Aktuelt / Bransje
«Nedre Sem låve er som kinderegget: Vi får kulturminnevern, sirkulær bygging og sosial inkludering i ett prosjekt», sier Doga om en av årets mottakere av Doga-merket for design og arkitektur.
Foto: Holar/Benjamin Alstrup Velure– Årets mottakere viser at god arkitektur er mer enn bare form og funksjon. Her brukes arkitektur aktivt for å møte konkrete samfunnsbehov, styrke fellesskap og redusere ressursbruk. Dette er arkitektur for fremtiden, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (Doga) i en pressemelding.
Tidligere denne uken offentliggjorde Doga mottakerne av Doga-merket Nykommer. Torsdag er også de seks mottakerne av Doga-merket for design og arkitektur klare.
I år er det Kunstsilo, Nedre Sem låve, Furuset hageby, Vollebekk torg, Čoarvemátta og Risenga naturlekeplass som løftes fram. Doga-merket har røtter tilbake til 1960-tallet. Utmerkelsen deles ut til prosjekter som skaper verdier for samfunn, økonomi og miljø. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar, hvor også Jacob-prisen skal deles ut.
– Felles for prosjektene er en sterk forankring i sted, brukere og faktiske behov. Arkitekturen håndterer komplekse utfordringer og gir løsninger som fører til positive og varige ringvirkninger. Samtidig viser mottakerne hvordan vi kan ta sosial og miljømessig bærekraft inn i det vi bygger. Ikke som tillegg, men som selve grunnmuren, sier Hjemdal i pressemeldingen.
Hjemdal mener det er mye å hente på å studere de seks prosjektene nøye, enten man er arkitekt, byggherre eller beslutningstaker.
– En annen ting som prosjektene har felles er at de har høy overføringsverdi. Det er i arbeidsformen disse prosjektene virkelig skiller seg ut. Samskaping og tverrfaglighet har vært selve motoren i utviklingen, og det er nettopp derfor resultatene har så høy kvalitet, sier han.
– Ideene om sirkularitet og bærekraft lever videre
Ved Semsvannet i Asker er en 130 år gammel låve demontert og gjenreist som omsorgsboliger og arbeidssenter. «Nedre Sem låve er som kinderegget: Vi får kulturminnevern, sirkulær bygging og sosial inkludering i ett prosjekt. Prosjektet er et sterkt eksempel på hvordan kommunale behov kan løses med høy arkitektonisk kvalitet innenfor normale budsjettrammer», heter det i Dogas pressemelding.
– Vi er veldig stolte over å ha vært en brikke i gjenoppbyggingen av Nedre Sem låve. Nå som bygget er tatt i bruk, er det veldig inspirerende å se at ideene om sirkularitet og bærekraft lever videre. Byggets brukere fyller uteområdene med egenlagde utemøbler, produserer og selger håndlagde objekter, møblerer rommene med ombruk og bruker materialrester etter byggingen i egne hageprosjekter, sier Else Marie Five Melvær, arkitekt i Holar Arkitekter.
Les mer om Nedre Sem låve her
Les mer om Nedre Sem låve her
Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles, forteller arkitekt Magnus Wåge.
Foto: Alan Williams– En ny, inkluderende storstue
Kunstsilo i Kristiansand har allerede vakt mye oppsikt både i Norge og internasjonalt. «Med Silosalen som åpent, gratis rom, er bygget også en møteplass og et nytt tyngdepunkt i byen. Ombruk av rundt 7000 tonn betong og stål gir betydelige miljøgevinster, samtidig som kunsten får en unik, nesten sakral ramme», skriver Doga.
– Ambisjonen var å skape inkluderende og robuste offentlige rom, samtidig som essensen i Korsmo og Aaslands opprinnelige silodesign måtte bevares og videreutvikles. Vi har forent industriell kulturarv med et toppmoderne kunstmuseum og gitt Kristiansand en ny, inkluderende storstue, forteller Magnus Wåge, grunnlegger av arkitektselskapet Mestres Wåge.
Samlokaliseringen av de samiske institusjonene skal ha styrket både samarbeid, rekruttering og lokalt eierskap.
Foto: Lars Petter Pettersen– En tydelig møteplass
I Kautokeino er Čoarvemátta blitt et nytt felles hjem for det samiske nasjonalteatret Beaivváš Sámi NašunálaTeáhter og Samisk videregående skole og reindriftsskole/Sámi joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla. Arkitektteamet bestående av Snøhetta, 70°N arkitektur og Joar Nango har lagt vekt på at bygget skal ha sterk forankring i samisk kultur, språk og landskap, og dessuten energieffektive løsninger tilpasset arktiske forhold. Samlokaliseringen av de samiske institusjonene skal ha styrket både samarbeid, rekruttering og lokalt eierskap.
– Kautokeino har fått en tydelig møteplass, teateret har fått en velfungerende scene, og stadig flere søker seg til skolen. Mange beskriver et sterkt eierskap til prosjektet, og vårt inntrykk er at dette skaper både faglig utvikling og lokal stolthet, sier prosjektleder og seniorarkitekt Bård Stangnes i Snøhetta.
Les mer om Čoarvemátta her
Les mer om Čoarvemátta her
Allerede seks måneder etter åpningen av Furuset Hageby, melder personalet om nedgang i bruk av beroligende medisiner.
Foto: Adam Mork– Fremmer beboernes livskvalitet
Furuset Hageby i Oslo er et sykehjem for personer med kognitiv svikt organisert som en landsby, med sansehager, fellesfunksjoner og en grønn rundløype på taket. Arkitektur, landskap og teknologi er utviklet samlet for å gi beboerne større frihet innenfor trygge rammer. Effekten merker både beboere og personalet hver eneste dag, melder Doga.
– Allerede seks måneder etter åpningen av Furuset Hageby, melder personalet om nedgang i bruk av beroligende medisiner: et konkret bevis på at frie og trygge rammer fremmer beboernes livskvalitet, sier Johannes Molander Pedersen, partner i NORD Architects.
Over 200 naboer har bidratt i utviklingen av Vollebekk torg.
Foto: Studio Oslo Landskapsarkitekter– Mest stolte av at torget faktisk brukes
På Vollebekk i Oslo er en tidligere industritomt blitt nabolagstorg, bygget nesten utelukkende av gjenbrukte materialer. «Prosjektet viser hvordan sirkularitet kan drive formgivingen fremover, og at bærekraftige løsninger kan gi sterk stedstilknytning og et levende hverdagsrom for lokalmiljøet», skriver Doga. Over 200 naboer har bidratt i utviklingen av torget, som i dag fungerer som et aktivt samlingspunkt for bydelen.
– Det vi er mest stolte av er at torget faktisk brukes – til hverdagslek, spontane møter og store fellesarrangementer. Samtidig viser prosjektet at man kan bruke omtrent samme budsjett som et tradisjonelt byrom, men la pengene gå til lokale aktører, nye samarbeid og kompetanse i stedet for avfall og transport, forteller Ashely Conn, faglig leder i Studio Oslo Landskapsarkitekter.
Risenga naturlekeplass har allerede inspirert lignende prosjekter andre steder i landet.
Foto: Anna-Julia Granberg– Stadig viktigere med slike arenaer
Risenga naturlekeplass, også i Asker, «utfordrer etablerte sannheter om hvordan en lekeplass skal se ut. Her brukes naturens egne materialer, gjennom en metode der prosjektering og bygging har skjedd i tett samspill mellom landskapsarkitekt, anleggsgartner og sikkerhetskonsulenter. Resultatet er et inkluderende og sanselig lekelandskap som gir rom for utforskende lek. Risenga naturlekeplass har allerede inspirert lignende prosjekter andre steder i landet», skriver Doga.
– Vi ville skape en møteplass som er så var innovativ, attraktiv, og spennende som overhodet mulig. Slik gir vi barn og unge en utendørs arena som trigger deres fysiske, kognitive, motoriske og sosiale evner. Parken har også blitt et populært parkouranlegg for ungdom, og spiller en viktig rolle som sosial møteplass for fri lek og egenorganisert aktivitet. Det blir stadig viktigere med slike arenaer som et motsvar til skjermens totale dominans i de unges liv, sier Ellinor Aas, landskapsarkitekt i Bjørbekk & Lindheim.
