Aktuelt / Arkitektur
Nytt bygg på Domkirkeodden straks ferdig
Sverre Fehns og Kjell Lunds nye nabo på Domkirkeodden på Hamar svever i landskapet. Det nye historiesenteret vil gjøre det mulig å rendyrke Storhamarlåven, mener museet.
Det nye museumsbygget og historiesenteret på Domkirkeodden, tegnet av danske Atelier Lorentzen Langkilde skal etter planen overleveres 12. desember, og åpne for publikum 28. mai 2026.
Foto: Torgeir Holljen ThonHAMAR (Arkitektur): Det var en begivenhet da det ble utlyst arkitektkonkurranse om nytt museumsbygg på Domkirkeodden på Hamar i 2021. Et tredje ikonbygg, en nabo til Kjell Lunds vernebygg over domkirkeruinene, og Sverre Fehns verdensberømte Storhamarlåven.
110 forslag kom inn, før konkurransen ble vunnet av danske Atelier Lorentzen Langkilde.
«Den nye bygningens fremstår som en lavmælt arkitektur godt plassert i forhold til det vidstrakte kulturlandskapet rundt Mjøsa, til den gitte tomtens topografi og i forhold til de eksisterende bygningene på området», mente juryen.
Nå er det nye bygget straks ferdig. Går alt etter planen overleveres det 12. desember, og åpner for publikum 28. mai neste år.
Mye glass
Mye glass i fasaden i førsteetasje har ført til visse utfordringer med å lage utstilling, ble det sagt under en presentasjon av det nye bygget under Bylivkonferansen denne uka.
Det er alltid noen utfordringer med glass, påpeker prosjektleder Magnus Sempler Holte.
– Vi har jo et vernebygg i glass her på Domkirkeodden, så vi er ganske godt kjent med den problemstillingen.
Hele førsteetasjen i det nye bygget hviler på fire meter høye glassvinduer, som gjør at bygget ser ut til å ligge og sveve i landskapet. Dette er den arkitektoniske idéen for hele bygget, påpeker Holte.
– Det er med og visker ut grensene mellom inne og ute, og gjør det til et transparent bygg, der historien du får formidlet inne ses rett utenfor, og motsatt.
Men førsteetasjen skal huse utstillingsarealer, og spør man en kurator eller konservator, påpeker Holte, så vil de si at det man i utgangspunktet ønsker seg, er en black box.
– Her har vi da et helt annet utgangspunkt, men jeg syns egentlig det er veldig spennende. Det hadde vært veldig synd å ikke ta i bruk den transparente inne-ute-koblingen i utstillingen. Så nå jobber vi med å bruke ut- og innsynet som en styrke. Det er en morsom utfordring.
Den nye bygningens fremstår som en lavmælt arkitektur godt plassert i forhold til det vidstrakte kulturlandskapet rundt Mjøsa, skrev juryen da de kåret Atelier Lorentzen Langkildes forslag «Shelter» til vinner av arkitektkonkurransen i 2021.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Det nye museumsbygget og regionale historiesenteret foran sine berømte naboer i bakgrunnen: Sverre Fehn-tegnede Storhamarlåven i midten, og glassbygget over domkirkeruinene, tegnet av Kjell Lund, bak til høyre.
Foto: Ali Suliman/Anno – museene i HedmarkRendyrke Fehn
Storhamarlåven til Sverre Fehn har i mange år manglet fasiliteter, for å si det mildt, påpeker Holte. Bygget har måttet fylle mange funksjoner det ikke er egnet til, deriblant billettsalg, butikk og den slags.
Med det nye bygget kan Storhamarlåven og Fehns arkitektur nå rendyrkes, sier Holte.
– Vi har ikke hatt arealer for skiftende utstillinger, men det får vi nå, og da kan vi la Storhamarlåven være akkurat det den er og skal være.
Noe av bakgrunnen for at et nytt bygg var sårt tiltrengt, var Storhamarlåvens mangel på en rekke fasiliteter, blant annet billettsalg, butikk og plass til skiftende utstillinger.
Foto: Torgeir Holljen Thon
Det nye bygget innvendig.
Foto: Geir Ove Andreassen
Slik så de danske arkitektene for seg det nye bygget fra Mjøsa i konkurranseforslaget.
Illustrasjon: Atelier Lorentzen LangkildeArkiver under bakken
En viktig endring som har skjedd med det nye museumsbygget etter at arkitektkonkurransen ble avsluttet, er at bygget har blitt mye mer: Etter det kom en ny museumsmelding som åpnet for å la arkivinstitusjoner og større museer skape nye regionale historiesentre, ble det bestemt at dette også skulle inn i det nye huset.
Det gjorde at prosjektet endret karakter radikalt, forteller Holte.
– Juryen hadde gjort en kjempegrundig og god jobb med å komme fram til dette resultatet, så det var viktig for oss å få dette til innenfra rammene av konkurransevinnerprosjektet.
Det har man fått til med å utvide kjelleren, og få plass til arkivene der. Det har medført mye sprengning, men resultatet vil oppfylle alle behovene både for historiesenteret og utstillingslokaler, og andre funksjoner som bygget hele tiden har vært ment å huse.
– Det at man kunne løse dette under bakken gjorde at vi ikke trengte å endre arkitekturen vesentlig. Det er klart, noen endringer i romplan- og løsninger blir det alltids når man går videre fra konkurransefasen. Og vi visste at dette var et krevende sted å bygge, som har medført omfattende arkeologiske undersøkelser. Samtidig visste vi at det var en bra plassering, siden det ligger på en slags fjellrygg. Vi trodde ikke det skulle være så mange funn der, og det var det heller ikke.