Må vi tilbake til 1960-tallet?

Lagt opp til fellesskap

Vatn påpeker at disse boligene også ble bygget i en tid med boligmangel, under sterke økonomiske føringer og med veldig rasjonelt byggeri, særlig atriumshusene og rekkehusene.

– Det er noe inspirerende å lære av det. De skaper samhold på en måte som er ganske unik, særlig sammenlignet med mye av det som bygges i dag. De evner å lage veldig gode fellesområder, bilfrie steder, steder hvor barn, voksne og gamle kan ha det fint sammen. Det er lagt opp til fellesskap. Veldig mange av dagens ønsker til det å bo passer inn i 1960-tallsarkitekturen.

– I tillegg til at det er arkitektonisk og romlig veldig sterke, gode konstruksjoner med fine og holdbare materialer, understreker Vatn.

Livsløpsboliger

Alle prosjektene er også veldig godt tilpasset naturen, påpeker han. Man har unngått å lage store garasjer, og parkerer heller mellom de eksisterende trærne.

Juryen ble særlig overbevist av fortellingen til en 95-årig beboer i Solvangen atriumshus, som fortalte om hvordan boligen fungerte når hun bodde der sammen med mannen sin uten barn, med tre barn og medfølgende selskaper og hverdag, kun sammen med mannen igjen, senere med en pleietrengende mann og til sist som enke.

«Huset er så robust og gjennomtenkt at på relativt få kvadratmeter har det fungert i alle livets faser», skriver de i sin begrunnelse.

Stolt arkitekt

91 år gamle Mari Kollandsrud tegnet Solvangen atriumshus sammen med sin avdøde mann Gullik Kollandsrud. Hun syns det er stas at husene, som ble oppført i 1966-67, nå blir hedret med pris, nesten 60 år etter de stod ferdig.

– At bygg som har stått så lenge fortsatt er aktuelle for en pris, det må jeg bare være stolt av, sier Kollandsrud når Arkitektur ringer for å gratulere.

– Hva tror du er grunnen til at husene for prisen?

– For det første er de pene. Men det mest interessante syns jeg er selve planleggingen. I stedet for å strø atriumshus utenfor en mark, har vi delt opp i kvartaler som gjør at man har tilhørighet til et mindre antall naboer, sier Kollandsrud, og fortsetter å snakke om de snart 60 år gamle atriumshusene og planleggingen av dem i nåtiden.

– Man holder seg rundt et tun og har et utvalg naboer som sine nærmeste. Det syns jeg er et godt grep. Og det er jo dette med atriumshus at det gir både sosialt liv men også en mulighet til totalt privatliv. Det er ingen som ser at du går ut og tar en kopp kaffe i hagen.

Vil ha flere atriumshus

Det er forferdelig synd at det ikke bygges mer atriumshus, mener Kollandsrud.

– På et utrolig lite areal kan du få til både et ganske stort hus og en veldig brukbar hage. Det er altså så arealbesparende, og du får alle kvalitetene. Jeg har selv bodd i atriumshus, og den boformen kan jeg bare anbefale, sier Kollandsrud.

Bedre planlegging

Hvis man i dag skulle latt seg inspirere av prosjektenes tett og lav-modell, så ville man kanskje måtte forvente noe mindre areal, og at man kanskje ikke kan kjøre bilen helt inn til husveggen, understreker juryleder Vatn.

– Men så tjener man veldig mye mer på andre kvaliteter, kontrer han.

– Når man ser eldre forbilder opp mot det som bygges i dag, så syns jeg ofte det handler om noe så enkelt som skala og byggehøyder? Man har høyere krav til utnyttelse i dag, virker det som?

– Ser man på Solvangen og Skjettenbyen, så tror jeg det er ganske lik tetthet som mye av det som bygges i Norge utenfor byene. Det handler mer om hvordan det er disponert. Og det handler veldig mye om planlegging i forkant, sier Vatn.

Både Skjettenbyen og Solvangen er ekstremt godt planlagt, og gjennomtenkt helt ned til siste dørknagg, mener han.

– Det er en helt annen måte å tenke på, der man virkelig investerer i arkitektarbeid i begynnelsen, avslutter Vatn.

Annethvert år

Lillestrøm kommunes arkitektur- og byggeskikkpris deles ut annethvert år, og prisens sekretariat ligger hos byarkitekten og kulturavdelingen i Lillestrøm kommune.

Årets jury har, foruten leder Vatn, bestått av Torunn Hognestad fra NLA, Vegard Røhme fra Fortidsminneforeningen og Anne-Berit Haavind og Åse Wormstrand Lundekvam fra Lillestrøm kommune.