Notre-Dame: Eldgammel visdom for framtiden

Tegnet for hånd

Historien om Fromont og Notre-Dame er underfundig nærmest før den har begynt. I alle fall lenge før brannen var påbegynt. Som en del av sin fordypning- og spesialiseringsdiplom (DSA) i arkitektur og kulturarv valgte han og en medstudent og tegne hele katedralkonstruksjonen. Dette hadde aldri vært gjort før. 

– Skolen sa at det er et stort arbeid, men hvis dere vil kan dere prøve. Vi tegnet alt av snekkerarbeid fra middelalderen. 

– Digitalt eller for hånd? 

– Alt ble tegnet for hånd. Hvis vi skulle gjort det med en datamaskin, ville det tatt mye lenger tid og blitt mye mindre presist. Med hånd på stedet kan du tegne veldig fort og lett. Da kan du også sjekke umiddelbart om det er noe du ikke forstår – ta på materialene og bevege deg rundt i rommet.

Sporenstreks ansatt

Tegningene til Fromont viste seg også å være helt avgjørende for at man kunne bygge opp Notre-Dame akkurat slik den var. Dagen det brant fikk han en telefon fra en kamerat om at «Notre-Dame brenner!» Han trodde det ikke først, men reiste dit med en gang og forklarte at han var arkitekt for kulturarv og at han nylig hadde tegnet katedralenes konstruksjon. 

– Jeg fikk slippe inn av brannkonstablene og møtte sjefsarkitekt Philippe Villeneuve ved flammene. Like etter ble jeg ansatt som en av tre arkitekter i Notre-Dame-staben. 

– Hvilke type diskusjoner foregikk i denne tidlige fasen? 

– Mange diskusjoner ble startet på samme tid. Først måtte vi forsikre oss om at resten av bygningen ikke skulle rase sammen.

Tre valg etter brannen

Man satt etterhvert igjen med tre alternativer, forklarer Fromont. De kunne gjøres ingenting, det kunne bygges noe helt nytt oppå ruinene eller man kunne gjenoppbygge Notre-Dame slik den var. 

– Enkelte mente at vi måtte gjøre som amerikanerne ved Ground Zero etter 11. september 2001 – vise frem hullet i byen. Det var ikke en god løsning for oss. 11. september var et terrorangrep mens Notre-Dame var en uheldig brann. 

Notre-Dame trengte et tak og et spir, forklarer arkitekten, og diskusjonen gikk en stund om man skulle bygge noe nytt eller gjenoppbygge det gamle. 

– Vi kunne bygget noe moderne, men det hadde sine utfordringer. Strukturelt var det et spørsmål om bygningskroppen fra 1200- og 1300-tallet ville tåle en moderne konstruksjon. Etisk handlet det om faren for å ødelegge autensiteten til katedralen, forklarer Fromont.

Det beste for katedralen 

At man tilslutt landet på en total og detaljert gjenoppbygging var derfor ikke overraskende. Det handlet også om at man ønsket å ta vare på den kunnskapen som konstruksjonen i seg selv bar på. 

– Gjenoppbyggingen ble en måte å ta vare på kunnskapen om materialer, håndverk, arkitektur og byggekunst. Som vi ser her på Tradlab, Bygdøy, må vi hele tiden ta vare på hvordan vi jobber med øksen på tradisjonelle bygninger. Kulturarv er ikke bare bygninger, det er også kunnskap i hodet og hendene til levende mennesker. Vi kunne ikke bygget Notre-Dame uten en ivaretatt intellektuell kulturarv. 

– Mange arkitekter liker ikke replikabygninger, selv når gamle bygg brenner. I Norge har vi også ganske ofte steile fronter mellom modernister og dem som vil bygge i gammel stil. Var det også en politisk beslutning å kjøre full replika?

– Jeg tror Notre-Dame er så viktig at kulturarv trumfet alt. Det som til slutt styrte valget vårt var også det vi mente var det beste for katedralen og dens autentisitet. 

To tusen eiketrær 

Nå mener Fromont at erfaringene fra gjenoppbyggingen av Notre-Dame er svært nyttig for hvordan man generelt tenker om byggingen av fremtidens arkitektur. 

– Notre-Dame er en lavteknologisk konstruksjon. Du trenger ingenting mer enn en god hjerne, gode verktøy og godt trevirke. Hvis du har de tre tingene, kan du gjøre hva som helst. Det er også veldig enkelt å ta vare på bygningen etterpå. Moderne materialer er veldig effektive i nåtid, men 20 eller 100 år etterpå er det vanskelig å reparere. Med trevirke kan du lett reparere 800 år gamle bygninger. 

– Hvordan klarte dere å skaffe nok kvalitetstømmer til en slik bygning? 

– Vi er heldige i Frankrike. Vi har mye skog med vakre eiketrær av høy kvalitet. Disse blir pleiet over tid og tatt vare på slik at de kan benyttes i byggenæringen. Hadde man bare latt dem vokse fritt, ville vi ikke kunne brukt dem til Notre-Dame. Trærne vi brukte er utrolig nok omtrent like som dem som ble brukt originalt. Samme alder, samme kvalitet og behandlet med samme verktøy. 

– Hvor mange eiketrær ble brukt? 

– Rundt 2000. Det høres mye ut, men ikke så mye som det høres ut. Da man bygget skip på 1700-tallet brukte man for eksempel 1000 eiketrær. Så Notre-Dame er tilsvarende to skip i antall trær. Kong Ludvig XIV av Frankrike beordret konstruksjonen av 200 skip – altså tilsvarende 100 Notre-Dame-bygninger. 

Eldgammel visdom

Vår 17 minutter lange samtale med Fromont er over. Alle deltakerne på befaringen til Trekonstruksjonsdagene har søkt ly for regnet mens de venter på rutebussen fra Huk mot sentrum.

Vi spør Fromont til slutt hva han som arkitekt i gjenoppbyggingen mest av alt vil formidle til andre arkitekter i verden. 

– Vi snakker veldig mye om økologi og klimaproblemene til byggebransjen. Da må vi se på hvordan menneskene i førmoderne tid jobbet. Alt er lavteknologisk, lave CO2-avtrykk, lavkost og lokalt. Disse historiske menneskene var ekstremt intelligente, som med helt enkle verktøy klarte å bygge fantastiske bygninger. Vi har enormt mye å lære fra dem, avslutter Notre-Dames redningsarkitekt.