Det norske hus på Byens Tak

Barndomshjem i miniatyr

Per Kristian Nygård er billedkunstner og har i flere arbeider undersøkt ferdighuset som arkitektur, kulturhistorie og ideologisk uttrykk. På Høstutstillingen har han vist verket «Tilpassning/Nye gardiner», basert på motiver fra Block Watnes boligkataloger fra 1970- og 80-tallet.

I den personlige utstillingen laget Nygård blant annet en nedskalert modell av barndomshjemmet, som lenge var utstilt i foajeen på Deichman i Oslo.

– Mange tenkte derfor at det var et Block Watne-hus også, men det er det strengt tatt ikke, jeg bare ga opp å korrigere folk. Barndomshjemmet er et arkitekttegnet husbankhus fra 1979, basert på Husbankens typegodkjenninger, som min far bygde i Froland. Et ganske typisk 1970-tallshus, som jeg gjenskapte i 1:3-skala.

– Hvorfor gjorde du det?

– Som kunstner og kunsthistoriker interesserer jeg meg for hvordan datidens politikk og ideologi satte spor i arkitekturen. Dette er ikke en anerkjent del av arkitekturhistorien, den er lite ansett, og det gjorde det litt mer interessant av den grunn også. Og samtidig satt det langt inne å gjøre noe med det jeg har bodd i og vokst opp i og kom fra.

– Alt som går fort er lønnsomt

Men gjenskapingen av barndomshjemmet var ikke hans første byggeprosjekt. Nygård var også med på det første selvbyggerprosjektet i Norge siden tidlig 1980-tall, på Svartlamon i Trondheim.

– Gjennom det fikk vi dypdykk og kunnskap enten vi ville eller ikke om hvordan boligpolitikk og utbygging påvirker byggebransjen. Alt som går fort er lønnsomt, og alt som tar tid er dyrt.

Da Nygård monterte opp modellen av barndomshjemmet på Deichman, kom det en fra Husbanken og ga ham et flerbindsverk om Husbankens historie, som han nå har som sengelektyre.

– Det blir jo historien om hele etterkrigstiden og byråkratiet som former rammene for hvordan problemer skal løses, i dette tilfellet boligmangelen. Det er spennende.

Gjennom etterkrigstiden har forestillingen om det gode hjemmet vært nært knyttet til eget hus, egen hage, plass til familien og en viss avstand til naboen. Men dette boligidealet står i tydelig kontrast til dagens planleggingsparadigme, med mål om fortetting, redusert arealbruk og klimavennlig byutvikling.

– Godt svar i sin tid

Med arkitekturhistorie som mellomfag lar Nygård seg fascinere av sporene etter ulike stilforbilder i Block Watne-husene.

– Selv om Oddmund Berge ikke var arkitekt, tegnet han over 60 000 hus, som bygger på mange ulike forgjengere, både funksjonalisme og norsk byggetradisjon. Og særlig rundt Stavanger ser man hvordan det i utgangspunktet ganske nøkterne ferdighuset ble noe mer nyrikt og amerikanskinspirert med uttrekte piper og garasje under huset – detaljer som ytterligere understreker husene som tidsbilde på den epoken.

– Hva kan denne arkitekturen lære oss i dag?

– Den er nok ikke et veldig godt svar på dagens utfordringer i boligmarkedet, med tanke på blant annet arealnøytralitet, men den var et godt svar i sin tid. Og sammenlignet med dagens boliger, så hadde jo disse ferdighusene noen kvalitetskrav for å sikre at husene ble gode nok å bo i, som vi har sløyfet i dag.

Frihet er å eie

Nygård peker også på at Block Watne spesialiserte seg på rimelige tomter, i skråninger og ulendt terreng, og dermed laget hus som kunne tilpasse seg det norske landskapet.

– Det bidro til å videreføre den veldig norske tanken om at alle skal eie sitt eget hus. Å eie innebærer for oss å være fri, tror jeg. Ellers ville jo flere leid og overlatt mye av ansvaret til en profesjonell utleier. I stedet driver vi med såkalt lystbetont oppussing. Det er sprøtt.

– Hvordan gikk det med barndomshjemmet ditt da?

– Det står der, og har blitt bygget på i flere omganger, og min far bor der fortsatt.

Utdatert?

I en tid der urbane kvaliteter og omgangsformer verdsettes høyt, har huset på boligfeltet mistet mye av sin symbolske status. Samtidig utgjør husene et enormt boligreservoar, og boformen er fortsatt, paradoksalt nok, svært ettertraktet.

Rolf Barlindhaug er samfunnsøkonom og tidligere forsker ved NIBR/OsloMet. Han har boligmarked, boligpolitikk og flytting som sentrale forskningsfelt. Barlindhaug er i dag pensjonist, er tilknyttet Fagsenter for seniorer ved OsloMet og arbeider mest med problemstillinger knyttet til boligmarkedet i Oslo-regionen.

– Er eneboligen en utdatert boligtype eller er den fortsatt populær? Jeg undersøker hvor stor eneboligandelen er i boligmassen i regionen. Den er ikke overraskende betydelig større utenfor Oslo, sier Barlindhaug.

Eldre ut, barnefamilier inn

Forskeren har sett på utviklingen av boligmassen i området i lys av den regionale planen for Oslo og Akershus som har vært gjeldende siden 2015, hvor knutepunktfortetting har vært et førende prinsipp. Noe av tanken var å få eldre til å flytte ut av eneboligene sine, frigjøre dem til barnefamilier, og flytte inn i nye leiligheter. Så skulle regnestykket gå opp på den måten.

Barlindhaug forteller at til tross for denne planen har det blitt bygget mange nye eneboliger i perioden likevel.

– Jeg undersøker hvem som bor i disse eneboligene, hva slags inntekter beboerne har og hvor stor boligenes markedsverdi er, med særlig vekt på forskjeller mellom Oslo og omlandet.

Barlindhaug vil fortelle mer om dette på Byens Tak på onsdag, hvor han også kommer inn på hvorfor barnefamilier flytter fra indre Oslo til ytre by og omlandskommunene. Ønsket om større bolig, som småhus og enebolig med privat uteareal står sentralt.

Les mer om arrangementet her.