Aktuelt / Arkitektur
Vil bygge flyplassby på Gardermoen
LINK Arkitekturs skisser viser hvordan et nytt innovasjonsdistrikt på Gardermoen kan se ut.
Det aktuelle området ligger øst for flyplassen og planene forutsetter ikke ytterligere nedbygging av skog eller dyrket mark, forsikrer prosjektleder Håkon Iversen i LINK Arkitektur.
Illustrasjon: LINK ArkitekturTirsdag denne uka ble nye planer for et nytt innovasjonsdistrikt på Gardermoen, Fremtidens flyplassby, presentert. Det er Oslo Airport City, kommunene Ullensaker og Nannestad, Oslo Logistikkpark Gardermoen, Multiconsult og LINK Arkitektur som står bak forskningsprosjektet.
Formålet har vært å kartlegge potensialet for å utvikle by- og stedskvaliteter i Gardermoen-regionen. Ambisjonen, ifølge en pressemelding sendt ut av LINK Arkitektur, er et dynamisk og funksjonelt område rundt flyplassen, som ikke bare støtter flyplassens drift, men også bidrar til å skape en attraktiv og bærekraftig region.
– Flyplassene er et sentralt knutepunkt og kan bli et globalt springbrett, så hvorfor ikke benytte mulighetene til å løfte næringsvirksomhet og infrastruktur i regionen? Det innebærer utrolige muligheter for økonomisk vekst, infrastrukturforbedringer, tilgjengelighet og tilknytning, turisme og handel og boligutvikling, sier prosjektleder Håkon Iversen i LINK Arkitektur.
– Ikke på bekostning av dyrket mark eller skog
– Det er imidlertid essensielt å sørge for at utviklingen skjer på en bærekraftig måte, med tanke på miljøpåvirkning, sosiale konsekvenser og behovet for å ivareta lokale interesser og kultur, sier Iversen.
– Hvor på Gardermoen er dette tenkt å ligge, og er det snakk om å ta av dyrket mark eller skog for å realisere det, eller er det kun snakk om ny bruk av arealer flyplassen allerede disponerer?
– Området ligger øst for flyplassen, det som i dag heter Gardermoen Næringspark. Området er regulert for dette formålet, og ny utvikling i området går ikke på bekostning av dyrket mark eller skog. Jeg vil heller si at slik konseptet er definert – som en grønn korridor – så ønsker vi å fremheve disse kvalitetene og styrke koblingen mellom Råholt i nord og Jessheim i sør, sier Iversen til Arkitektur.
Prosjektleder i LINK Arkitektur, Håkon Iversen, mener det er essensielt at utviklingen foregår på en bærekraftig måte.
Foto: Hundven Clements Photography– Går mot elektrifisering av fly
– Hvordan jobber man med støy- og forurensningsproblematikk når man tegner noe som vil komme til å ligge så tett på en stor flyplass? Forutsetter slike planer en elektrifisering av flytrafikken?
– Som alle andre planer i Norge, så forholder også slik utvikling seg til de gjeldende myndighetskravene som foreligger. Slike planer forutsetter ikke elektrifisering av fly. Likevel antas det at utviklingen går mot elektrifisering av fly om noen tiår. Da blir kampen om tilgang til energi sentralt i slike områder, der man får samme problemstilling som Google står overfor i Skien. Det er dårlig tilgang til energi i Gardermo-regionen, så det ligger i kortene at utviklingen framover må bygges til å bli selvforsynt på egen energi, sier Iversen.
Gjennom prosjektet har man utforsket muligheter for fremtidsrettede, bærekraftige og smarte løsninger for nærings- og eiendomsutvikling samt infrastruktur rundt flyplassen, heter det i pressemeldingen. Det er Ullensaker kommune som er prosjekteier og som har satt i gang prosessen, med ønske om samarbeid med relevante aktører i regionen.
Prosjektet har vært delt inn i ulike arbeidspakker som har munnet ut i fire rapporter; «Principles for Successful Airport Cities - Global Lessons for Gardermoen», «Potensial for mer sjømat i flyplassbyen», «Transport og logistikk» og «Gardermoen, innovasjonsdistrikt for fremtidens gods- og personmobilitet». Rapportene er samlet i en sluttrapport som viser til anbefalinger for hvordan området kan utvikles videre.
– Ikke særlig utviklet i Norge
Utvikling av flyplassbyer, Airport Urbanism, henviser til en forskningstradisjon som omhandler et regionalt innovasjonssystem plassert rundt flyplasser.
– Hvor vanlig er det å utvikle flyplassbyer? Har dere hatt internasjonale forbilder her?
– Flyplassbyer bærer i hovedsak sin utvikling og prinsipper fra begrepet «aerotropolis» som internasjonalt er blitt relativt godt forankret som begrep. Det er igjen tilknyttet en relativ ny isme – flyplassurbanisme. I Norge er ikke konseptet nytt, men det er ikke særlig utviklet sett i forhold til internasjonale eksempler. Fremtidens flyplassby slik presentert i dette prosjektet er det nærmeste man kommer internasjonale trender, det til tross for at vi har definert dette som et innovasjonsdistrikt. Det er det en strategisk grunn til, særlig tilknyttet områdets nærings- og industriprofil. Eksempler er blant annet hentet fra Bradfield Airport District i Sydney, Wythenshawe i Manchester og Changi i Singapore, som er min favoritt, sier Iversen.
