Skal transformere gamle NRK

– Dette bygget trenger ingen nye ikoner, det er ikonisk nok i seg selv, sier Inge Hareide i Kima Arkitektur etter at kontoret vant konkurransen om å utvikle NRK-bygget på Marienlyst.

– Dette bygget trenger ingen nye ikoner, det er ikonisk nok i seg selv, sier Inge Hareide i Kima Arkitektur etter at kontoret vant konkurransen om å utvikle NRK-bygget på Marienlyst.

Slik ser Kima Arkitektur at det gamle kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo kan se ut i fremtiden. Den nyere t-fløyen mot nord er planlagt beholdt, men med ny fasade.

Slik ser Kima Arkitektur at det gamle kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo kan se ut i fremtiden. Den nyere t-fløyen mot nord er planlagt beholdt, men med ny fasade.

 Illustrasjon: Kima Arkitektur

Foto: Kima Arkitektur
>

– Vi er veldig stolte, det er jo et veldig viktig bygg for flere generasjoner, og et viktig område for byen. For oss har dette vært veldig inspirerende å jobbe med, sier Inge Hareide, partner i Kima Arkitektur, til Arkitektnytt.

Tirsdag kom nyheten om at det er Kima som har vunnet parallelloppdraget om å utvikle kringkastingshuset når NRK-flytter fra Marienlyst. Statskanalen skal flytte til Ensjø innen 2033, og den ombygde eiendommen skal stå klart cirka to år etter utflytting.

Hareide i Kima er veldig fornøyd med arbeidet fra Ferd eiendom sin side. Ferd kjøpte eiendommen fra NRK i 2020.

– Det har vært et uvanlig godt grunnarbeid, og de har stilt høye krav både til seg selv og resultatet. Her ser vi virkelig noen som har hatt lyst til å stimulere til at en introvert bygning skal åpnes opp, både for lokalmiljøet og tilreisende, sier han.

>
Kima ser for seg konserter og annen kulturell aktivitet i de gamle lokalene til NRK, som har fasiliteter i særklasse, både estetisk og akustisk, mener Kimas Inge Hareide.

Kima ser for seg konserter og annen kulturell aktivitet i de gamle lokalene til NRK, som har fasiliteter i særklasse, både estetisk og akustisk, mener Kimas Inge Hareide.

Illustrasjon: Kima Arkitektur

Solid lagarbeid

– Det er et nasjonalt landemerke. Vi vil bevare det og gjøre det tilgjengelig for folk flest, sier Camilla Krogh, administrerende direktør i Ferd Eiendom, til Aftenposten.

Krogh ledet juryen, som ellers bestod av Jorunn Grøntveit, Øyvind Svare Lorentzen og Kåre Hinna fra Ferd Eiendom, samt fagekspertene Geir Haaversen fra A-lab og Sissel Engblom fra Urbaniq. Sammen vurderte de forslag fra fire arkitektkontorer: Kima, Nordic, Mellbye Arkitekter og LPO.

Hareide understreker at det har vært et solid lagarbeid, og at kontoret allerede har lært mye av prosjektet.

Kima og Ferd Eiendom vil at det transformerte kringkastingshuset skal være tilgjengelig både for lokalmiljøet og tilreisende.

Kima og Ferd Eiendom vil at det transformerte kringkastingshuset skal være tilgjengelig både for lokalmiljøet og tilreisende.

Illustrasjon: Kima Arkitektur

Kulturell aktivitet

– Hva har dere tenkt at NRK-huset skal bli?

– Vi vil låse opp skattekista. Kringkastingshuset ble primært bygget som et radiohus, med fasiliteter i særklasse, både estetisk og akustisk. Det vil vi spille videre på, og det lå også i intensjonene fra Ferd.

Anlegget er delvis fredet: Store studio, inngangsparti, kringkastingssjefens kontor og enkelte fasader må tas vare på.

– Tidligere har bevaring av de fredede elementene hovedsakelig vært å ta vare på fasadene og rive kulissene. Vi vil ta vare på enda mer enn det som er fredet, sier Hareide, og forteller at de vil legge til rette for at en kultur kan vokse fram, med både konsert- og innspillingslokaler.

– Vi tenker at det er et markedsgrunnlag for kulturell aktivitet. Store studio ble i sin tid spesialkonstruert for akustisk musikk. Det kan vi kanskje finne tilbake til og rendyrke.

En glad Kima-gjeng etter nyheten om konkurranseseier.

En glad Kima-gjeng etter nyheten om konkurranseseier.

Vil gjøre bygget porøst

Kringkastingsbygget er på størrelse med to kvartaler i Oslo sentrum. Dette er så stort at det kan romme store funksjoner uten at det går ut over omgivelsene, forklarer Hareide.

– Derfor vil vi heller beholde mer av det som er og supplere med programfunksjoner og arealer i hovedsak innenfor rammene, samt gjøre takflatene og nordfasaden mer tilgjengelig og attraktiv, sier han.

Målet er også å gjøre baksiden til en ekstra forside.

– Det vil gi en porøsitet i bygget, som kan tilpasses nye behov, med for eksempel treningssenter, butikker og kontorlokaler, funksjoner som i stor grad mangler på Marienlyst i dag, selv om det bor mange mennesker der.

– Dette bygget trenger ingen nye ikoner, det er ikonisk nok i seg selv, avslutter Hareide.

>
>
>