Er modernistisk arkitektur helsebringende?

Lys, luft og armert betong

Der det i modernistisk arkitektur var estetiske idealer som lå til grunn for mange av valgene, var det i helsearkitekturen helt andre grunner som lå bak: Man skulle kurere tuberkulose.

– Behandlingsregimet var luft, lys og ro. Man begynte å lage en arkitektur som pustet. Dermed var man tidlig ute med ting som etterhvert ble helt naturlig, som armerte betongbygg som gjør at du kan slippe å ha bæring i ytterveggene, for eksempel.

Alle verkene er laget for å stilles ut her, og huset, hagen, opphengningen og fotografiene inngår alt sammen i utstillingens helhet. Det er første gang noe sånt gjøres i Villa Stenersen, som opprinnelig ble tegnet for å huse Rolf Stenersens familie og kunstsamling.

– Alle bildene er dimensjonert for å henge akkurat der de henger, og montert for å fungere i interaksjon med husets arkitektur.

Fra Finland til Sveits

Bildene er tatt fra sanatorier rundt om i Europa: Paimio Sanatorium av Alvar Aalto (Finland), Sanatorium Zonnestraal av Jan Duiker, Bernard Bijvoet og Jan Gerko Wiebenga (Nederland), sanatoriene Queen Alexandra Sanatorium og Schatzalp Sanatorium av Pfleghard & Haefeli (Sveits) og Luster sanatorium av Adolph Fischer, samt bilder fra Villa Stenersen.

Gleditsch understreker at det ikke er en utstilling om arkitektur. Du blir skuffet hvis du kommer hit og tenker at du skal få en illustrasjon av en arkitekturhistorisk hypotese.

– Det er mer et amalgam av dette bygget og idealene som kom forut for det, gjennom kunstverk som viser hvordan lys og luft spiller inn i omgivelsene til sanatoriene. 

Bildene varierer fra store oversikts- og landskapsmotiver, til nære bilder av bygningsdetaljer. 

– Det jeg har forsøkt å få fram er stemningen og stedenes karakter, hvordan lyset og luften er så viktig og førende, sier Gleditsch. Flere av bildene er av ting som enten slipper lys gjennom eller obstruerer lys.

Stålrørets betydning

Bildene henger på stålrør som er spent opp mellom gulv og tak. Materialet er ment å ta opp i seg både håndløperne i trappen og i de modernistiske møblene som vanligvis står i huset, men som er ryddet ut for anledningen.

– Forkrommede bøyde stålrør kjenner man jo fra modernistisk møbeldesign, Marcel Breuer og Mies van der Rohe. Men det ble også brukt enda tidligere i sanatoriene, da det var lett å bygge senger av og lett å rengjøre, sier Gleditsch, og påpeker at Breuer selv var mer opptatt av å få fram inspirasjonen fra sykkelrammer, hvis fokus på bevegelse passet bedre inn i den fremtidsrettede, modernistiske fortellingen.

Villa Stenersen som sanatorium?

Få år før Arne Korsmo tegnet Villa Stenersen ble han selv rammet av alvorlig tuberkulose. Gleditsch påpeker at huset kan ha vært noe av det første han tegnet etter sykdommen.

– Det er en spekulativ tolkning, men jeg liker den.

– Ja, for det er jo ikke helt et sanatorium, dette?

– Nei, det er et hjem og et hus for en kunstsamling.

– Men du impliserer at kvalitetene man var opptatt av i sanatoriumsarkitekturen, de har alle godt av?

– Ja, eller det mente i hvert fall de modernistiske arkitektene at vi hadde godt av. I dag liker vi jo de samme tingene, at det er åpent og lyst.

Modernismen er noe annet enn Ensjø

– Mange i dag tenker kanskje på moderne arkitektur som kjølig og ikke menneskevennlig. Er denne utstillingen et argument mot det?

– Der tenker jeg det er viktig å skille mellom det som endte opp med å bli en form som ble kapret av boligutviklere, og den opprinnelige moderne arkitekturen. Selv den mest innbitte arkitekturopprører, hvis de drar til Villa Savoye eller tilsvarende bygg, tror jeg ikke vil føle at det er menneskefiendtlig arkitektur. Når folk sier det så tenker de på Ensjø og så kaster de det i samme bås som Villa Stenersen fordi det er flatt tak, mye glass og betong.

Sanatorium Stenersen-utstillingen er åpen torsdag (kl. 14–19) og lørdag og søndag (11–17) fram til 31. august.