Aktuelt / Arkitektur
En vegg av kunst
Det enorme kunstverket som pryder inngangspartiet i det nye regjeringskvartalet, ble avduket tirsdag. Når kunst og rom går opp i en høyere enhet, tillater det et høyere budsjett, sier arkitektene.
Outi Pieskis monumentale kunstverk viser en skikkelse i halvprofil med en ládjogahpir (hornlue) på hodet og messingringer på fingrene. Aahka på sørsamisk og áhkku på nordsamisk kan oversettes til bestemor, eldre kvinne og beskytter av jorda.
Foto: Torgeir Holljen ThonDet enorme byggeprosjektet som er første byggetrinn av nytt regjeringskvartal nærmer seg ferdig.
Tirsdag var det avduking av noe annet i prosjektet som også er enormt: Det 51 meter høye og 700 kvadratmeter store kunstverket AAhkA, signert samisk-finske Outi Pieski. Verket pryder, ja i det hele tatt er, den ene veggen i det såkalte pyramiderommet i inngangspartiet til nye A-blokka.
Svimlende
Pieskis verk viser en skikkelse i halvprofil med en ládjogahpir (hornlue) på hodet og messingringer på fingrene. Skikkelsen holder en stav med mønstre hentet fra nord – og sørsamiske treskjærings- og ornamentstradisjoner. Både luen, ringene og staven er knyttet til duodji, samisk kunsthåndverk. AAhkA viser ifølge samisk tenkemåte og filosofi til Moder Jord som juridisk person, hellige fjell i Sápmi bærer ofte samme navn. Aahka på sørsamisk og áhkku på nordsamisk kan oversettes til bestemor, eldre kvinne og beskytter av jorda.
Det er svimlende å stå inne i pyramiderommet og se opp på det storslåtte, skråstilte verket. De skrå veggene og de voldsomme dimensjonene gjør at man nesten mister balansen. Rommet er et tetraeder, med fire flater: gulv av stein, to enorme glassflater, og en vegg med kunst.
Med store glassvegger ut mot Akersgata er verket godt synlig utenfra.
– Verket er like viktig sett fra byen på utsiden som fra innsiden, sier Pieski.
Arkitekt Gudmund Stokke og kunstner Outi Pieski.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Skikkelsen holder en stav med mønstre hentet fra nord – og sørsamiske treskjærings- og ornamentstradisjoner.
Foto: Torgeir Holljen ThonHøyere enhet
Men hvordan har det vært for arkitektene å jobbe med et så enormt og monumentalt kunstverk, integrert i arkitekturen?
– Det begynte med rommet, og det rommet var en del av det arkitektoniske konseptet, men det var klart tidlig at den skråveggen nærmest ba om et kunstverk, sier Gudmund Stokke, som er Nordics ansvarlige arkitekt for hele regjeringskvartalet.
Pieskis kunstverk tok, og tar, rommet på akkurat den måten, mener Stokke.
– Dette er et eksempel på kunst og rom som går opp i en høyere enhet, nærmest.
Arkitekt Fredrik Haukeland fra Nordic har vært hovedarkitekt for A-blokka.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Der vegg møter kunst.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Kunstverket er godt synlig fra Akersgata. Til høyre Erling Viksjøs høyblokka fra 1958.
Foto: Torgeir Holljen ThonHøyere budsjett
Fredrik Haukeland, hovedarkitekt for A-blokka og assosiert partner i Nordic, forklarer at det har vært åtte års arbeid og mange prosesser for å få kunstverket til å ende opp slik det er i dag.
– Når vi får til samarbeidet mellom kunst og arkitektur så får vi også et høyere budsjett som muliggjør det. Så for det første hadde vi ikke klart å komme opp med denne ideen selv. Og for det andre hadde vi heller ikke hatt råd til det, forteller Haukeland.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery var innom under avdukingen. – For et rom og for et kunstverk. Det er fantastisk å se det ferdig og på nært hold, sa ministeren. I forgrunnen, Nordic-arkitekt Gudmund Stokke.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Arkitektene, Fredrik Haukeland og Gudmund Stokke fra Nordic.
Foto: Torgeir Holljen ThonFrest og forgyllet
Verket består hovedsakelig av trespiler, som også var det arkitektene i utgangspunktet hadde tegnet inn. Det Pieski så har gjort, som hun selv sa, er å rearrangere spilene som var der fra før. Ved å se på spilene som piksler, har hun tegnet med dem, og sånn skapt samspillet mellom kunst og arkitektur.
I tillegg til spilene er det elementer av massivt tre som er frest ut, og noen elementer er malt, andre forgyllet.
Å montere det hele var imidlertid en utfordring. «Brikkene» ble limt sammen på et verksted i Barcelona, og måtte ikke være større enn at de kunne fraktes hjem i bil, forteller Steinar Støre, prosjektleder i Statsbygg, til Aftenposten.
Ser man lenge nok opp når man står i pyramiderommet er det fort gjort å miste balansen.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Pieskis enorme kunstverk sett fra utsiden.
Foto: Torgeir Holljen ThonKrevende spilevegg
Tre måneder tok det å montere selve kunstverket.
Entreprenøren HENT, som har bygget A-blokken for Statsbygg, forteller til Bygg.no at kunstprosjektet i pyramiderommet har vært krevende.
– Ja, veldig krevende, og det er jo ikke så ofte at entreprenøren får være med å bygge et kunstverk heller. Det er sjelden vare, så vi er utrolig stolte over å ha gjort det, sier Lisa Granli som er produksjonssjef i HENT og prosjektleder for A-blokka, til Bygg.no.
Fra monteringen av kunstverket i september.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Planen var egentlig at kunstverket skulle være noe av det helt siste som ble ferdig i A-blokka. I stedet blir det trappa ut av pyramiderommet.
Foto: Torgeir Holljen Thon