Brenner: – Skurrer når stavkirke-kopi får hederspris

Opprøret banet vei for programmet

Ideen til «Stygt?» startet med programmet «Brenner – historier fra vårt land» i 2013. Én av episodene var viet arkitektur og omgivelser, og Brenner mente lenge at det her var materiale nok til en hel serie. 

– Lenge ble nok den ideen sett på som litt for smal, men etter Arkitekturopprøret gjorde arkitekturdebatten mer allmenn, banet det veien for denne type serie. I dag har mange flere et språk for arkitektur, enn bare for noen få år siden.

– Hva har overrasket deg i arbeidet med serien? 

– Følger man debatten kan man bli forledet til å tro at det er ren uvilje som gjør at det bygges dårlig. Eller at det er en narsissistisk karrieremessig tilbøyelighet hos arkitektene, som gjør at de gjerne tegner ting som er helt forferdelig. Men det blir fort klart at ting er mye mer komplekst enn som så.

Veldig poetisk

– Du har intervjuet mange forfattere i ditt liv. Er det noen likheter med å intervjue arkitekter? 

– Det er jo en del forfattere som er, eller har ønsket å bli, arkitekt. Jan Kjærstad blant annet. Mange vil nok også si at det er to ganske beslektede yrkesgrupper. I beste fall er det også noe veldig poetisk og komposisjonsmessig parallelt mellom de to verdenene. 

– Hvordan opplever du at arkitektene tar debatten? 

– Som forfattere er de blitt anklaget for å forskanse seg og ikke uttale seg, men la verket snakke for seg. De arkitektene jeg har møtt har vært forbilledlig åpne, reflekterende og stikk motsatt av det nidbilde. Bare tenk på Skule Marstein på Mysen som i første episode nærmest sier unnskyld for å ha tegnet tinghuset.

Arkitekter føler seg forstått

Ut fra responsen NRK og Brenner har fått på programmet, er også seerne glade i å bli forklart at det, enten den er god eller dårlig, gjemmer seg mye kompleksitet i en byggeprosess. 

– Det er sikkert banalt for bransjen å få forklart disse tingene, men jeg tror dette med utbyggermakt for eksempel ikke er så selvsagt som man kanskje skulle tro. Folkeopplysningsdimensjonen, som vi i NRK er opptatt av, føles derfor ivaretatt, sier han. 

Mens målet var en mer varsom folkeopplysning, visste Brenner at programmet trår inn i et felt hvor det til tider har vært glohett debatt. Den varmen har han ikke helt kjent på ennå. 

– Tilspisset debatt er ikke helt min paradegren. Så mitt håp var at programmet traff stormens sentrum, hvor det også kan være litt stille. At det finnes en vei for å tenke høyt om en tematikk, uten at vi nødvendigvis faller ned på ett, entydig ståsted. Ut fra responsen har vi lykkes. Også fra arkitekter får vi beskjed om at de føler seg forstått.

Arkitektur-porno og musebol i hodet

Hvor står Brenner selv i debatten mellom det klassiske og moderne? Han har alltid vært arkitekturinteressert, både bevisst og ubevisst, som han sier.

Ikke overraskende har man én fot i begge leirer når det gjelder moderne og klassisk arkitektur. 

– Jeg er var for omgivelsene og nostalgisk anlagt. Derfor er jeg veldig glad i gamle hus. Samtidig er jeg veldig glad i moderne arkitektur og kjøper meg arkitekturbøker, arkitektur-porno, som jeg sitter og leser for meg selv i sene timer. Skal jeg kose meg går jeg for eksempel inn og ser på de nyeste prosjektene til Reiulf Ramstad. Jeg blir rett og slett yr og glad av god moderne arkitektur.

Selv bor Brenner i Ullevål hageby, og eier i tillegg en prestebolig i Snertingdal fra 1899 tegnet av Kristiania-arkitekt Sigurd Gulbransen (1862-1929).

Denne har han pusset opp med tanke på bygningsvern og tilbakeføring av originalt uttrykk. 

– Jeg har fjernet himlinger fra 1957 og fått musebol i hodet. Jeg har gjort drittjobben, mens håndverkere har kommet inn og gjort de viktige tingene. Det viktigste har vært å finne balansen mellom vår bruk og en god tilbakeføring.

– Hva tenker du selv om arkitekturdebatten? 

– Hvis det er sånn at man blir mobbet ut av yrket hvis man vil tegne et jugendtro bygg blir det for strengt. Men helt personlig skurrer det for meg også hvis alt nytt skal bygges i gammel stil eller når en stavkirke-kopi får hederspris. Jeg har nemlig også et håp for innovasjon og videreutvikling med inspirasjon fra andre stilepoker. 

– Hva er løsningen for at du ikke skal trenge å lage flere runder med slike programmer? 

– Jeg sitter igjen med en følelse av at vi trenger mer omtenksomhet i alle ledd i et byggeprosjekt. Det er vel så enkelt som at jeg og mange andre ønsker oss bra, moderne arkitektur og ikke dårlige bygg som ikke er arkitektur en gang.