Nordmennene slått på oppløpssiden

Det ble ingen Mies-pris til Brendeland & Kristoffersen. Det ble det derimot til Gustav Düsing og Max Hackes studenthus i Braunschweig i Tyskland, som har vitalisert den tyske arkitekturdebatten.

Vinneren av årets Mies-pris ble studenthuset ved det tekniske universitetet i Braunschweig i Tyskland, tegnet av tyske Gustav Düsing og Max Hacke – tidens yngste Mies-vinnere.

Foto: Iwan Baan
>

– Det har vært ekstra gøy som norsk jurymedlem å se et norsk kontor hevde seg helt i toppen av europeisk arkitektur i år. Kvalitetene i Brendeland & Kristoffersens prosjekt er vanskelig å formidle på bilder, men gjorde stort inntrykk på juryen, sier Martin Braathen fra Nasjonalmuseet i Oslo som har sittet i juryen for den høythengende europeiske prisen.

Han er full av lovord om det norske finalistprosjektet Hage i svenske Lund:

– Det er både et bevaringsprosjekt som skjermer en bit av kulturlandskapet fra en kommende boligutbygging, det er et vakkert og nærmest spirituelt arkitektonisk rom, og det har en utrolig tektonisk nysgjerrighet i takkonstruksjonen, sier Braathen, som kaller Brendeland & Kristoffersens Hage for et arkitektonisk overskuddsprosjekt som har gjort veldig mye ut av tilsynelatende lite.

>

Spente i Brussel

Sju finalister ventet spent på offentliggjøringen i galleriet CIVA i eurohovedstaden Brussel torsdag kveld. Blant dem norske Geir Brendeland og Olav Kristoffersen med kontor i Trondheim, som tidligere har beskrevet det å komme til finalen i Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur – Mies van der Rohe-prisen, som en seier i seg selv:

– Ja, det er nesten for mye. Vi har jo alltid strevd etter å utvikle faget og få til noe, og dette er en veldig stor anerkjennelse, sa Olav Kristoffersen til Arkitektur da finalenominasjonen ble kjent.

Kun én gang har et norske arkitektkontor vunnet Mies van der Rohe-prisen, med Snøhettas seier i 2009 for Den norske opera og ballett.

Studenthuset er formet som et åpent for som legger til rette for en rekke ulike studentaktiviteter. Konseptet er utformet slik at planløsningen kan endres ut fra behov. Søylene og bjelkene i stål er laget for å kunne demonteres.

Foto: Iwan Baan

Vitaliserer den tyske debatten

Vinneren ble altså Studenthuset ved det tekniske universitetet i Braunschweig i Tyskland, tegnet av tyske Gustav Düsing og Max Hacke. De yngste mottakerne av EUMies noensinne har tegnet et modulært og demonterbart hus med stålramme, designet for å skape fleksible og ikke-hierarkiske rom for studentene.

– Vinneren er to unge arkitektkontor fra Berlin som sammen har utviklet et veldig rikt prosjekt i en relativt enkel innpakning, en slags ulv i fåreklær som har utfordret alle lokale regler og forestillinger om hvordan bærekraftig arkitektur må se ut. Det er fascinerende hvordan prosjektet har klart å vitalisere den tyske arkitekturdebatten, forteller Braathen til Arkitektur.

Juryen sier at stundethuset belønnes for å skape et «innbydende og lekent miljø for studier, samarbeid og fellesskapssamling gjennom en kompromissløs og nøye detaljert struktur. Den har tatt en klar arkitektonisk idé, gransket den og presset den til det ytterste; mer enn å være en bygning, kan det forstås som et allsidig system som kombinerer teknologiske oppfinnelser med et fleksibelt og gjenbrukbart prinsipp».

Brendeland & Kristoffersens Hage-prosjekt i Lund i Sverige, fotografert i skumringen.

Baldakinen på Hage fungerer som en stor lampe om kvelden. Lyskvalitet og atmosfære kan justeres av brukerne.  – Det er et vakkert og nærmest spirituelt arkitektonisk rom, sier jurymedlem Martin Braathen.

Foto: Geir Brendeland.

– Priviligeum

Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur – Mies van der Rohe-prisen er blitt delt ut annethvert år siden 1988. Dette er altså 18. gang prisen deles ut.

I tillegg til norske Hage var Plato samtidskunstgalleri i Ostrava, tegnet av polske KWK Promes; Reggio college i Madrid, tegnet av spanske Andres Jaque/Office for Political Innovation; Rehabiliteringen av Convent Saint-François i Santa-Lucia di Tallano på Corsica, tegnet av franske Amelia Tavella Architectes og Gabriel García Márquez-biblioteket i Barcelona, tegnet av spanske Suma arquitectura blant finalistene.

– Det har selvfølgelig vært et priviligeum å sitte i juryen og få tatt temperaturen på europeisk arkitektur akkurat nå, sier Braathen.

Juryen har bestått av juryleder Frédéric Druot, Pippo Ciorra, Tinatin Gurgenidze, Adriana Krnáčová, Sala Makumbundu og Hrvoje Njiric sammen med norske Martin Braathen.

– Juryen settes sammen av ulike medlemmer, på tvers av geografi, faglighet og alder, og det har vært både interessant og utfordrende å skulle enes om en vinner blant flere suverene kandidater, sier Braathen.

I tillegg til å være finalist til hovedprisen, vant Suma arquitecturas bibliotek i Barcelona også «Emerging Architecture»-prisen, som tildeles særlig innovative prosjekter av foreløpig mindre anerkjente arkitekter.

Prisen deles offisielt ut 14. mai 2024 i Barcelona, der blant annet en norske arkitekturlydkunstneren Gisle Nataas skal opptre.

>
>
>