Aktuelt / Arkitektur
Japansk hus til Groruddalen
Fra Venezia til Groruddalen: Under en Joker-butikk på Sletteløkka i Oslo vokser det frem et sårt tiltrengt grendehus. To japanske arkitekter er sammen med Alexander Furunes veiledere for neste skritt i prosessen.
Fra Venezia til Groruddalen: Under en Joker-butikk på Sletteløkka i Oslo vokser det frem et sårt tiltrengt grendehus. To japanske arkitekter er sammen med Alexander Furunes veiledere for neste skritt i prosessen.
Arkitekt Ryoko Iwase viser frem og forklarer modellen av påbygget til Sletteløkka grendehus. Påbygget skal bygges av materialer fra et bygg som er flyttet fra Tokyo via Venezia til Oslo. Foto: Alexander Eriksson Furunes
Rett ved riksvei 4 nordøst for Oslo ligger området Sletteløkka. I fjor åpnet Sletteløkka grendehus etter over 900 dugnadstimer på baksiden av en Joker-butikk. Området med 2500 mennesker, hvorav en tredjedel under 20 år og halvparten under 30, hadde da fått sitt første møtested. Og det virvler virkelig av liv i de nye lokalene.
Her finnes et stort felleskjøkken, musikkstudio og to oppholdsrom. En typisk dag, den uken vi gjester huset, har vært som følger:
– Noen lager mat. Andre bruker musikkstudioet eller spiller biljard, mens andre igjen tegner innspill til hva neste byggetrinn skal brukes til. Her samles velforeningen til årsmøte og her feires id og arrangeres fredagsbønn under ramadan. Alt skjer parallelt. Flere ganger i uken dekkes det på og vi spiser middag sammen, forteller en ivrig Lars Eivind Bjørnstad, prosjektleder for områdeløftet i Bydel Bjerke.
Prosjektet startet med et folkemøte i 2018. Arkitektene Maria Årthun, Alexander Eriksson Furunes og AHO-lektor Mattias Josefsson har fulgt prosjektet tett. De ble involvert gjennom Oslo Arkitekturtriennale (OAT).
Japansk husflytting
Men prosjektet stopper ikke der – da Arkitektnytt besøker grendehuset har akkurat de to japanske arkitektene Ryoko Iwase og Kozo Kadowaki og norske Alexander Eriksson Furunes avsluttet en tredagers idédugnad. De holder på med å flytte deres prosjekt Takamizawa House fra Venezia til Sletteløkka i Oslo. Prosjektet har utgangspunkt i utstillingen på den japanske paviljongen under Venezia-biennalen i 2021, hvor de to demonterte Herr Takamizawas hus, et helt vanlige hus i Tokyo, og fraktet det i deler til Venezia.
– Her laget vi blant annet krakker og andre designobjekter av elementer fra huset. Vi møtte også arkitekten Alexander Furunes, som igjen førte til at Takamizawa House nå blir om til et påbygg her på Sletteløkka Grendehus, sier Iwase til Arkitektnytt.
– Hva tenker Herr Takamizawa om at dere flytter huset hans rundt i verden?
– Han elsket huset sitt, men ville bygge nytt for å få plass til sin datters familie. Han er en helt vanlig person, ikke spesielt interessert i arkitektur, men jeg tror han er veldig fornøyd med at huset får et videre liv, sier Kadowaki.
Lars Eivind Bjørnstad, prosjektleder for områdeløftet i Bydel Bjerke, diskuterer mulige bruk av det planlagte nybygget med Ibrahim Salim Mohammed. Mohammed bor på Sletteløkka og samler naboer hver fredag for å spille og spise sammen. – Dette er vårt og vi må ta vare på det, sier han om lokalet. Foto: Alexander Eriksson Furunes
Diskokule og trampoline
Planen er nå at deler av Takamizawa-huset skal bli bærende konstruksjon i et gjennomsiktig og åpent påbygg til grendehuset på Sletteløkka. Resten av materialene skal leveres av gjenbruksaktøren Resirqel.
Iwase og Kadowaki har fått mange innspill fra Sletteløkkas beboere. Bare mens vi besøker huset kommer flere inn med sine ønsker. To tenåringsjenter spør om de kan få inn en diskokule, siden veggene på bygget er gjennomsiktige ville det vært stilig å se lyset gjennom dem, forklarer de.
– Hvordan har det vært å jobbe med Sletteløkka grendehus?
– Det har vært veldig gøy. Vi har hatt workshoper med innbyggerne om hva de trenger og hvorfor de trenger det. Barna vil ha alt fra kino og bibliotek til et klasserom med tavle og trampoline. Flere har også påpekt at sport, planter og kunst er viktig i prosjektet fordi det er mange som ikke snakker godt norsk eller engelsk, sier Iwase.
Tegning var en viktig del av idédugnaden. Her går Kozo Kadowaki (t.v.) og Ryoko Iwase gjennom noen av forslagene. Foto: Alexander Eriksson Furunes
Foranderlige bygninger
De to arkitektene kommer tilbake til Oslo og Sletteløkka i slutten av september. De håper da på flere og enda mer konkrete innspillsmøter, men planen er også at bygging skal starte i løpet av høsten.
– Hva er tenkningen bak dette prosjektet?
– Vi tror på den kunnskapen som ligger i hvert element et hus består av. Hele bygningen er bare en form for arkitektur, men elementene er også hver for seg biter av arkitektur – og alle delene kan leve lenger enn selve bygningen. Hvis vi kan se hus i lengre tidsperspektiv, tror jeg husene alltid eksisterer utover det spesifikke stedet de først ble bygget. Gjennom metabolismen er kroppene våre også mer som en strøm enn et konkret objekt, slik er også arkitekturen og bygningen våre, sier Kadowaki.
Befaring på tomten hvor tilbygget kommer. Tilbygget skal lages av materialer fra Takamizawa House og ombruksmaterialer fra Resirqel. Foto: Alexander Eriksson Furunes
Langbord for arkitekter
Etter intervjuet med Kadowaki og Iwake blir journalist og arkitekter satt i sving med å sette sammen og dekke langbord. Rundt 20 barn og voksne samles rundt bordet til buffet av afghansk mat. Tilsynelatende en helt vanlig dag på Sletteløkka grendehus.
– Folk har et enormt behov for å møtes og utvikle naboskap på tvers av kulturer. Helt siden vi startet dette arbeidet har det aller viktigste vært å skape en møteplass. Det har vi greid, sier Bjørnstad.
Vi spør tilslutt prosjektleder Bjørnstad om hvordan det har vært å jobbe med arkitektene i dette prosjektet.
– Det har vært helt utløsende og en gavepakke for oss. Vi har opplevd at arkitektene har hatt en genuin interesse av jobbe med dette. Maria Årthun bodde nærmest her en periode. Prosjektet hadde ikke blitt like bra uten dem, avslutter Bjørnstad.
