Statens arkitekturpris: Seier i stasjonsbyen

Skandale

– Gratulerer med pris, Håkon Vigsnæs! Hvordan føles det, holdt jeg på å si?

– Det føles veldig bra! Det var på tide at Statens arkitekturpris har gjenoppstått, det var i grunn en skandale av byggeskikkprisen ble borte, sier Vigsnæs.

– Det var veldig mye som gikk bra i dette prosjektet, påpeker han.

– Stort albuerom

Prosjektet har som nevnt allerede fått mye heder, men det har også blitt påpekt fra flere hvor unikt prosjektet er. Var betingelsene så gode i Asker at overføringsverdien reduseres, spurte Halvor Weider Ellefsen i sin kritikk av prosjektet i Arkitektur.

«Det grenser til nepotisme, med folk som kjente hverandre og bodde i området, og med en utvikler som er litt opptatt av disse tingene», har arkitekt Børre Skodvin, som har skrevet om prosjektet i Asbuilt-bokserien, uttalt tidligere.

Så hvor stor er egentlig overføringsverdien i det som er ment å være et forbilde innen boliger som fortetter med kvalitet?

– Arkitektur er aldri lett. Det er så mange faktorer som spiller inn, så mye som skal gå bra samtidig. Her var det en veldig fin og viktig tomt som stod ledig midt i sentrum. Så var det en kommune som var veldig positiv og «på». Vi fikk sjeldent mange dispensasjoner i byggesak, hvor det ville vært helt naturlig at det gikk til omregulering. Og så er det en lokal utbygger som virkelig vil bygge bra og ikke tjene mest mulig penger, og som ga oss relativt stort albuerom som arkitekter, sier den ferske prisvinneren Vigsnæs.

– Gode prosesser

Det ble nevnt flere ganger under utdelingen, og Vigsnæs gjentar det: Wesselkvartalet er ikke et veldig kostbart prosjekt. Mye på grunn av organisering, men også blant annet en effektiv konstruksjon, forteller han.

– Hva er tips man kan ta med seg videre til andre prosjekter?

– Det er en kjepphest for meg dette med å skape småbyskala i uterommene i små byer. Det har vært helt sentralt her. Vi har selvfølgelig ikke bare tegnet utenfra og inn, men i stor grad ut fra uterommene. Den kontakten mellom førsteetasjene og de offentlige rommene blir ofte litt borte og gjør at folk ikke er der. Det er en grunnleggende ting å ta med seg i mange sammenhenger, sier Vigsnæs.

Vi spør også kommunalminister Kjersti Stenseng også om dette med overføringsverdi.

– Prosjekter er ulike og forutsetningene er ulike, men det som er bra her og som jeg tror har stor overføringsverdi er nettopp å få til gode prosesser med kommune, utbyggere og arkitekter og alle andre som er involvert i prosjektet. Det har de fått til her, og er noe de har jobbet over lang tid med. Det tror jeg er det aller viktigste, sier kommunalminister Kjersti Stenseng til Arkitektur.

Pris i hui og hast

Vi spør også juryleder Ingerid Helsing Almaas fra Doga.

– Mange har snakket om hvor avgjørende det har vært med en lokal utbygger og et godt samarbeid med kommunen, for at Wesselkvartalet er blitt så bra. Hvor lett er det å få til noe sånt andre steder? Hvor stor er overføringsverdien?

– Hvor lett det er skal man ikke overvurdere, fordi jeg tror det er ganske vanskelig. Det viktigste er at man har vilje, kunnskap og tid, og de ingrediensene har vært til stede her. Men vi i juryen mener at overføringsverdien er stor og større enn man kanskje tenker seg, og ikke minst interessant i det perspektivet at kommuner som sitter på gode tomter har ekstremt stor makt. Der er det en mulighet som man ofte ikke benytter seg av, sier Almaas.

Det er liten tvil om at prisen er kommet i stand litt i hurten og sturten. Ministeren lover at byggherren skal få en ordentlig og fin plakett å henge på ytterveggen, men må foreløpig ta til takke med en kopi i papp.

– Det har gått unna med denne prisen. Hvor viktig var det å få delt ut prisen i løpet av valgkampen, Stenseng?

– Jeg har vært utålmodig og har jobbet hver dag nå med å få i gang boligbygging, få på plass forenkling, en ny arkitekturstrategi, og denne prisen. Vi hadde et løp hvor vi skulle få delt ut prisen rett over sommeren. Jeg hadde veldig lyst til å få delt ut prisen og det fikk jeg gjort, så det er jeg glad for.

Godt voksen-segmentet

Under en befaring av kvartalet, hvor vi er innom både takterrasser og kjeller, viser prosjektleder og byggherre Henrik Nore oss kompleksets egen energisentral og hvordan man utnytter overskuddsvarme fra bygninger og gatevarme via dype og grunne energibrønner som kan varme opp hele Asker sentrum.

Nore svarer også på spørsmål om demografien blant beboerne. Det er ikke akkurat barnefamilie-segmentet.

– Noen av de som hadde kjøpt leilighet døde før de rakk å flytte inn. Det er det segmentet, sier Nore.

Brede diskusjoner

Juryen har bestått av arkitekter fra ulike statlige virksomheter: Doga, Statsbygg, Husbanken, Riksantikvaren og Direktoratet for byggkvalitet, som sammen har besøkt de fem finalistene til prisen.

Almaas mener jurysammensetningen har fungert veldig bra.

– Hvis du ser på de fem virksomhetene, så dekker vi et ganske godt spekter av relevante fagområder for boligbyggingen, fra Husbanken til Riksantikvaren. Alle har vært seg sitt ansvar bevisst og representert sine deler av fagområdet. Jeg syns det har gitt gode og brede diskusjoner og vurderinger av hva vi skal legge mest vekt på. Det har blitt god dybde i diskusjonene, sier Almaas.

Arkitekturstrategien

Til slutt spør vi prisvinner Vigsnæs om det større arbeidet prisen inngår i: Regjeringens arkitekturstrategi og løfte om å bygge 130 000 nye boliger.

– Jeg syns det er veldig prisverdig. En ting er å få bygget flere boliger. Og nå ses det jo om det kan gjøres forenklinger i byggesak, og det tenker jeg er virkelig på sin plass. Det er mye overlappende arbeid som gjøres i kommuneplan, reguleringsplan og byggesak. Jeg er spent på hva som kommer ut av det. Om det kan gjøre at man for eksempel ikke trenger å innfri alle krav i alle prosjekter, avslutter prisvinneren.