Strategi Trondheim

Inspirert av Bergen

Fra før har Trondheim en kommunal arkitekturpolitikk som ble vedtatt i 2013 – «Veileder for byform og arkitektur». En undersøkelse viste at denne ikke lenger var i særlig bruk. Etter at byarkitektstillingen ble opprettet, var det Øyasæter selv som foreslo å lage en arkitekturstrategi for byen. 

– Hvis vi skal ha en byarkitekt, må vi også ha en arkitekturstrategi. Jeg spurte politikerne om de trengte en strategi og viste hvordan Bergen har gjort sin. Derfor har jeg det siste året prioritert arbeidet med denne strategien som ny byarkitekt, sier Øyasæter.

– Hva har dere lært fra Bergen?

– Vi har lært fra Bergen at hver by må prøve å forklare hva dens lokale utfordringer er. Hva betyr for eksempel «fortetting på trondhjemsk» – med sitt klima, sin topografi, historie og unike planhistorie. Vi har forsøkt å beskrive hvor mangeartet Trondheim er, og at hvorfor mangfoldet av bydeler er viktig for byen.

Skal virke mot forflatning

Arkitekturstrategien skal være et supplement til Kommuneplanens arealdel (KPA). Den har blitt laget sammen med kommunens egne folk, fra byplan, kommunalteknikk og byggesak. Eggen arkitekter har vært ekstern konsulent, mens Rådet for byarkitektur har vært ekstern høringspart. Trondhjems arkitektforening (TAF) har også hatt en egen workshop om strategien med 50 deltagere. 

Likevel er byarkitekten nå spent på høringsrunden og håper at strategien vil falle i smak bredt i den trondhjemske arkitekturdebatten. 

– Mye av det som folk reagerer på når byene blir tettere og smartere, er det vi kan kalle en «generell forflatning» i arkitekturen. Det har i Trondheim gitt seg mest utslag i småhusområdene, men det preger også den eksisterende tettere byen og i transformasjonsområder. 

– Hvordan kan en slik arkitekturstrategi virke mot den forflatningen du beskriver? 

– Vi har gått langt i å konkretisere arkitektonisk kvalitet, sette opp mål for byen og prinsipper for å oppfylle disse. Disse handler om hvordan arkitektur virker i byen og samfunnet – og ikke om hva man subjektivt synes er stygt eller pent. Som byarkitekt vil jeg si at det er de beste kortene vi har som stand – å fortelle folk at arkitektur er et verktøy for noe vi vil få til.

Handler om en vakrere by

De fire målene for Trondheim er at byen skal være videreutvikles til en vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig by. Målene er etterfulgt av prinsipper med konkrete innspill som gir retningslinjer for å utvikle arkitektonisk kvalitet.

– Det er mange aktører og fag i en plan- eller byggesak som ikke er arkitekter. Strategien forsøker å bidra til at flere får øynene opp for at de både har et ansvar for å levere på disse punktene, men også at de har en mulighet til å bruke arkitektur for å lykkes med at oppdraget bidrar til en bedre byutvikling. 

– Har du et eksempel på hvordan dette spiller seg ut i slike prosesser? 

– I en stor kommune sitter det mange dyktige fagfolk, spesialister på ulike fagfelt. Hvis du spør dem hvordan de bidrar til en vakker by blir de mer tenksomme og noe stille. Da er det fint å vise frem eksempler på hvordan god arkitektur virker i byen, slik at de helt konkret kan se hva vi snakker om. Folk ser det som er dårlig, men reagerer oftest ikke likedan på det som fungerer. 

– Kan en slik strategi være med å demme opp for fremtidig kritikk fra Arkitekturopprøret? 

– Jeg vet ikke om de vil ta til seg et dokument som dette. Jeg har vært i en del debatter med dem og ender ofte opp med å forklare helt enkle arkitektoniske prinsipper om overganger og åpne første etasjer, som de i liten grad viser interesse for. Men for all del er strategien en stor mulighet til å snakke om god og dårlig arkitektur. 

Makt bak strategien

Strategien tar også opp en del utfordringer byen står overfor. Det handler blant annet om hvordan man gjør en tettere by enda mer attraktiv og hvorfor Trondheim bør være restriktiv til høyhus og om dagligvarebutikker trenger en ny bygningstype. 

– Dagligvarekjedene planlegger for en sokkelarkitektur med en stor butikk i bunn med boliger over. På grunn av støykrav og trafikk ender det ofte opp med lukkede konstruksjoner og fasader. Her haster det for Trondhjem og andre byer å komme opp med andre løsninger. Her trengs det mye kunnskap. 

– Men er det noe «pisk» bak denne strategien? Eller er det bare fine mål og prinsipper? 

– Strategien er et supplement til jussen, men vi kan lokke med at saksgangen kan bli lettere og billigere hvis man får inn kvalitet tidligere i prosessene. I forslaget til ny KPA, som skal vedtas i juni, ligger det inne at arkitekturstrategien skal legges til grunn for planlegging og arkitektonisk utforming i byen.

«Arkitekturstrategi for Trondheim – En by som er enda bedre for flere» kan leses her. Høringsfristen er 23. juni 2024.