utbrøt ordstyrer Sandkjær Hanssen.

Husbanken kan spille en rolle i å sørge for boformer som ikke er konvensjonelle, mener Sjåvik.

Det handler om å sørge for et bedre leiemarked for de som ikke har råd til å eie, mente han.

Bjerkeng vedgikk at man i Norge er veldig opptatt av å eie egen bolig, men ville selv fokusere på kvalitet.

– Vi har leilighetsnormen. Hvis man i byggesak kunne dokumentere bokvalitet, som f.eks. økt himlingshøyde, gode planløsning, og så videre, så kunne man redusert normen. Da ville man vist at det faktisk funker, sa Bjerkeng.

Innovasjon og samarbeid

Statssekretær i kommunal- og distriktsdepartementet Martin Østveit-Moe (Ap) var hentet inn for en rask presentasjon av den nye nasjonale arkitekturstrategien.

Til slutt deltok han i en avsluttende panelsamtale om hvordan disse 130 000 nye boligene skal materialisere seg.

Både Bjerkeng og Bård Folke Fredriksen fra Norske boligbyggelag (NBBL) mente at detaljnivå i reguleringsplaner må ned. NAL-president Tina Larsen var opptatt av at økt anerkjennelse av arkitekters kompetanse og rolle er en nøkkel til å få opp kvaliteten i boligbyggingen.

Ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog (H), var opptatt av å få fram at Bærum kommune satser på innovasjon i boformer, og samarbeid med dyktige fagfolk, i tråd med mye av det som var sagt tidligere på dagen.

– Vi vet hva som fungerer

Tonen var imidlertid en annen fra hennes politiske motsats, Sigrid Heiberg (MDG), som også gikk til angrep på arkitekturstrategien.

– Strategien er alt for lite helhetlig, sa hun, og påpekte at naturvern, det å forhindre riving og gjenbruke bygningsmassen og å motarbeide ensomhet i befolkning, er del av ett og samme bilde.

– Jeg er for innovasjon, men man trenger ikke alltid å finne opp hjulet på nytt. Vi vet hva som fungerer, vi må slutte å gjøre dumme ting, slutte å bygge hytter, og ta i bruk de arealene vi allerede har, sa Heiberg, og fortsatte:

– I Oslo har vi boligbehov, men vi trenger ikke nødvendigvis 130 000 nye boliger. Det er det utviklerne som vil ha. Folk med store villaer trenger økt insentiv til å leie ut to rom i kjelleren til studenter som trenger sted å bo.

Lov å tjene penger

Redaktør Brochmann påpekte at alle forbilder man har sett innen boligbygging de siste årene alle har til felles at de er bygget for folk med høy kjøperkraft. Kan man sikre kvalitet også til de med mindre penger?

Eierlinja er blitt en eierfetisj, mente Heiberg. Dagens boligmarked skaper enorme forskjeller, og det hjelper ikke å bygge masse flere boliger, sa hun.

– Det er en myte at utviklerne tjener så mye penger. Det er det de som selger tomter som gjør, sa Bjerkeng fra Aspelin Ramm, før Brochmann påpekte at tidligere Aspelin Ramm-sjef Peter Groth fikk en bonus på 93 millioner kroner i 2013.

– Det er noen år siden, mumlet Bjerkeng, før hun fikk støtte fra NAL-presidenten:

– Det er ikke noe i veien for at noen tjener penger, så lenge det de bygger er bra!

Arkitektur kommer tilbake med mer fra Arendalsuka 2025.