– Stående kledning er ikke jåleri

Forsikringsselskap mener arkitekter har mistet kontakten med tradisjonell vestlandsk byggeskikk. – Fortellingen om at stående kledning bare velges utifra jåleri stemmer ikke for vår del, forklarer Espen Folgerø i Opaform.

Bilde av Opaforms prosjekt i Alvøen ved Bergen

Stående eller liggende kledning? Hva er best å bruke i vått vestlandsk klima? Her enebolig tegnet av Opaform i Alvøen utenfor Bergen. I forgrunnen, flik av arbeiderbolig fra 1850-tallet, med liggende kledning.

Foto: Espen Folgerø

Skal huset ha stående eller liggende kledning? Og hvor stort takutstikk og bakkeklaring? Spørsmålene blir grundig utforsket i en sak hos NRK Vestland. Her går forsikringsselskapet Norsk Hussopp Forsikring, det eneste norske forsikringsselskapet i Norge som spesialiserer seg på forsikring av råteskader, ut mot dagens arkitekter.

Øyvind Magerøy i selskapet er sitert på at arkitektene har «mistet kontakt med tradisjonspreget byggeskikker som virker». Det er spesielt byggeskikk tilpasset vått vær – da spesielt på Vestlandet – Magerøy mener glemmes i nye hus.

– Upraktisk i vått vær

Forsikringsrådgiveren mener arkitektene tegner for små, eller ingen takutstikk. Det er heller ikke nok bakkeklaring på dagens hus. Han mener sokkelen i vått, vindfullt klima minst må være på 25 centimeter.

– Med god bakkeklaring blir det mye mindre fuktbelastning på kledningen. Vi må ta hensyn til at det regner og blåser i Norge. Det er lite bærekraftig å bare bygge med det estetiske for øyet, sier Magerøy.

I tillegg trekker artikkelen frem at stående kledning er upraktisk i vått vær. Den er mer mottakelig for fukt og sopp og liggende kledning er dessuten lettere å bytte ut i deler dersom den er skadet.

– Trenden de siste åren er at stående trekledning har overtatt for liggende trekledning, sier Tore Kvande, professor i bygningsmateriale ved NTNU, i saken.

Bilde av arkitekt Espen Folgerø i Opaform — Espen Folgerø, arkitekt og partner i Opaform, forklarer hvorfor liggende kledning også kan brukes i vestlandsk regn.
Foto: Synne Sofi Bønes

Sårbar liggende kledning

Espen Folgerø, arkitekt og partner i Opaform og lærer ved Bergen arkitekthøgskole, har jobbet mye med tradisjonell vestlandsk byggeskikk. Han mener at både liggende og stående panel kan fungere bra på Vestlandet gitt riktig detaljering.

– Det stemmer at det i vestlandsk byggeskikk ofte er liggende kledning, men forutsetningen for det valget er endret siden den gang. Man kan også se på liggende kledning som en sårbar byggeskikk, fordi vannet bruker lang tid på å komme seg ned til bakken og det finnes mange steder å trenge inn i trevirke. Det forutsetter også en høy kvalitet på trevirke, som ikke finnes i det som finnes i butikken i dag. Det er også ofte forurensende maling involvert for å få en vegg med liggende kledning bestandig, et behov man kan detaljere seg vekk ifra, sier Folgerø til Arkitektur.

Funksjon, ikke jåleri

Stående kledning er derfor ofte et bedre alternativ, mener arkitekten, også i vestlandsk vær.

Opaform og Folgerø har brukt dette i flere prosjekter blant annet eneboligprosjektet i Alvøen ved Bergen, som er benyttet som denne sakens hovedbilde.

– Monterer man stående kledning riktig får man en kledning hvor vannet fortere ledes bort og ned mot bakken. Da er det blant annet viktig at panelet monteres riktig vei med tanke på retningen i veden, slik at veden åpner seg nedover og ikke oppover. Da ledes vannet ut av veden og ikke inn i den. I Alvøen har vi også trukket kledningen opp og trukket grunnmuren utenfor panelet, da beskytter vi den sårbare endeveden fra regnsprut via bakken og risiko for råte minimeres, forklarer Folgerø.

– Fortellingen om at stående kledning bare velges utfra jåleri stemmer derfor ikke for vår del. De gangene vi har valgt stående, handler det om et gjennomtenkt og faglig begrunnet valg. I bunn handler om at denne problematikken kan løses på flere måter.

Sidelengs vestlandsregn

I tilfelle avstand på takutstikk er også Folgerø mer nyansert enn kritikerne i NRK-saken.

– Ser man på tradisjonelle vestlandske hus, er det minimalt med utstikk på gavlvegg. Det er fordi regnet på Vestlandet kommer fra siden, så utstikk har her uansett minimal effekt for beskyttelse av vegger. Et lite utstikk på langvegger har tradisjonelt vært der for å sørge for beskyttelse av tettingesløsningen og takvannet som skal i renne. Med dagens tilgang på materialer kan man sørge for at overgang mellom vegg og tak er tette med god lufting uten å låse seg til et uttrykk.