Arkitekturmuseet gjenoppstår – for utstillinger og bryllupsfeiringer

Ny type drift

Sverre Fehn-paviljongen fra 2008 ble ikke berørt av oppussingen. Men nå, når museet omsider gjenåpner, skal paviljongen likevel få nytt liv.

Når paviljongen ikke brukes til Nasjonalmuseets utstillinger i sommerhalvåret, vil den nemlig leies ut. Det blir en helt ny type drift av huset, forteller Karette Wang Sandbu, prosjektleder for museets «Prosjekt Arkitekturmuseet».

Museet heter fortsatt offisielt Nasjonalmuseet – Arkitektur, noe det har gjort i en årrekke, men tilbake er altså også betegnelsen Arkitekturmuseet. Det er nye tider.

Sug etter ny arena

– Inntrykket utenfra er at Nasjonalmuseet ikke helt har visst hva man skulle gjøre med dette bygget. Da man flyttet inn i det nye museet på Vestbanen ville man samle alt der, men så hadde man fortsatt denne bygningen. Har denne lange byggeprosessen her nå hjulpet til med å finne ut av det?

– Det har i hvert fall hjulpet med å finne ut av det prosjektet vi har nå, som er treårig, som handler om å gi nytt liv til huset. Vi skal gjøre mye av det samme, men også fått et tydelig mandat om å være noe annet enn «moderskipet», og vi skal ha rom for å eksperimentere og ha litt kortere beslutningsprosesser, sier Sandbu.

På hovedmuseet er programmet lagt tre-fire år fram i tid. På Arkitekturmuseet skal det være rom for å snu seg rundt litt fortere, og være tettere både på samlingen og det som skjer ellers i samfunnet, forteller hun.

– Jeg leste nylig en kronikk av Kyrre Sundal, der han påpekte at det er et sug etter en arena for å snakke om arkitektur. Da jeg leste det tenkte jeg at det passer godt med vår ambisjon, som er å svare på mye av det. Her har vi en mulighet, og vi har store ambisjoner.

Vil ha levende hus

En forutsetning for denne innstillingen er den kommersielle driften. Utleie vil forhåpentligvis få inn en slump med penger som kan være med på å videreutvikle laboratoriekonseptet som Arkitekturmuseet skal være, forklarer Sandbu. Også møterom i andre etasje vil kunne leies.

– Hvem som helst vil kunne leie paviljongen?

– Ja, det er for så vidt fritt fram, men vi har sagt at vi ønsker å imøtekomme feltet i stort. Et av våre bein skal være samarbeid, og vi vil gjerne ønske arkitektstanden og -feltet velkommen til å ta bygget i bruk, sier Sandbu og understreker at de skal se på muligheter for å holde av tid så enkelte organisasjoner kan ha sine arrangementer på visse tidspunkter.

Når det gjelder utleie samarbeider museet med Sentralen, som har lang erfaring med å leie ut lokaler til kultur- og ideelle formål.

– Vi vil sørge for å ha et levende hus som mulig. Vi ønsker å jobbe mye med vårt formål, som er arkitekturfeltet, men jeg tror ikke vi kan si at vi bare skal begrense oss til det. Kanskje vil det bli en form for formålspris, hvor man får en hyggeligere leiepris hvis man åpner opp arrangementene sine for publikum. Interne julebord skal kanskje ikke vi finansiere.

Litt provoserende

De andre utstillingslokalene, Buchersalen og Hvelvet, vil fungere som rom for mindre utstillinger, kanskje med kortere planleggingstid.

– Mange tenker sikkert at paviljongen er hellig for utstillinger, så når noen kommer og sier at det ikke skal være hellig lenger, at det kan være både bryllup og konferanser her, så er det ikke sikkert alle liker det. Vi prøver oss på å være en blanding av varsomme og ambisiøse. Men det er noe mange som vil syns at det er litt provoserende. Men jeg opplever at de aller fleste er positive og veldig klare.

– Dere er forberedt på at ikke alle kommer til å like at det leies ut?

– Og det er sikkert folk som ikke kommer til å like utstillingene heller. Det jeg gleder meg mest til er å skape liv i huset, sier Sandbu.

Faglig varmestue

I det gamle butikkområdet blir det ikke butikk, men i stedet det Sandbu kaller en «faglig varmestue». Her blir det tilgjengelig litteratur og tidsskrifter, og vil forhåpentligvis være et sted folk bare kan henge ut.

– Forhåpentligvis kan det blir et sted hvor man kan møte folk på tvers av generasjoner og andre skillelinjer. Det er ikke reservert for arkitektstanden, men vi vil gjerne bidra til å gjøre det til en møteplass for dem.

Sandbu trekker fram at det er mange, deriblant museets egen venneforening, som er engasjert i hva som skjer med huset.

– Jeg tenker vi må spille på alle de gode kreftene som vil være med.

Dietrichson er også med i venneforeningen, og i kraft av den rollen syns han planene for museet er spennende.

– Både det at det blir skiftende utstillinger og at de bruker huset på en litt ny måte, og trenger en inntektskilde i form av utleie, kan jeg forstå. Så blir det spennende å se hvem som leier, om det blir hvem som helst eller om det blir mest relatert opp mot arkitektur, design, formgivning og kunstfeltet. Hvordan dette blir tror jeg er noe Nasjonalmuseet må vurdere og kanskje korrigere litt underveis, men det tror jeg de kommer til å finne ut av, sier Dietrichson.

Kafé og babyboom

Til å drive kaféen har de fått inn gjengen som driver utestedene Fat City og Eff Eff. Kaféen åpner på lavbluss den 7. mars, og vil trappe opp driften i løpet av mars, og forhåpentligvis være i full drift i april.

I kaféenden av bygningen har man nå fått en ny, universelt utformet inngang. En ny dør etter gamle tegninger, og en rampe på utsiden gjør denne inngangen likestilt med den gamle hovedinngangen fra Bankplassen.

Museet åpner offisielt lørdag 7. mars, med utstillingen «BOOM!», laget for både barn og voksne, og som handler om hva babyboomen etter andre verdenskrig gjorde med arkitekturen.