Vekk med politikken, inn med poesien 

Et nytt vokabular 

Trondheim arkitekturfilmfestival arrangeres annethvert år, og finner i år sted 17.-19. oktober på Cinemateket i Trondheim og på Arkitektenes Hus. Olsen startet festivalen i 2019 for å bidra til å løfte samtalen om arkitektur og byutvikling.

– Trondheim er god på det historiske. Middelalder, trehus, kulturlag og etter hvert også på å konservere sitt gamle legeme, men nyfikenheten på samtidsarkitektur savner jeg. Man skal være bevisst det historiske, men hvordan artikulerer man god samtid på en historisk klangbunn som den Trondheim har? Festivalen er et forsøk på grave litt i det, og innimellom søke etter nytt vokabular.

Trangt for personlighet

For to år siden var det Byarkitekten i Trondheim som fikk formulere tematikken for festivalen, men i år er det Olsen som selv har utformet programmet, som handler om mystikken og det uforklarlige i arkitekturen. 

– Kan vi fortsatt forføres av arkitekturen i seg selv? Eller av det som kanskje ikke var hensikten med arkitekturen i utgangspunktet, men som folk blir grepet av likevel? De beste arkitekturopplevelsene for meg handler ofte om det uplanlagte. 

– Hvorfor vil du inn i dette mytiske? 

– Vi vet hvordan debattklimaet for arkitektur har spisset seg til. Vi stiller med vårt eget orgel av sanser i møte med arkitekturen, men ordskiftet rundt arkitektonisk kvalitet farger også den individuelle opplevelsen. Det mystiske er én vei tilbake inn i rommet hvor åpenheten overfor arkitektur bor.

Milanesisk modernisme og poetisk betong 

Å konkretisere disse tankene til et filmprogram har derfor vært enkelt, mener Olsen. Av festivalens tolv filmer, går fem tydelig inn i tematikken. Deriblant filmen «Counterweight» om det Seattle-baserte kontoret Olson Kundig. 

– Det er et gammelt kontor, som har drevet siden 1960-tallet med arkitektur og installasjoner som endrer seg av menneskelig påvirkning – bortenfor stil og politikk.

Festivalgeneralen har også hentet inn filmen «Bunker», av svensk-amerikanske Jenny Perlin, som ser på amerikanske såkalte «preppere» som bor i ulike bunkere i påvente av undergangen. 

– Der finnes det også spennende rom, romslighet og liv, samt rare valg av individer skapt innenfor skallet av bunkerne. 

I tillegg skal filmene «Divine Darkness», om den svenske arkitekten Sigurd Lewerentz (1885-1975), den italienske klassikeren «La Notte» av Michelangelo Antonioni vises på festivalen. Og «Architecton» av Victor Kossakovsky.

– Lewrentz er en liten enigma, men for meg er dette djerv arkitektur utenfor den nordiske malen. Poetisk i sin bruk av lys og skygge og ikke minst åpen for en individuell tolking. «La Notte» er nok kjent for mange, men i filmen gjemmer det seg også stor arkitektur av Gio Ponti og Vico Magistretti. «Architecton» har blitt omtalt som dystopisk, men for meg er det først og fremst en poetisk film om betong.

Legg politikken på hylla

Hva skal man så sitte igjen med etter å ha pløyd seg gjennom filmene på årets filmfestival? 

– Det vil neppe utgjøre noen bulk i arkitekturdebatten. Men hvis man på en eller måte kan senke skuldrene, la poesien sive inn og legge politikken på hylla i et par dager, er jeg fornøyd. 

– Du virker lei av dagens arkitekturdebatt. Hvorfor så lei?

– At all arkitektur må diskuteres og plasseres politisk treffer min opprinnelige begeistring for arkitekturen. Arkitektur og urbanisme, også den som er kontroversiell, har gitt meg viktige opplevelser av rom, lys, skygge som ikke får plass i debatten om stygt og pent. Å stole på egne sanser forblir det viktigste. Og her kommer arkitektur på lerret godt med.

Trondheim arkitekturfilmfestivall finner sted på Arkitektenes hus og Cinemateket i Trondheim 17.-19. oktober.