Amerikanske myndigheter klager på Snøhetta

Ansatte forventet «norsk» åpenhet

Partner i Snøhetta, Elaine Molinar, skriver i en epost til avisen at «alle avgjørelser knyttet til nedbemanningene var drevet av forretningsmessige hensyn som startet lenge før forsøkene på fagorganisering».  

Avisen beskriver at denne saken inngår i et økende ønske om fagorganisering i amerikansk arbeidsliv, særlig i bransjer hvor ansatte ikke tidligere har hatt tradisjon for å organisere seg. Arkitekter skal særlig ha vært motivert for organisering på grunn av lange arbeidsdager og lave lønninger.

«Mange Snøhetta-ansatte antok at firmaet ville være åpne for en fagforening fordi det hadde ry på seg for å være progressivt og arbeidervennlig», skriver New York Times, og begrunner denne antakelsen i at Snøhetta er et norsk firma, og at Norge er et land med tradisjon for fagorganisering.

Ledelsen skal ha arbeidet mot fagorganisering

I stedet skapte initiativet gnisninger, da de ansatte i 2023 ønsket å tilslutte seg til fagforeningen The International Association of Machinists and Aerospace Workers. Tidligere ansatte beskriver til avisen at ønsket om fagorganisering skapte turbulente interne prosesser, og at representanter fra ledelsen argumenterte mot fagorganisering.

I juli 2023 ble det avholdt en avstemming ved arbeidsplassen som endte med 35 stemmer mot fagorganisering og 29 stemmer for. Kun måneder senere skal ledelsen, med begrunnelse i en forverring av den økonomiske situasjonen, ha avskjediget åtte ansatte som støttet fagorganisering.

Intern epost-korrespondanse avslører at ledelsen kartla de ansattes holdninger til fagorganisering, og at en av lederne mente det nå var opp til dem å innføre «forebyggende tiltak» mot fremtidige forsøk på organisering.

Skal ha forsøkt å bestikke ansatte

Snøhetta skal også, ifølge NLRB, ha forsøkt å dekke til hva som skjedde ved å tilby utbetalinger til vedkommende.

William Haller, en advokat tilknyttet fagforeningen som de ansatte ville tilslutte seg, uttalte i 2023 at han «aldri hadde sett så tydelige bevis på skamløse anti-fagforeningsholdninger».

Ifølge AWU betyr klagen at NLRB etter sin etterforskning mener det er tilstrekkelig bevis mot Snøhetta til at de kan bli dømt i retten for brudd på deler av den amerikanske arbeidsmiljøloven.

Klagen skal nå ut på høring. Fristen er foreløpig ikke satt. Dersom klagen får medhold i retten, vil Snøhetta ifølge AWU måtte utbetale uteblitte lønninger og tilby de åtte ansatte jobben tilbake.

– Å kjempe imot fagorganisering, synes Afag veldig lite om

– Det er veldig uheldig at et norsk selskap, uansett hvor i verden man opererer, ikke anerkjenner retten til å fagorganisere seg, sier Per Christian Opsahl, advokat og generalsekretær i Afag til Arkitektur.

– Når det da i tillegg kan vise seg at dette også kan være et brudd på amerikanske rettsregler, så er det litt underlig at de velger en sånn løsning. I Norge har vi et veldig godt utviklet regelverk knyttet til arbeidsmiljø og rettigheter for ansatte, og sånn er det dessverre ikke overalt. Da kunne man forestilt seg at hvis man ønsket å være et forbilde, så hadde man valgt å ha som en rød tråd i sin policy at man tar med seg disse verdiene også når man etablerer seg i utlandet.

Opsahl understreker at det gjenstår å se utfallet av saken, og at det kan være forhold som ikke er kjent som kan endre på saksbildet, men at man også i amerikansk rett har beskyttelse for å danne fagforening ved arbeidsplassen.

– Å være fagorganisert eller ha mulighet til å være det er i dag en selvfølge i store deler av verden. Så å kjempe imot det, det synes Afag veldig lite om, sier Opsahl.