Aktuelt / Arkitektur
Riksantikvaren: Kulturarven skal være for alle
Riksantikvaren med ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse vernede bygninger og anlegg.
Riksantikvaren med ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse vernede bygninger og anlegg.
Godt eksempel: Rampe inn til Ringebu stavkirke.
Foto: Ingebjørg Øveraasen/Riksantikvaren– Kulturarven skal være for alle, og derfor har vi laget en ny veileder som skal gjøre det enklere å tilpasse vernede bygninger og anlegg, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll i en pressemelding.
Mandag lanserte Riksantivaren «Prosessveileder for universell utforming av fredete og verneverdige bygninger og anlegg», som skal være til hjelp for eiere og myndigheter.
Veilederen er utarbeidet i samarbeid med blant annet Statsbygg, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fortidsminneforeningen, Kulturdirektoratet og Akershus fylkeskommune, skriver RA.
Gode eksempler
– Gode eksempler på universell utforming har vi over hele landet, men vi trenger flere, fordi behovet er reelt, mener Skeidsvoll.
Til veilederen er det derfor laget gode eksempler til inspirasjon, som viser hvordan det er mulig å få til universell utforming på fredede eller vernede bygninger.
– For samfunnet har universell utforming og tilgjengelighet for kulturminner og kulturmiljø svært mye å si – universell utforming handler om selvstendighet i hverdagen for alle, sier Skeidsvoll.
Som eksempel har de fredede bygningene Edvard Munch videregåande i Oslo, NBMU, Haugesund Folkebibliotek, Rådhuset i Sortland, Kongsvoll fjellstue og fartøyet Hestmanden fått til gode løsninger, skriver Riksantikvaren.
Godt eksempel: På Kongsvold fjellstue i Oppdal er flere bygninger tilrettelagt.
Foto: Hans Fredrik AsbjørnsenIkke alltid mulig
Samtidig, i fredede anlegg er det ikke alltid mulig å tilfredsstille alle krav til universell utforming etter plan- og bygningslova og teknisk forskrift, heter det videre.
En løsning som blir opplevd som god et sted, kan gi uheldige konsekvenser et annet sted.
– Derfor er det viktig med både samarbeid med flere parter og skreddersøm til det aktuelle anlegget, sier Skeidsvoll.
Prosessen handler om å sette mål, kartlegge både kulturminnet og behovet for tilpasning, og gjøre forventninger og ønsker fra både eiere og brukere tydelig, slik at behovene kan bli realitetsvurdert.
– Som kulturminnemyndighet har vi ansvar for å legge særlig vekt på tiltak som har vesentlig betydning for samfunnet. Dette gjelder i høyeste grad universell utforming, sier Skeidsvoll.
Godt eksempel: Løftebrett på Akershus festning
Foto: Trond Isaksen/Riksantiikvaren
