Aktuelt / Arkitektur
En kvensk badstue ut mot ishavet
Med den offentlige badstua Horisontti ytterst på en molo ut mot Barentshavet, vil HALLSTEIN fremme både kvensk kultur og folkehelse.
Den offentlige badstuen Horisontti er tegnet av HALLSTEIN og ligger på tuppen av en molo like utenfor Vadsø sentrum.
Foto: HALLSTEINDet begynte i 2016, etter initiativ fra helårsbadere på stranda i Ytrebyfjæra i Vadsø. Et kvarters gåtur utenfor sentrum av finnmarksbyen, nesten helt ytterst i Varangerfjorden, hvor den åpner seg mot Barentshavet, så de åpningen for å få bygget en badstue ute på den gamle moloen.
– Jeg sa, dere er gale hvis dere ikke bygger på tuppen, når kommunen lar dere gjøre det, sier Hallstein Guthu i HALLSTEIN.
Arkitekten, som selv er fra Vadsø, kom inn i prosjektet i 2021, og fikk være med å utvikle det, ikke bare gjennom tegning, men gjennom de bærende verdiene i prosjektet:
– Det handler både på å synliggjøre og videreformidle den kvenske kulturen i området, om folkehelse og de helsemessige aspektet, om badstua som sosial møteplass. Og om å skape rom for å utvikle lokale bedrifter og næringer.
Gjenreiser fellesbadstua
Det at den ligger en liten spasertur fra sentrum er med på å gjøre stedet til en destinasjon, både fra de lokale og for turister, forklarer Guthu.
Vesisaari (Vadsø på kvensk og finsk) er en by med lange historiske røtter som saunahovedstaden i Norge. Fellesbadstua har vært viktig i Varanger.
Før krigen hadde alle bygder og nabolag fellesbadstuer, før disse så flyttet inn i privatboligene og hyttene, forteller Guthu.
– Med private badstuer ivaretas ikke det sosiale aspektet ved badstua, så det har vært viktig i dette prosjektet. Å få til de tilfeldige møtene i badstua, mellom tilreisende og vadsøværinger, og alle aldersgrupper. Det er også tilrettelagt for rullestol inne i badstua.
Badstuen utenfor Vadsø ligger nesten helt ytterst i Varangerfjorden, hvor Barentshavet begynner.
Foto: HALLSTEIN
Badstuen er offentlig, og kan brukes av både lokale og turister.
Foto: HALLSTEINDrømmen om ishavet
Selve bygget har brent kledning fra Rennebu sag, og står på åtte stålrør fylt med armert betong.
Det lille anlegget, som består av badstue, hvilerom og toaletter og dusj, minner om sjøhusene man finner på land like ved. Moloen går gjennom anlegget, og gjør havet tilgjengelig for alle.
Drømmen om ishavet er en viktig kvensk skapelsesberetning, påpeker Guthu.
– Man brøt opp fra skogene i Finland og dro ut mot ishavet i Varangerfjorden, der fiskene hoppet opp i båten.
Disse mytene og sagnene ønsker Guthu å videreformidle.
Plan.
Illustrasjon: HALLSTEIN
Det lille anlegget, som består av badstue, hvilerom og toaletter og dusj, minner om sjøhusene man finner på land like ved. Moloen går gjennom anlegget, og gjør havet tilgjengelig for alle.
Foto: HALLSTEINIntegrert kunst
De to kunstnerne Åsne Kummeneje Mellem og Benedict Beldam er også sentrale i prosjektet. Mellem har laget grep og messingarbeider på alle dører, med utgangspunkt i håndverkstradisjoner som er både kvenske og samiske, hvor messingen har en beskyttende funksjon.
I himlingen har Benedict Beldam skrevet en tekst med tjære. Verket med tittelen «Vesi oon vanhin/Eldst er vannet» består av kvenske dikt som er malt på ubehandlete furubord med tjære, og er et verk som er inspirert av en feministisk tilnærming til kvensk kulturhistorie.
Teksten tar utgangspunkt i det finske eposet Kalevala, med linjer om helbredelse av brannskader og råd for å redusere påfølgende smerte, og der de opprinnelige ordene er kjønnet, er de her gjort ikke-binære.
Den integrerte kunsten er noe de har jobbet lenge med, forteller Guthu.
– Det er artig når ting tar lang tid, da rekker man å virkelig fordype seg i det.
Badstuen ligger ute på moloen ved Ytrebyen i Vadsø.
Foto: HALLSTEIN
Hallstein Guthu er selv fra Vadsø, leder arkitektkontoret HALLSTEIN.
Foto: Árvu/Marie Louise S. Hætta
