Houens fonds diplom utdelt: – De er enestående, hver på sin måte

Alle bygg

Det var imidlertid ikke bare samtidsarkitektur som ble hedret: Juryen hadde nemlig gått helt tilbake til 1950 for å finne en av prisvinnerne: Oslo rådhus, tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

I statuttene står det nemlig at prisen kan gå til alle bygg i Norge – og alle bygg av norske arkitekter i utlandet – fra mellom 1904 og inntil for to år før tildelingen. 

Derfor var både Snøhettas besøkssenter for Lascaux-hulen i Frankrike, danske Vandkunstens boligprosjekt Vannkunsten i Oslo, og altså Oslo rådhus, verdige vinnere.

– Oslo rådhus fortsatt dagsaktuelt

Arkitektur konfronterte juryleder Kristin Jarmund med de overraskende valgene.

– Oslo rådhus: Det er ikke i seneste laget?

– Overhodet ikke, snarere tvert imot, når man ser hvor relevant rådhuset er i diskusjoner om motebildet i arkitekturen og hva som til enhver tid er in. Rådhuset viser at det eldste noen ganger er eldst.

– Hvis denne prisen skal bidra til kanonisering, er ikke rådhuset kanonisert nok fra før?

– Jeg kan bruke mitt eget kontor som eksempel: Gjennom årene har rådhuset vært en stadig referanse hvor vi ofte har vært der borte og sett på måten teglen er brukt på, detaljeringen rundt hjørneavslutninger, vindussmyg, inntrekninger og markeringer. Det har et helt vokabular av rikhet i seg, som fortsatt er like dagsaktuelt. Og når vi ser den forflatningen som skjer i en stadig mer kommersialisert bransje, så er det viktig at vi nettopp stopper opp og minner oss på hva ordentlig håndverk og god detaljering kan gi av de kvalitetene man er ute etter i arkitektur som skal stå lenge og angå alle.

Enormt tilfang

– I andre enden har du Vannkunsten, som er nesten helt nytt, og som til og med har en fase som ikke er ferdig bygget ennå? Det er ikke litt tidlig? 

– Det har jo stått lenge nok til at det kan vurderes, og det er bare den ferdigstilte delen vi har vurdert. Det er ypperlig håndverksmessig utført. Det er også et veldig interessant innspill i en diskusjon om boligbygging i dette landet, som i veldig mange sammenhenger blir konform og gjentatt. Dette prosjektet viser at nye uortodokse veier kan gi helt uventede kvaliteter. Men de ville nok aldri fått det til uten Plan- og bygningsetaten, sier Jarmund og ler.

– Dere har hatt veldig mye å ta av, både i Norge, utlandet og historien. Hvordan går man fram når man skal velge ut noen få blant så enormt mange prosjekter?

– Med grundighet. Vi har jobbet voldsomt med dette, du aner ikke hvor mange prosjekter vi har vurdert. Vi har jobbet i flere måneder, søkt høyt og lavt, og spent enormt bredt i tilfanget, og brukt tid på de viktige diskusjonene. Veldig mange gode prosjekter, men til slutt var vi ikke i tvil om de tre som i år skulle få denne æren. De er enestående, hver på sin måte, de utfyller hverandre.

Snøhetta: – Blir ikke bedre

Kjetil Trædal Thorsen og Snøhetta har vunnet Houens fonds diplom før, for både operahuset i Oslo og biblioteket i Alexandria. Å vinne denne gangen var likevel spesielt.

– Det er ikke første gang dere får Houens fonds diplom. Men hva betyr det å vinne for akkurat dette prosjektet?

– Når du er student og går gjennom arkitektur- og kunsthistorien, så er hulemaleriene i Altamira og Lascaux noen av hovedverkene. Så når man 40 år senere får dypdykke i hulemalerienes utrolig historie, og prøve å gjenskape et tilgjengelig uttrykk for publikum, er det veldig stort. Vi fikk en enorm tillit fra byggherren. Og når det hedres her hjemme også, blir det ikke bedre, sier en fornøyd Trædal Thorsen 

– Det gikk fire år fra dere vant konkurransen til prosjektet var ferdig. Er ikke det veldig raskt, til det som virker som et veldig komplekst prosjekt?

– Jo, men vi hadde et voldsomt driv. Vi hadde god støtte fra et lokalt fransk kontor, SRA Architectes, som er gode på gjennomføring. Vi hadde tilstedeværelse på tomta hele tiden. Vi hadde fremoverlente entreprenører med lokal stolthet. I tillegg er det et viktig historisk monument for Frankrike.

Vandkunsten: – Overraskende med boligprosjekt

Danskene i Vandkunsten takket både sine byggherrer og tidligere plan- og bygningssjef Ellen de Vibe i sin takketale.

– Hvordan er det å vinne pris for et prosjekt i Norge?

– Man kan kanskje si at det er eksepsjonelt at det er et boligprosjekt som vinner. Et boligprosjekt er jo normalt ikke en destinasjon, men man kan si at de siste 12 års arbeid med prosjekter har i stor grad handlet om å skape en ny form for overgang, til vannet og fjorden. Den flotte utsikten man har i Oslo er jo ikke bare for de få som bor foran, men for hele byens befolkning. Det å skape et sted hvor hele byen kan komme helt ned til vannet, har vært viktig. Oslos befolkning skulle ha føttene i vannet, sa vi underveis, forteller Elena Astrid Rojas i tegnestuen Vandkunsten.

– Det har de siste årene vært mye snakk om dårlig boligbygging i Oslo. Hvordan fikk dere til dette prosjektet med så høy kvalitet?

– Først og fremst handler det om å ha ambisiøse byggherrer. Men man må også utfordre byggherrene, med nye boligtyper og andre måter å tenke materialitet. Det første vi fikk vite fra eiendomsmeglerne var hvor mange dyrebare kvadratmeter vi gikk glipp av ved å tegne skrå tak. Men vi klarte å overbevise dem om kvaliteten man får med store, dobbelthøye rom. Og med disse interessante siktlinjene mellom byggene får man kvaliteter som boligbygg vanligvis ikke har, sier Rojas i Vandkunsten.

Ingen penger

Arkitektene bak Oslo rådhus, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson døde i henholdsvis 1961 og 1958, og hadde således ikke anledning til å være til stede og motta diplomet. Prisen ble dermed mottatt av ordfører Marianne Borgen og rådhusforvalter Marit Jansen.

Houens fonds diplom deles ut av Nasjonalmuseet og Arkitektforbundet, på vegne av Kulturdepartementet. 

Juryen har i år bestått av juryleder Kristin Jarmund, Joakim Skajaa, Sunniva Skålnes og Jo Kjetil Nielsen, alle arkitekter MNAL.

Diplomet innebærer ingen pengepremie, men det hedrede byggverket blir prydet med en bronseplakett.